Bokhari: – Malala kan lokke fram jentestemmer

– Jeg håper og tror at med Malalas arbeid vil andre jenter komme fram. Kanskje trenger vi et symbol som Malala internasjonalt, men jeg tror det også er viktig å få fram de lokale stemmene, sier Bokhari til NTB.

Sammen med broren Amar har hun arvet sin fars verk, to filleryefabrikker og en skole i Pakistan. Skolen ligger i Punjab, naboprovinsen til Khyber Pakthunkwa, der Malala Yousafzai hevet stemmen for å få mulighet til gå på skolen – og hvor hun ble skutt.

Den unge pakistaneren overlevde angrepet, og 10. desember kommer hun til Oslo for å ta imot Nobels fredspris sammen den indiske barnerettsforkjemperen Kailash Satyarthi.

Les også: Malalas bønn om forsoning blir ikke hørt

Paralleller

Bokharis skole ble startet i 1996. Den gir fabrikkarbeidernes barn grunnskoleutdanning. Jentene får fortsette helt til videregående.

Statssekretæren som vokste opp på Lillehammer understreker at for faren gikk retten til utdanning og arbeidernes rettigheter hånd i hånd. Hun ser derfor klare paralleller mellom hans visjon og årets fredspristildeling, som også går til indiske Kailash Satyarthis kamp mot barneslaveri.

– Mange av jentene er de første i sin familie noensinne som får utdannelse, sier Bokhari stolt, og forteller at mange av jentene nå er blitt leger og lærere, og at kvinnene er blitt en del av samfunnet på annen måte enn før.

Les også: Laila Bokhari blir statssekretær for Solberg

Konservativ motstand

Men også her, utenfor storbyen Faisalabad, må jenter «gå gjennom stormen» for å få utdannelse. De får trusler og det kastes syre på dem.

– Selv om det ikke er Taliban der, er det andre konservative krefter, sier Bokhari.

Årsaken til motstanden er at kunnskap blir sett på som en trussel, mener Bokhari. Det er frykt for at jenta skal bli «vestliggjort» og opprørsk og miste sin verdi som potensiell kone.

Bokhari forteller om elever i 15-16-årsalderen som får beskjed av foreldrene om å slutte på skolen for å gifte seg. Da hjelper hun dem gjerne med argumenter for å fullføre skolen først: At de kan bidra til familieøkonomien, og hjelpe slektninger som ikke kan lese og skrive.

Et vestlig prosjekt?

Bokhari medgir at Malala er kontroversiell i Pakistan. Noen anklager henne tilmed for å være amerikansk agent.

Vel så viktig som Malala, er imidlertid de andre unge kvinnene som kan vise lokalsamfunnet hva de og familiene deres har fått til med skolegang, påpeker Bokhari. Det kan kanskje også motvirke forestillingen om at skolene, og spesielt jenteskoler, er et vestlig prosjekt.

Bokhari mener det er viktig å vinne tilbake historien – ikke akseptere konservative muslimers versjon som en sannhet.

– Det første ordet i Koranen er «iqra» – «les». Noen av de flotteste og eldste universitetene i verden lå i muslimske land. Det må også fram for å motarbeide slike påstander, sier Bokhari.