Meny

Rubelen falt mens Putin refset Vesten i viktig tale

Russlands president Vladimir Putin rettet skytset mot vestlige land i sin årlige tale til den russiske nasjonalforsamlingen. (Foto: Aleksander Nemenov / Reuters / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens president Vladimir Putin brukte sin årlige tale til å refse Vesten og forsvare Russlands kurs i Ukraina-konflikten, fortsatte rubelen å falle.

Tilsynelatende full av selvtillit slo Putin fast at Russland aldri vil la seg presse til isolasjon av vestlige land, som han mener forsøker å undergrave russisk økonomi med sanksjoner fordi Russland er blitt for sterkt.

– Hver gang noen mener at Russland er blitt for sterkt og for selvstendig, brukes disse verktøyene med det samme, framholdt Putin da han talte til politikere og viktige samfunnsledere om rikets tilstand torsdag.

Han kalte utviklingen sørøst i Ukraina en tragedie og framholdt at Russland aksepterer nabolandet som et «broderland». Vesten har håndtert krisen med «ren kynisme», framholdt han.

– Det er godt kjent at Russland ikke bare støttet Ukrainas, men også andre tidligere Sovjetrepublikkers ambisjoner om å bli uavhengige stater, sa Putin.

Men presidenten ga også et standhaftig forsvar for Russlands annektering av Krim-halvøya tidligere i år, som han hevder var helt i tråd med folkeretten.

– Krim er like hellig for Russland som Tempelhøyden i Jerusalem er for jøder, sa han.

Les også: Putin legger omstridt oljeledning på is

Hyllet folket

Putin startet talen med å hylle det russiske folk, som han mener har æren for å ha gjort Russland til et sterkt land.

Deretter anklaget han andre land for å ønske at Russland går i oppløsning på «samme vis som Jugoslavia».

– Det er ingen tvil om at de ville ha elsket å oppleve Jugoslavia-scenarioet med sammenbrudd og oppløsning for oss, med de tragiske konsekvensene det ville hatt for det russiske folk. Dette har ikke skjedd, vi lot det ikke skje, framholdt Putin.

I talen rettet han skarp kritikk mot USAs planer om å bygge et rakettskjold i Europa, og insisterte på at Russland fortsatt ønsker et samarbeid vestover.

– Vi vil aldri følge en kurs som fører til selvisolering, fremmedfrykt, mistanke og jakt på fiender. Alt dette er et tegn på svakhet, mens vi er sterke og har selvtillit, understreket han og avviste at Russland lar seg tvinge til noe som helst.

Les også: Total krise for den russiske økonomien

Sanksjoner rammer hardt

Putin var på forhånd ventet å bruke store deler av talen til å snakke om landets økonomi, som nå strever i motbakke på grunn av fallende oljepriser og de vestlige sanksjonene i forbindelse med Ukraina-konflikten

– Sanksjonene er ødeleggende for alle land, fastslo Putin før han la til at de også kan komme til å stimulere russisk økonomi.

Han oppfordret investorer som har flyttet pengene sine ut av Russland, til å vende tilbake og lovet dem «amnesti», noe som i praksis trolig betyr skattelettelser.

Den russiske rubelen har falt med en tredel hittil i år, og fallet fortsatte mens Putin sto på talerstolen.

Putins popularitet på hjemmebane er fortsatt skyhøy, og det har ikke vært en eneste stor protest i forbindelse med den økonomiske krisen. Likevel mener eksperter at han i lengden ikke vil kunne avlede oppmerksomheten om landets problemer ved å spille på patriotisme.

Les mer: Russland forventer resesjon i 2015
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus