Mye rå kyllingfilet inneholder antibiotikaresistente bakterier. Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Sju av ti kyllingfileter har resistente bakterier
Mattilsynet har funnet antibiotikaresistente bakterier i omtrent 70 prosent av undersøkte kyllingfileter. Tilsynet understreker at det likevel ikke er farlig å spise kylling.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om kinoloner:
* Kinoloner er en type antibiotika som anses som kritisk viktige i bekjempelsen av bakterier.
* Kinoloner skal fortrinnsvis brukes bare til behandling av infeksjoner hos mennesker.
* I fjærkre og fjærkrekjøtt er det nå høy forekomst av bakterier som er motstandsdyktige mot kinoloner.
* Bakteriene skilles ut med avføring og smitter også gjennom inntak av forurenset vann, fôr eller mat.
* Som regel gir ikke kinolonresistens sykdom hos dyr. Mennesker kan være bærere av kinolonresistent E. coli uten at det fører til sykdom.
(Kilde: Veterinærinstituttet, Oslo universitetssykehus)– Det er et høyt tall, og jeg forstår at mange er bekymret for å spise kylling, men det er ikke farlig. God kjøkkenhygiene beskytter mot uønskede bakterier, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet.
Hun understreker at alt fjærfekjøtt må gjennomstekes før det spises. Bakteriene dør når kjøttet varmebehandles.
Les også: Forbrukerne får regningen for dyrere kylling
Stabil forekomst
Tilsynet offentliggjorde onsdag foreløpige tall fra sitt overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mat. Omtrent sju av ti undersøkte kyllingfileter inneholder kinolonresistente e.coli-bakterier.
Kinoloner er en type antibiotika som brukes til behandling av infeksjoner hos mennesker. De resistente bakteriene har blitt motstandsdyktige mot denne typen antibiotika. I verste fall kan det føre til at kinoloner ikke kan brukes for å bekjempe alvorlig sykdom hos mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er ikke kjent hvordan disse bakteriene har kommet inn i norsk kylling.
– Det er viktig å finne kilden til disse bakteriene, sier Landsverk.
På grunn av nye målemetoder er det vanskelig å slå fast om det er en reell økning i forekomsten av resistente bakterier. Mattilsynet mener at mengden antakelig har vært stabil siden de begynte å overvåke resistens i fjærfekjøtt i 2000.
Les også: Kyllingssalget faller- Listhaug lover mer forskning
Forskning
Mattilsynet mener det er behov for mer forskning og kunnskap både for å finne kilden til bakteriene og for å finne ut hvilken betydning slike bakterier har for folks helse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi kjenner ikke til at folk har blitt syke av disse bakteriene. Vi må få nødvendig kunnskap før vi bestemmer oss for hvilke tiltak vi skal iverksette, sier tilsynsdirektøren.
Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har i statsbudsjettet for neste år varslet en opptrapping av innsatsen mot antibiotikaresistente bakterier, blant annet ved at forskning på antibiotikaresistens blir et prioritert område.
Hun sa i begynnelsen av desember at det til tross for funn av slike bakterier i norsk kylling, er en dårlig idé å slakte den kyllingen som er smittet, ettersom Norge da må importere kjøtt fra utlandet som kan ha flere antibiotikaresistente bakterier i seg.
