Meny

Bonde (53) kan slippe straff fordi Mattilsynet nekter ham dyrehold

Da Mattilsynet kom på inspeksjon fant de avmagrede og døde dyr om hverandre. «Det som møtte oss foran inngangen til sauefjøset var en kalv som lå i halmen. Da den reiste seg så vi en død kalv bak den», heter det i Mattilsynets rapport ved dette bildet. Foto: Mattilsynet

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden Mattilsynet allerede har tatt fra ham dyrene, kan en hedmarksbonde bli frifunnet for dyremishandling. – Det vil være brudd på menneskerettighetene, mener forsvareren.
Dette avdekket Mattilsynet

Før de uanmeldte inspeksjonene i 2013 hadde Mattilsynet, dyrevernnemnd og politiet allerede vært involvert flere ganger.

I 2011 meldte bonden at 55 kyr var solgt til en annen gård, men disse ble aldri flyttet. Han hadde derfor ikke liggeplass for alle storfe.

Våren 2013 ble et kjøp av dyr fra gården hevet fordi dyrene var underutviklede og hårløse på store deler av kroppen.

I april 2013 avdekket Mattilsynet at dyrene ikke hadde fri tilgang på vann. Dyrene som gikk ute måtte ligge i gjørme eller på kvister.

Først da Mattilsynet og politi sterkt oppfordret eieren til å gi dyrene vann, fikk de dette.

«Dyrene var urolige og desperat tørste».

«Et lam på ca 5 kg lå dødt inne blant sauene. Dyreeier ga ingen synlige inntrykk av noe unormalt ved det. Lammet ble ikke fjernet», skriver Mattilsynet.

På en oppfølgerinspeksjon fire dager etter var det flyttet utenfor bingen, men fremdeles i fjøset.

Inspektørene vant også døde storfe, mens det ikke er meldt et eneste dyr avlivet eller selvdødt siden 2005.

De skriver: «Døde dyr fjernes ikke fra flokken. De andre kan stadig se og lukte dyret som er dødt. De ser i tillegg rovdyr spise på artsfrenden».

Mattilsynet mener storfe ute ikke fikk nok mat, og skriver at «i denne flokken virket det som de hadde gitt opp».

«Det er en stor lidelse for hvert enkelt dyr ... å leve i dette dyreholdet», oppsummeres det i en rapport.

Det er i tillegg sådd tvil om bondens tapstall for sau på beite. I 2011 ble det f.eks. registrert et tap på 34,2 prosent.

Kilde: Mattilsynets rapport 13.05.2013

Det kan synes paradoksalt, men nettopp fordi Mattilsynet mener 53-åringens drift er uforsvarlig kan bonden slippe straff.

Mattilsynet har allerede sendt alle de avmagrede dyrene til slakteriet, men har også ilagt ham et forbud mot å drive med og eie dyr «inntil videre».

Det siste mener forsvareren er en form for straff, og at det derfor vil stride mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) å også idømme han straff i en domstol.

– Det vil være en dobbeltstraff i strid med EMK, mener bondens forsvarer Gunnar K. Hagen, som viser til at Høyesterett allerede har kommet til lignende konklusjon i saker om tilleggsskatt.

Les også: Mattilsynet fant 34 hunder i privatbolig

– Ingen straff å miste dyra

– Mattilsynet har fratatt han retten til å eie og drive med dyr «inntil videre». Han mister levebrødet han har levd av siden 1977. Det er veldig inngripende, sier advokat Hagen til ABC Nyheter.

– Det er ingen straff, sier derimot aktor i saken, politiadvokat Wigdis Hjalmersen, til ABC Nyheter.

Hun mener Mattilsynets vedtak om driftsforbud er en «sanksjon» som gjelder fremtidig beskyttelse av dyra og at det heller ikke er en menneskerett å drive med dyr.

Det var i forrige uke at Glåmdal tingrett startet straffesaksbehandlingen av saken mot den 53 år gamle bonden.

Les også: Ungdommer steinet katten Busan til døde

– Hårreisende behandling

Det var først dagen før tingrettens behandling av saken, at partene ble klar over at Mattilsynet allerede hadde ilagt den tiltalte et ikke tidsavgrenset driftsforbud.

– En hårreisende saksbehandling og dårlig kommunikasjon mellom Mattilsynet og politiet, sier forsvareren Gunnar K. Hagen.

Han ble først klar over forbudet kvelden før saken startet.

Aktor innrømmer også at hun først ble klar over dette dagen før da hun selv kontaktet Mattilsynet:

– Det var overraskende at vi ikke hadde fått vite om det, sier Hjalmersen som legger til at Mattilsynet nok så på dette som et tiltak for å beskytte dyr og ikke for å straffe bonden.

Fare for gjentagelse

Distriktssjef Siv Jorunn Nordlund ved Mattilsynet i Øst-Hedmark sier at bonden ble anmeldt til politiet sommeren 2013 etter at de hadde avdekket alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.

– Her var det alvorlig fare for gjentagelse, så derfor vurderte Mattilsynet det slik at det var grunnlag for aktivitetsnekt, sier Nordlund.

Hun mener dette ble ilagt fordi man antok at det ville ta lang tid før saken kom for retten, og at driftsforbudet bare skulle gjelde frem til en dom ble klar.

– Det er formidlet fra Mattilsynet, sier distriktssjefen.

Kan bli anket

Men etter at spørsmålet om dobbeltstraff overraskende kom opp, bestemte retten seg for å utsette sluttbehandlingen til onsdag denne uken.

Da starter en ekstrarunde i saken.

Ender det med en frifinnelse, så er aktor klar for en ny rettslig runde.

– Ja, da bør vi vurdere å anke. Dette er et prinsipielt spørsmål som bør tas videre, sier hun.

Blir bonden dømt, er et sivilt søksmål hans eneste mulighet. Men det vil eventuelt bli dyrt.

– Det vil være kjempedyrt, så det må vi vurdere nøye. Men for folk som mister levebrødet, så er denne muligheten nesten illusorisk, sier forsvarer Gunnar K. Hagen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus