Oslo-elever best på de nasjonale prøvene

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer å bruke resultatene av de nasjonale prøvene til å rangere skoler. Her med penn i øret på et møte om skrive- og lesevansker. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer å bruke resultatene av de nasjonale prøvene til å rangere skoler. Her med penn i øret på et møte om skrive- og lesevansker. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Elevene i Oslo og Akershus er flinkest i landet i matte, lesing og engelsk, viser resultatene fra de nasjonale prøvene. Finnmarks-elevene kommer dårligst ut.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Resultatet fra nasjonale prøvene:
  • I 2014 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er 50 skalapoeng.
  • Guttene presterer noe bedre enn jentene i regning, mens jentene presterer noe bedre i lesing. I engelsk presterer guttene og jentene likt.
  • Det dominerende bildet er at det ikke er så store forskjeller mellom fylkene. Med noen få unntak ligger de fleste fylkene tett opptil det nasjonale snittet.
  • Få av de største kommunene presterer under snittet.
  • Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk.
  • I Oslo, Aust-Agder og Troms ble over fire prosent av elevene fritatt fra nasjonale prøver i lesing, mens i Akershus og Sør-Trøndelag ble kun 1,5 prosent av elevene fritatt.
  • Sammenlignet med fjorårets tall, går fritaksandelen opp i syv av fylkene. Den går mest opp i Aust-Agder, med 1,4 prosentpoeng.

(Kilde: Utdanningsdirektoratet)

Oslo er fylket som kommer best ut i alle fag i både åttende og niendeklasse, med et snitt på 53 i alle fag. Det nasjonale snittet er satt til 50.

– Det er enda bedre enn vi kunne håpe på. Det er utrolig hyggelig å se. Det viser med all tydelighet at den innsatsen som gjøres i osloskolen, bringer resultater for elevene, sier skolebyråd Anniken Hauglie (H) til NTB.

Resultatene som ble offentliggjort tirsdag, viser at elever i mange av de største kommunene presterer over snittet.

Elevene i Finnmark kom dårligst ut av prøvene med et snitt på 48 i engelsk, 48 i lesing og 47 i matematikk.

De aller fleste skoler i landet ligger rundt det nasjonale snittet på 50 poeng.

– Uheldig med offentlige resultater

For første gang er resultatene offentlige. Tidligere har man måttet søke innsyn. Aps Christian Tynning Bjørnø mener det er en uheldig utvikling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke først og fremst rangeringen som bør få mer fokus i skolen. Vi må heller fokusere på lærernes tid og muligheter til å hjelpe elevene i å nå sine mål, sier han til NTB.

Bjørnø mener regjeringen legger opp til at det etableres et uheldig konkurransemarked i skolen.

– Jeg mener at Høyre med dette legger til rette for at vi får en skolesektor i Norge som er delt inn i A og B-skoler. Det er en utvikling jeg er sterkt imot, sier han.

Kunnskapsministeren advarer

Resultatene er tilgjengelig ned på nivå for den enkelte skole, men nettstedet skoleporten legger ikke til rette for sammenligning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer mot å bruke resultatene til å lage nasjonale rangeringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det å lage nasjonale rangeringer basert på resultatene, gir lite mening. Poenget er at dette skal brukes av den enkelte skole og kommune for at de skal kunne forbedre seg og gi elevene et enda bedre skoletilbud, sier Røe Isaksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener det nye oppsettet vil gjøre det lettere å kartlegge elevenes kunnskapsnivå.

– Det er en årsak til at 30 prosent av elevene ikke fullfører videregående opplæring innen fem år. En viktig grunn til det, er at de går ut av grunnskolen uten de grunnleggende faglige ferdighetene de trenger. Riktig bruk av resultatene på nasjonale prøver kan være et bidrag til å sikre mer læring, sier Røe Isaksen.

Fritak

Ifølge Utdanningsdirektoratet gjennomførte 97 prosent av elevene som var i relevant gruppe, de nasjonale prøvene.

Fritak for prøvene er blitt kritisert av flere stemmer i utdanningsmiljøet, som mener de svakeste elevene ikke tar prøvene og at det dermed kun er de flinkeste som vises på statistikken.

– Vi fritar færre elever enn det vi i utgangspunktet har muligheten til fordi vi ønsker at alle skal gjennomføre prøvene, sier skolebyråd Hauglie.

Det har også vært gjenstand for debatt at elever blir «drillet» i prøvene på forhånd, men skolebyråden mener dette ikke har vært et problem for skolene i Oslo.

– Det er ikke negativt å pugge, man må pugge for at ting skal sitte. Men det at man drilles til å takle prøvene, det er jeg ikke enig i, sier hun.