Ikke nok fiskefôr i verden lenger:

Den norske oppdrettslaksen er blitt vegetarianer

FÅR STADIG MINDRE FISK: Norsk oppdrettslaks fikk 15 prosent mindre fisk å spise fra 2010-2012. Dermed forsvant en tredjedel av Omega 3-fettsyrene i fisken på to år. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
FÅR STADIG MINDRE FISK: Norsk oppdrettslaks fikk 15 prosent mindre fisk å spise fra 2010-2012. Dermed forsvant en tredjedel av Omega 3-fettsyrene i fisken på to år. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Oppdrettslaks lever nå av 70 prosent planteråstoffer i fôret. Idet fiskeriminister Elisabeth Aspaker varsler en femdobling av oppdrettsproduksjonen, er det ikke lenger nok fisk i verdenshavene til å fôre laksen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vil flerdoble norsk lakesoppdrett

Vil ha vekst: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) varsler en stortingsmelding om økt produksjon av oppdrettslaks og -ørrett innenfor bærekraftige rammer. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt ut et omfattende høringsnotat som forberedelse, med frist for innspill 10. januar 2015.

Størst fra før: Norge produserte i 2013 60 prosent av verdens atlantiske laks, og er verdens største eksportør, fulgt av Chile. I 2013 eksporterte Norge ca. 1 million tonn laks til en verdi av 42 milliarder kroner.

Hvordan vokse? Hvordan man skal skaffe fôr nok til enda mer oppdrettsproduksjon, miljøforholdene rundt anleggene, fiskesykdommer og spredning av lakselus til de hardt pressede stammene av vill laks, er blant temaene som må behandles.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) varsler en stortingsmelding om å flerdoble produksjonen av oppdrettslaks i Norge, som fra før er verdens største produsent.

– Vi har prognoser om femdobling av laksenæringa. Dit kommer vi ikke uten en strategi. Fôret må være basert på bærekraftige råvarer, sikre at fisken bli robust og frisk og bli sunn menneskemat, sier Aspaker.

Strategien legges idet en rapport fra forskningsinstituttet NOFIMA viser at det ikke er mer fisk å hente i verdenshavene til å fôre en voksende oppdrettsnæring med.

Det kom fram da Aspaker tidligere denne uka inviterte forskere og Norges største produsenter av fiskefôr til å diskutere hva regjeringen må legge inn i stortingsmeldingen hun vil legge fram før påske 2015.

– Et prioritert forskningsområde i 2015 blir hvilke plantevernmidler og mengder av reststoffer vi kan godta. Og: Produksjonen av råvarer til laksefôr skal ikke føre til avskoging, legger Aspaker til.

Det siste skyldes at soya har blitt viktigste ingrediens i laksens meny.

Dermed er bruken av sprøytemidler i latinamerikansk landbruk blitt et tema for en norsk fiskeriministers planer for oppdrettsnæringa.

Les også: Norge pådriver for å tillate mer gift i laksefôr

Bare 28,2 prosent fisk på menyen

Bakgrunnen for bekymringen er at verdenshavene begynner å bli støvsugd for industrifisk som kan brukes som fôr i en voksende oppdrettsnæring.

Så nå tyr man til soya, hvete og solsikke for å fôre opp den norske laksen, kom det fram på møtet.

  • Bare 28,2 prosent av innholdet i norsk laksefôr i 2013 stammer fra sjøen, ifølge en rapport fra forskningsinstituttet NOFIMA.
  • Mer plantefôr, et ras i innholdet av Omega 3-fettsyrer i vegetar-laksen, genmodifisering, alger og insektspulver var blant stikkordene på møtet om strategien for femdobling av norsk lakseoppdrett.

– I 2013 stammet 70 prosent av ingrediensene i laksefôret fra landbruk, planteprotein, planteolje. 61,8 prosent av dette er soya, 16,8 hvete, 11,0 solsikke, fortalte forskningssjef Mari Moren ved NOFIMA på møtet.

Bare fra 2010 til 2012 ble bruken av fiskeråvarer, marine ressurser, redusert med hele 15 prosent.

– Andelen fiskemel og fiskeolje vil fortsette å reduseres. Vi har et potensial i makroalger, fermenteringer, matavfall, insektsmel, landdyr-protein og GMO-planter, sier Moren.

Les også: Varmere hav dreper matlysta til laksen

Soya langveisfra blir laks her

MULIGHETER: Fiskeavfall fra havfiskeflåten og insektspulver kan gi laksefôr, mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Foto: Thomas Vermes.MULIGHETER: Fiskeavfall fra havfiskeflåten og insektspulver kan gi laksefôr, mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Foto: Thomas Vermes.

– 90 prosent av planteråvarene er importert og delvis langveisfra, legger Moren til om det dominerende innholdet i norsk laksefôr.

Også det lille som er igjen av fisk på menyen for norsk oppdrettslaks, kommer stadig mer langveisfra.

I 2010 stammet 52 prosent av fiskeoljen og 47 prosent av fiskemelet som ble brukt i fôret, fra Nord-Atlanteren. Bare to år etter var andelen kortreist fiskeolje og -mel sunket til henholdsvis 29 og 35 prosent.

I 2012 ble det slaktet 1,27 millioner tonn laks i Norge. Til dette gikk det i alt med 1,63 millioner tonn fôr, viser opplysninger NOFIMA har innhentet hos de tre dominerende fôrselskapene BioMar, Ewos og Skretting.

Det betyr langtransport av store mengder råvarer inn til norsk lakseproduksjon, en miljøbelastning også fiskeriminister Aspaker nevnte som moment i strategien for bærekraftig vekst.

Selv har statsråden en ide til hvor man kan hente mer fiskeråstoff fra:

– Vi er for dårlige til å utnytte sloget og avskjæret som havfiskeflåten ikke tar med til land, men kaster, sier hun til ABC Nyheter.

Ifølge en SINTEF-rapport i 2013 ble 226.000 tonn av dette ikke utnyttet.

Aspaker ser det også som naturlig å utvikle insektsmel som proteinkilde.

– Det bør være den naturligste sak av verden. Tenk bare på fluefiskeren, sier Aspaker.

Mye mindre Omega 3-fettsyrer

Noe av det sunne vi forbinder med laksemåltidene vi inntar, er de velkjente Omega 3-fettsyrene.

Men innholdet av disse stoffene raser i stor fart i og med at laksen mer ernærer seg på brasilianske åkre enn på småfisk i havet.

På bare to år, fra 2010 til 2012, ble innholdet av Omega 3-fettsyrer i laksfileten du spiser, redusert fra 2,1 til 1,4 prosent.

Men det er fortsatt mer enn nok, påpeker NOFIMA i sin rapport. EUs mattilsynsorgan EFSA anbefaler et inntak av 0,25 gram Omega 3-fettsyrer for å motvirke hjerte- og karsykdommer. I 2012 inneholdt norsk laks fortsatt 1,36 gram per 100 gram filet.

På sikt ser næringa det også som mulig, hvis forbrukerne aksepterer det, å bruke planter som er genmodifisert for å utvikle Omega 3.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus