Meny

Hvor ble Utøya-pengene av?

Fylkesmenn nektet å møte Utøya-rammede

SÅ IKKE BEHOV: Fylkesmennene Gunnar Kjønnøy (til venstre) og Svein Ludvigsen så ingen grunn til å møte Utøya-berørte for å snakke om hvordan pengene myntet på dem ble brukt. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fylkesmann Gunnar Kjønnøy i Finnmark godkjente Karasjoks bruk av Utøya-midlene, som de rammede hevder å ha sett lite til. Han og Fylkesmann Svein Ludvigsen i Troms nektet å møte Utøya-rammede.

Fylkesmann Gunnar Kjønnøy i Finnmark viste liten interesse for å granske hvor de statlige midlene til Utøya-berørte i Karasjok kommune er blitt av, da han forrige uke møtte kommuneledelsen.

– Det som var budskapet mitt i Karasjok, er at disse pengene er jo brukt, riktig eller galt. Da er det bedre å sette inn ressursene på å se hva man kan gjøre for ungdommene nå, se hva kommunen i sen ettertid kan gjøre for å kompensere følelsen av manglende oppfølging, sa Kjønnøy til ABC Nyheter.

Nå viser det seg at Kjønnøy og hans daværende fylkesmannskollega Svein Ludvigsen i Troms, heller ikke viste synderlig interesse underveis:

I fjor avslo de et ønske fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene i Troms, Finnmark og Svalbard om et møte.

Det går frem av brevvekslingen ABC Nyheter sitter på.

Det har oppstått store diskusjoner i Karasjok og andre steder, der de berørte føler at kommunen har brukt de øremerkede millionene på annet enn dem.

Les også: – Helt opplagt at vi må se på Utøya-rapport i Karasjok

Ville diskutere behovene

– Å se fremover er én ting, men pengene er jo borte. Det er et merkelig svar fra en som har tilsynsansvar.

Det sier lederen for den nasjonal støttegruppen i Troms og Finnmark, Ingeborg Larssen, til ABC Nyheter.

– Vi sendte brev i fjor til Fylkesmennene og ba om et møte for å fortelle om utfordringene de berørte møter overfor kommunene. Vi fikk til svar at de avslo å møte støttegruppen, forteller hun.

1. oktober 2013 ba støttegruppen om møte med de to Fylkesmennene. De har ansvaret for fordelingen av skjønnsmidlene fra staten til beste for Utøya-berørte. Støttegruppen  skriver i brevet at de ønsker å drøfte på hvilken måte man best kan imøtekomme behov hos de berørte.

Les også: – Arbeiderpartiet burde selv tatt ansvaret for Utøya-ungdommen

– Ikke behov for å møte dere

– Ordningen skal ikke videreføres i 2014, derfor så de ikke behov for å møte oss, sier Larssen oppgitt.

Hun er selv mor til en av de 12 Utøya-ungdommene fra Karasjok. De er svært misfornøyd med mangelen på oppfølging fra kommunens side. Imidlertid har kommunen rapportert til Fylkesmannen i Finnmark hvordan de 2,3 millionene fra staten til formålet, er brukt de første to årene.

Mens familiene ikke mener å ha sett mye til tiltak, har Fylkesmann Gunnar Kjønnøy uten spørsmål eller undersøkelser godtatt kommunens oppstilling.

Da støttegruppen så ba om et møte i fjor, avslo Kjønnøy og Ludvigsen det med følgende begrunnelse:

«Fylkesmannen gjør oppmerksom på at ordningen med skjønnsmidler til psykososial oppfølging i kommunene etter 22. juli ikke er foreslått videreført i Statsbudsjettet for 2014», heter det i svarbrevet datert 18. oktober 2013, ført i pennen av daværende Fylkesmann Svein Ludvigsen på vegne av de to.

«På bakgrunn av ovennevnte, og i samråd med Fylkesmannen i Finnmark, finner ikke Fylkesmannen i Troms at det er behov for et felles møte med støttegruppa siden tildeling av skjønnsmidler for 2013 allerede er foretatt», konkluderer de i brevet til støttegruppen.

Har godkjent, ser ikke behov

– Ser du noen sammenheng mellom Fylkesmann Kjønnøys avvisning av å se tilbake på bruken, og at han selv har godkjent kommunens bruk av midlene i 2011 og 2012?

– Fylkesmannen har sittet med et halvt øye på saken, nektet å få innspill fra oss underveis, og nå sier han vi får se fremover, sier Ingeborg Larssen og fortsetter:

– Jeg tenker da at Fylkesmannen ved å godkjenne fremstillingen fra kommunen, er blitt medansvarlig. Samtidig som han godkjente Karasjoks rapportering, sier han at mye flyter i kommunen. Hvorfor vil han da ikke høre på oss i støttegruppen?

Les også: Ordføreren uteble fra Utøya-møte i Karasjoks kontrollutvalg

Spent foran kommunestyre-møte

11. desember skal kommunestyret i Karasjok møtes. Da står Utøya-oppfølgingen på dagsorden.

– Da håper ordføreren på at det ikke blir ekstern gransking. Blir det ikke vedtatt gransking der, er det fare for at hele saken legges død. I så fall bør Fylkesmannen ta ansvar for å granske saken, trass i det han har sagt til nå, sier Larssen.

Karasjoks ordfører, Anne Toril Eriksen Balto (Sp), som også står som nummer to på Senterpartiets liste til fylkestingvalget neste år, har vakt oppsikt med sin uttalelse om at gransking kan føre til hat i tråd med gjerningsmannens ånd.

Les også: Utøya-ofre krever gransking - ordføreren mener det kan spre hat

– Vi vil stå fast på at en gransking må ha. Klart alle ser fremover, men det er ikke noe argument når folk spør hvor pengene har blitt av, fastholder Ingeborg Larssen.

Og hun sitter fortsatt igjen med ett spørsmål:

– Hvorfor ville ikke Fylkesmennene møte oss?

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus