1500 nordmenn dør for tidlig på grunn av dårlig luft– Regjeringen gjør ikke nok for å bedre luften i storbyene

Lørdag skrev ABC Nyheter at storbyene i Europa sliter med luftforurensning.

Langvarig eksponering for svevestøv er så helseskadelig at det er skyld i rundt 458.000 for tidlige dødsfall på ett år i Europa, ifølge ny rapport fra European Environment Agency (EEA). Av disse regner forskerne med at rundt 1500 er nordmenn.

Cristina Guerreiro ved Norsk institutt for luftforskning, som har bidratt til rapporten, mener svevestøv utgjør en betydelig helserisiko i norske storbyer, og hun etterlyser politisk vilje til å ta tak i problemet.

Det samme gjør Norges Astma- og Allergiforbund og Miljøpartiet de grønne.

– At nesten en halv million mennesker i Europa dør for tidlig som følge av luftforurensing er ekstremt dramatisk og bekrefter at vi må gjøre omfattende grep på kort tid, sier Hilde Opoku i Miljøpartiet De Grønne til ABC Nyheter.

Hun mener funnene er et klart bevis på at et mer miljøvennlig samfunn også vil gi store helsegevinster.

Les også: Høyre vil straffe forurensende kjøretøy i Oslo

Vedfyring og veitrafikk

Fint svevestøv er partikler med en diameter mindre enn 2,5 mikrometer, såkalte PM 2,5. Dette regnes som farligere enn grovt svevestøv. Det fine støvet går inn i blodet og utgjør størst helserisiko.

Vedfyring og trafikk er hovedårsakene, ifølge Cristina Guerreiro, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning, som er en av hovedforfatterne bak den nye rapporten. Kalde vintre, med mye vedfyring, gjør at nivået av svevestøv er høyest om vinteren i Norge.

Les også: – 450.000 dør for tidlig

Opoku i Miljøpartiet De Grønne mener det viktigste tiltaket for å løse utfordringene å sette fart på overgangen til nullutslippsbiler. Hun mener det om få år bør være uaktuelt å bruke bensin- og dieselbiler i sentrale strøk.

– Men det er heller ikke nok med en overgang til klimavennlige biler. Biltrafikken må også reduseres kraftig i byområdene for å redusere mengden svevestøv, sier hun.

– Liten politisk vilje

Opoku påpeker at Miljøpartiet De Grønne ikke er motstandere av vedfyring, men tviler likevel ikke på at mye vedfyring, i urbane strøk, på de kaldeste vinterdagene bidrar til at luftkvaliteten blir svært dårlig.

Partiet har ingen ferdig løsning på dette problemet, men Opoku mener at både lokalpolitikere og rikspolitikere har et ansvar for å finne konkrete grep som kan begrense problemet.

– Høyre og Arbeiderpartiet har vist skuffende lite vilje til å gjøre noe med disse utfordringene i store norske byer. Dette blir en viktig sak for Miljøpartiet De Grønne i tiden som kommer, sier hun.

Les også: Kina til kamp mot forurensning

Sendte bekymringsmelding

Heller ikke Norges Astma- og Allergiforbund mener det gjøres nok for å ta tak i problemene med luftforurensning i norske byer.

Kommunikasjonssjef Bo Gleditsch er ikke overrasket over funnene i den nye EEA-rapporten. Han viser til tall fra Nordisk ministerråd som anslår at om lag 9000 mennesker i Norden dør en tidlig død på grunn av luftforurensinger.

Gleditsch etterlyser flere tiltak fra regjering og kommuner og mener også at de ikke gjør nok for å møte forurensningsutfordringene. Han forteller at NAAF tidligere har sendt en bekymringsmelding til ESA, organet som sørger for at land overholder EØS-regelverket.

– Vi valgte å sende bekymringsmeldingen da våre tall viste at den norske befolkningen ble utsatt for et ulovlig høyt nivå av forurensning. Norge brøt forurensningsforskriften, sier han.

ESA konkluderte i 2013 med at Norge faktisk brøt direktivet og ba regjeringen redegjøre for saken. NAAF ble skuffet over regjeringens respons i januar 2014.

– Regjeringen Solberg tok ikke den dårlige luftkvaliteten i norske byer på alvor. De fikk en gyllen mulighet til å rette opp tidligere års forsømmelser fra det offentliges side, og ta et tydelig grep. Den muligheten lot de dessverre gå, sier han.

Les også: ESA: – Farlig høy forurensing i mange norske byer

Eksplosjon av astma og allergi

I tillegg til svevestøv trekker Gleditsch frem NOx-gasser (nitrogenoksid), og særlig NO2 (nitrogendioksid) som en vesentlig helserisiko.

– For høye NO2-utslipp er spesielt relatert til bruk av dieselbiler. Gassen er skadelig for luftveiene og kan på lang sikt gi sykdommer som astma og KOLS, men også hjerte- og karsykdommer, sier han til ABC Nyheter.

I tillegg forsterker gassen symptomer hos mennesker som allerede har overfølsomhetssykdommer som astma, forklarer han.

I dag lider 1,5 millioner mennesker i Norge av astma, allergi eller andre overfølsomhetssykdommer. Dette er et tall som har økt betraktelig de seneste årene blant annet på grunn av luftforurensning, overdreven bruk av unødvendige kjemikaler i hverdagsprodukter og dårlige inneklima.

– Hatt problemer i mange år

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sier arbeidet med å sikre god lokal luftkvalitet er høyt prioritert av regjeringen. Hun understreker at de står overfor en utfordrende problemstilling.

– Vi har i mange år hatt problemer med overskridelser av grenseverdiene for lokal luftkvalitet i norske byer, sier Sundtoft til ABC Nyheter i en epost.

– Generelt har vi sett en nedadgående trend i luftforurensningen de senere årene. Likevel har det vært overskridelser av grenseverdiene for både svevestøv (PM10) og NO2 i de største byene, også i denne perioden, forsetter hun.

Miljøministeren viser til at ESA har åpnet en sak mot Norge for brudd på luftkvalitetsdirektivet, og forteller at Norge ikke er alene om denne problemstillingen; Europakommisjonen innledet i januar 2013 sak mot 17 EU-land.

– Som vi har redegjort for i et brev til ESA, følger Miljødirektoratet opp arbeidet med tiltaksutredninger tettere, og det er blant annet utarbeidet veiledning til kommunene, sier ministeren.

– Kommunene har ansvar

Miljøministeren forklarer at lokal luftkvalitet er regulert i forurensningsforskriften, hvor det er satt grenseverdier for blant annet svevestøv og nitrogendioksid. Disse grenseverdiene er juridisk bindende, og kommunen har fått ansvar for å sørge for at det iverksettes tiltak som sikrer at kravene overholdes. De som eier anlegg, har også et selvstendig ansvar for å iverksette tiltak.

– Flere kommuner allerede har iverksatt en rekke tiltak, men noen har etterlyst ytterligere og mer målrettede virkemidler. Regjeringen har derfor iverksatt utredninger for å vurdere behovet for ytterligere virkemidler for å nå direktivets grenseverdier, sier hun.

Sundtoft viser til at det i tillegg er satt nasjonale mål for arbeidet med lokal luft. Hun forteller at disse målene er strengere enn grenseverdiene og skal vise myndighetenes ambisjonsnivå på dette området over tid.

For å få bedre oversikt over både utslipp og effekter knyttet til lokal luftforurensning, er Miljødirektoratet i samarbeid med Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet i gang med å etablere et nasjonalt beregningsverktøy for lokal luft, forklarer hun.

– Dette vil kunne forenkle kommunenes arbeid med lokal luftkvalitet, og bidra til å sikre at målrettede tiltak iverksettes, sier miljøminister Tine Sundtoft til ABC Nyheter.