Leger slår alarm om ny kyllingbakterie

Norsk kylling inneholder antibiotikaresistente bakterier. Foto: Berit Roald / NTB SCANPIX.
Norsk kylling inneholder antibiotikaresistente bakterier. Foto: Berit Roald / NTB SCANPIX.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt halvparten av kyllingene her i landet er smittet med en resistent bakterie som kan gjøre legenes reserveantibiotika ubrukelig. SV ber regjeringen sette i verk tiltak umiddelbart.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Funnet av en ny type antibiotikaresistent bakterie i norsk slaktekylling får leger og fagfolk til å slå alarm.

Veterinærinstituttet anslår at rundt halvparten av alle kyllinger er smittet av bakterien, som er motstandsdyktig mot en gruppe antibiotika kalt kinoloner, skriver Nationen.

Disse bakteriene kan også smitte over på mennesker.

Bruken av kinoloner er i dag forbeholdt pasienter med kompliserte og alvorlige infeksjonssykdommer.

Når bakteriene blir motstandsdyktige, virker ikke medisinen som skal bekjempe infeksjonen.

Reaksjon: Høie vil ikke risikomerke kylling

Dødelig utfall

– Vi ønsker å ha denne medikamentgruppen i beredskap. Det er en veldig viktig backup for oss, sier professor i mikrobiologi Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Dersom kinoloner slutter å fungere, kan kompliserte infeksjonssykdommer få et dødelig utfall, advarer Simonsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge overlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus, som selv har forsket på antibiotikaresistens i 20 år, oppstår det lett motstandsdyktighet mot denne typen antibiotika.

– Nærmere 10 prosent av alle E. coli-bakterier i Norge er resistente mot kinoloner. For ti år siden var det samme tallet null, sier Berild.

Les også: Nortura slår alarm om industri-produksjon av kylling

Strakstiltak

SV mener kyllingsmitten er så alvorlig at regjeringen straks må sette i verk tiltak.

– SV vil ta saken opp både med helseministeren og landbruksministeren og kreve både akutte og langsiktige tiltak, sier SVs landbrukspolitiske talsperson, Karin Andersen, til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når rundt halvparten av alle kyllinger er smittet av bakterien som er resistent mot en gruppe antibiotika, er det åpenbart noe som er alvorlig galt med kyllingproduksjonen, og det kan ikke få fortsette, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun ber helseminister Bent Høie (H) slåss for folks helse.

– Hvis viktige medisiner slutter å virke fordi bakterier blir resistente, er det alvor. Da risikerer vi plutselig å stå hjelpeløse i kampen for noen svært syke mennesker som i dag kan få behandling. Da må alarmen gå og regjeringen snarest sette inn tiltak for å stoppe spredning og forhindre at dette oppstår, sier Andersen.

Les også: Dette kan gjøre kyllingen farligere for deg

Sp-forslag

Allerede i begynnelsen av oktober sendte Senterpartiets Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete et representantforslag der de foreslår at regjeringen i løpet av våren 2015 fremmer en handlingsplan mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr.

Begge pekte på at Verdens helseorganisasjon har definert antibiotikaresistens som et globalt helseproblem, og at det blir oppfattet som en trussel på linje med terror og klimaendringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pollestad og Navarsete foreslår at Stortinget skal be regjeringen komme med en rekke konkrete tiltak.

Les også: – Kylling-bakterier kan smitte etter steking

De ønsker blant annet at doblingen av konsesjonsgrensene for fjærfe stanses. Samtidig ønsker de en konsekvensutredning om spredning ved såkalt grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr.

De vil utdanne flere veterinærer og fagfolk og spytte inn mer penger til forskning og utdanning.

Miljøpartiet De Grønne er også bekymret, spesielt for kyllingene. I sitt alternative budsjett foreslår partiet å sette av over 200 millioner kroner til forskning og å øke matkunnskapen hos forbrukerne.