Meny

Frykter vi kan oppleve ti ganger så mange hetebølger

Forskere spår mer ekstremvær i fremtiden dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser som i dag. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdensbefolkningen risikerer å bli eksponert for ti ganger så mange hetebølger som i dag i 2090, viser ny rapport. – Kan bli alvorlig for eldre, mener ekspert.

Dette kommer frem av en ny rapport foretatt av det londonbaserte vitenskapssamfunnet Royal Society.

Forskerne regner med at man globalt risikerer en tredobling av hetebølger i 2090, dersom utslippene av klimagasser ikke går ned. Sjansen for at hver enkelt person opplever en slik hetebølge er derimot ti ganger større.

Les også: Det går mot varmerekord i Norge

– Vi klumper oss sammen i byer, og gjerne i kystnære områder. Dette har fordeler fordi man sparer ressurser- og energi på at mange bor på samme sted. Men det har også ulemper som at en enkelt flom eller hetebølge på ett sted da vil ramme flere mennesker, forklarer Bjørn Samset, fysiker ved CICERO senter for klimaforskning, til ABC Nyheter.

Han tror vi kan forvente omtrent samme tall i Norge som i Storbritannia, muligens noe lavere dersom befolkningsveksten blir lavere her.

I rapporten vises det også hvordan naturkatastrofer stadig fører til økte utbetalinger av forsikringssummer. Utbetalingene skyldes både mer ekstremvær og at flere mennesker bor på utsatte områder.

Les også: Rapport: Lite samarbeid ved ekstremvær

Eldre vil slite

Fysikeren tror endringer i hetebølgene særlig vil ramme de eldre.

– Vi vet at spesielt eldre sliter i både ekstremt lave og høye temperaturer. Samtidig har vi en infrastruktur som gjør at de fleste takler det greit, sier han.

Samset forklarer at hovedeffekten derfor vil være at mer ressurser vil måtte brukes på å holde en god innetemperatur.

– Utemiljø i fremtidens byer kan imidlertid bli veldig utfordrende, også her i Norge. Byer samler varme og det blir lettere sterk luftforurensing fra trafikk, forklarer han.

Ifølge rapporten kan nordmenn også forvente seg høyere temperaturer i perioden 2080-2100, men på grunn av økt nedbør innebærer ikke dette mer tørke.

– Derimot kan vi forvente oss mer flom på grunn av denne nedbøren. Dette fører ofte med seg ras. Vi kommer også til å oppleve en sterk økning i følt temperatur, forklarer Samset.

Les også: – Norge må forberede seg på mer ekstremvær

Økt flomfare

Oppsummert antyder funnene at vi må tenke på fremtidens klima når vi bygger byene folk skal bo i om 50 år og fremover. Samset tror ikke en slik klimamotstanding by vil utgjøre store kostnader.

– Derimot kan det koste veldig mye å holde byen gående i fremtiden dersom den var dårlig planlagt, sier han.

Les også: Klimaendringer bidro til ekstremvær i fjor

Ingen tid å miste

Hilde Opoku i Miljøpartiet De Grønne mener det er to aspekt som er spesielt viktige å vektlegge i rapporten på ekstrem vær. For det første at det enda er mulig å jobbe mot utviklingen av klimaendringene, deretter at tiltakene mot ekstremvær må være miljøvennlige. På grunnlag av dette har partiet satt av en milliard kroner mer enn regjeringen til miljøtiltak i kommunene.

– Vi har ingen tid å miste og må sørge for at staten tar ansvar for å hjelpe kommunene med å jobbe miljøvennlig, sier hun til ABC Nyheter.

Sjekk været der du er

Hun mener regjeringens innsats for beredskap mot ekstremvær og klimatilpasning er minimal og etterlyser økonomiske midler for at kommunene og fylkeskommunenes skal kunne  gjennomføre deres presisering om at de skal ta størst ansvar for klimatilpasning.

– De Grønne vil øke beredskapen og sikre eksisterende bygninger og infrastruktur. Dette kommer til å koste penger, men alternativet å ikke gjøre noe kommer til å bli mye dyrere på grunn av massive ødeleggelser som følge av klimaendringene, sier hun.

Les også: Beskytt hjemmet ditt mot ekstremvær

Har en stor jobb foran oss

Hun forklarer at Miljøpartiet De Grønne ideelt hadde ønsket å bruke pengene på klimarådgivere og klimatilpasninger, som robuste byggløsninger ved havstigning og åpning av naturlige vannløp som vannet kan gå i ved flom.

– Klimaforebygging krever endret samfunnsplanlegging. Her har norske kommuner og Kommunal- og moderniseringsdepartementet en stor jobb å gjøre for å sikre at vi ikke bygger hus og infrastruktur i områder som kan bli utsatt for flom, ras og ekstremvær som resultat av klimaendringer, understreker hun

Opoku,  som sitter i bystyret i Trondheim kommune, forteller at de allerede tenker langsiktig når det kommer til planlegging av sykehjem.

– Den forventede økningen i hetebølger gjør at vi kommer til å trenge flere nedkjølingssystemer og energieffektive bygg. Vi bør derfor benytte oss av fornybar energi og ikke natur og miljø områder, sier hun.

Les også: Klimaendringer bidrar til mer ekstremvær

Må få med oss utviklingslandene

Hun mener det er svært viktig å tenke globalt innen miljøpolitikk.

– En del av tiltakene blir nok vanskeligere å gjennomføre for mennesker i Sør. De har endelig fått økt air condition og annet som kan gjøre hverdagen deres mer utholdende, sier hun.

Hun trekker frem at et sentralt mål for de globale klimaforhandlingene neste år derfor blir å få utviklingslandene til å hoppe rett til miljøvennlige løsninger.

– Vi ønsker å bevilge en prosent av oljefondet, tilsvarende 33 milliarder kroner bare i år, til arbeid som gjør at det lønner seg for utviklingsland å droppe de dårlige løsningene. Slik kan de bli med på den store miljø dugnaden de også, sier hun.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus