– Vesten har skylden for katastrofen i Ukraina

Russlands president Vladimir Putin har havnet på kollisjonskurs med Vesten på grunn av konflikten i Ukraina. Det er Vestens skyld, mener hans tidligere rådgiver Sergej Karaganov. Foto: Sergej Karpukhin / Reuters / NTB scanpix.
Russlands president Vladimir Putin har havnet på kollisjonskurs med Vesten på grunn av konflikten i Ukraina. Det er Vestens skyld, mener hans tidligere rådgiver Sergej Karaganov. Foto: Sergej Karpukhin / Reuters / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tragedien i Ukraina skyldes NATOs utvidelse og Vestens totalt mislykkede politikk de siste to tiårene, mener den tidligere Putin-rådgiveren Sergej Karaganov.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er ansvarlige bare fordi vi ikke viste fram jernneven tidligere, sier statsviteren som i årene 2001-2013 var utenrikspolitisk rådgiver for presidentene Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev.

På NUPIs årlige Russland-konferanse fredag kom han med en russisk versjon av krisen i Ukraina og konflikten mellom øst og vest.

Karaganov mener Vesten må innse at man har ført en totalt feilslått politikk overfor Russland, man må skrinlegge alle planer om NATO-utvidelser og droppe kravet om at Russland skal gi fra seg Krim.

– Det kommer uansett aldri til å skje. Det handler også om å forstå at NATO aldri mer må utvides. Dermed må Vesten erkjenne overfor seg selv at den vestlige politikken har vært en katastrofe. I Russland vet vi dette, sier han med et smil til NTB.

Les også: Putin: – Krim er like hellig for Russland som Jerusalem er for jøder

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

NATO-utvidelser

Krisen i Ukraina har skapt en isfront og en spiral av økonomiske straffetiltak mellom Russland og Vesten. Karaganov mener årsaken til dagens krise er å finne på 1990-tallet, da Vesten slik han ser det utnyttet Russlands svakhet.

– Vi skulle aldri skrevet under på grunnakten med NATO i 1997. Den rettferdiggjorde i praksis NATOs utvidelse og førte til denne krigen, sier Karaganov.

I avtalen han viser til, slås det blant annet fast at NATO ikke skal ha baser i Russlands naboland.

NATO innlemmet etter jernteppets fall ikke bare Sovjetunionens tidligere satellittstater som Polen og Romania, men også de tidligere sovjetrepublikkene i Baltikum.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det russiske folkets holdning er at en videre utvidelse av den vestlige interessesfæren er helt utålelig, slo professor Karaganov fast i sitt foredrag.

Les også: Putin legger omstridt oljeledning på is

Artikkelen fortsetter under annonsen

En vekker

De siste dagene og ukene har den russiske økonomien kommet under kraftig krysspress fra vestlige sanksjoner, kapitalflukt, sterkt fallende oljepris og en rubel i fritt fall.

Karaganov mener stagnasjonen i økonomien har vært kjent lenge og at dagens mer akutte situasjon er en mulighet til å sette i verk reformer som for lengst burde vært gjennomført.

– Uten reformer er vi fortapt. Men det har vi vært mange ganger før, sier Karaganov.

Han viser til at økonomien i Sovjetunionen og senere Russland både på 1970-, 1980- og 1990-tallet var i store vanskeligheter.

– Nå er det i det minste en økende forståelse av at mange ting nå må endres, sier han, og viser til at den høye oljeprisen det siste tiåret har hindret økonomiske reformer i Russland.

Les også: Total krise for den russiske økonomien

– Må ta til fornuftig

Ukraina-krisen beskrives helt ulikt av vestlige og russiske ledere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge vestlige ledere bryter Russland folkeretten i Ukraina, overser inngåtte avtaler og endrer Europas grenser med militærmakt. Fra et russisk synspunkt er landets handlinger i Ukraina legitime og overtakelsen av Krim folkerettslig grei.

Så hvor går veien ut av misforståelsene og dødvanne? Gjennom samtaler og bredt engasjement, ikke gjennom sanksjoner, mener Karaganov.

– For det første må vi snakke sammen, og vi må lytte til hverandre. De siste 20 årene har ikke folk hørt på hverandre, sier han.

– Vi må ta til fornuften og finne en løsning, understreker statsviteren.

Les også: Russland forventer resesjon i 2015