Meny

20 år siden EU-nei, 10 år med Heming Olaussen:

Heming Olaussen går av med fantastiske tall og EØS-trøbbel

FAGBEVEGELSEN, FAGBEVEGELSEN, FAGBEVEGELSEN: Det er satsingsområdet Heming Olaussen anbefaler for sin etterfølger som leder i Nei til EU. Trolig blir det Senterparti-kvinnen Kathrine Kleveland. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Heming Olaussen har ledet norsk neibevegelse halvparten av tida etter folkeavstemningen i 1994. Resultatene på meningsmålingene har vært formidable. Men innad buldrer det i EØS.

Fredag 28. november er 20-årsdagen for folkets nei til EU-medlemskap - stikk i strid med de store partienes, elitenes og dominerende mediers syn.

Og jammen ryker ikke nei-flertallet på Klassekampens og Nationens meningsmåling opp i rekordhøye 74 prosent på selve jubileumsdagen.

Heming Olaussen som har ledet Nei til EU i ti år, tilbringer dagen på sitt siste EU-seminar i embets medfør og gleder seg til jubileumsfest på kvelden.

Kvart over ni lørdag morgen holder han sin siste tale på et Nei til EUs landsmøte. Søndag går han av.

– Stortinget tok bakdøra

– 20-årsjubileum for nei-flertallet. Rekordhøyt neiflertall på meningsmålingen i dag. Hva sier du til påstanden om at EU-motstanderne vant 28. november 1994, men har tapt hver dag siden?

– Jeg sier at det er en delvis løgn og en delvis sannhet, svarer Heming Olaussen og forklarer:

– Delvis løgn i den forstand at det fremdeles er sånn at Norge har suverenitet over viktige politikkområder i landet vårt, utenriks-, sikkerhets-, landbruks-, fiskeri, pengepolitikk og annet. Men det er ingen tvil om at EØS-avtalen er problematisk. Den uthuler nei-seieren fra 1994.

– Har den prosessen skjedd på demokratisk vis her hjemme?

– EØS har hatt støtte av et flertall i Stortinget hele tida. Både i spørsmålet om EU-medlemskap og EØS-avtalen er Stortinget i utakt med sitt eget folk. Det er et flertall på Stortinget for norsk EU-medlemskap, mens 74 prosent av folket er imot. 90 prosent av stortingsrepresentantene er for EØS, mens det er kanskje 50-50 ute i folket.

– Stortinget er et helt annet sted. Det betyr at EU-tilhengerne har tatt bakdøra inn i EU, siden folket stenger hoveddøra.

GI IKKE EU LILLEFINGEREN! Heming Olaussen advarer mot EUs luftfartsbyrå på et EØS-møte i 2011. Nå er Norge underlagt også det. Foto: Thomas Vermes.GI IKKE EU LILLEFINGEREN! Heming Olaussen advarer mot EUs luftfartsbyrå på et EØS-møte i 2011. Nå er Norge underlagt også det. Foto: Thomas Vermes.

Nei til EU er avhengig av dem

– Er EØS en mare for Nei til EU? Jo lenger vi blir, desto mer omfattende blir Norges integrering i EU. Men dersom Nei til EU virkelig vil kjøre kampanje for å si opp EØS, sprekker dere jo?

– Det er en evig balansegang. Mange hos oss har et veldig sterkt engasjement for folkestyre og demokrati. Nettopp på det grunnlaget opplever de det som grunnleggende udemokratisk i forhold til mandatet fra folkets nei, sier den avtroppende nei-høvdingen.

Men de er ikke alene i neibevegelsen.

– På den andre siden har vi også EØS-tilhengere i våre rekker. Jeg har i min tid lagt vekt på å sikre enhet innad i Nei til EU. Vi kan få en ny EU-kamp og da trenger vi de samme alliansene for å få nei en gang til.

– Dessuten: Er det noen vi skal vinne over på nei til EØS-siden, burde det være våre egne EØS-tilhengere. Dette er EØS-kritikernes utfordring, slår Olaussen fast.

Fagbevegelsen. Fagbevegelsen. Fagbevegelsen

2009: Heming Olaussen med Nei til EUs valgkampavis, der kandidatene måtte avklare sitt EU-syn. Foto: Thomas Vermes.2009: Heming Olaussen med Nei til EUs valgkampavis, der kandidatene måtte avklare sitt EU-syn. Foto: Thomas Vermes.

Nei-lederen er på samme hakket som de berømmelige ordene som i sin tid falt fra Ap-politiker Martin Kolberg.

– Her tenker jeg at der vi virkelig ser bevegelse i EØS-spørsmålet, er i fagbevegelsen, eller deler av fagbevegelsen. Det er der de har skoa på og kjenner hvor det trykker, sier Olauseen.

Han trekker fram Transportarbeiderforbundet som var første ute med vedtak om å si opp EØS.

– I transport har EØS gjort situasjonen prekær. Vi må vinne deler av Ap over på vår side i EØS-spørsmålet, framholder Olaussen.

LO selv stilte barske betingelser i 1992 for å si ja til EØS-avtalen. Hvem som helst kan krysse av på oppfyllelsen av LOs EØS-krav her.

– Ap og Høyre har alltid flertall på Stortinget. Høyre kan vi bare glemme. Derfor må vi vinne Ap. Men for all del, den andre EØS-tilhengeren, KrF, er også et nøkkelparti i norsk politikk, konkluderer Olaussen.

Les også: - LO-kongressen med viktigste vedtak i norsk politikk om EØS

Ønsker seg mer i styret

– Har du måttet legge bånd på deg og organisasjonen i EØS-spørsmålet?

– Vi er samstemmige om å kreve en folkeavstemning, forteller Olaussen.

Dag Seierstad oppsummerer i sin bok om EU-motstanden i Norge, som han presenterte tirsdag, den store betydningen Arbeiderpartiet hadde for å få nei-flertall.

– Hva sier du til at ingen tunge Ap-representanter er foreslått til Nei til EUs nye styre, som partipolitisk domineres av Sp og SV?

– Jeg skulle ønske at Ap-folk følte det mer naturlig å delta aktivt i Nei til EU og syns det er synd. Fordi fagbevegelsen er så strategisk viktig for Ap, må vi doble vår innsats overfor fagbevegelsen og nå fram den veien.

– Vi skal nå inn i en omkamp om postdirektivet og opplever at vi der har et fellesskap med AUF, legger Olaussen til.

Les også: Det brygger opp til EØS-uro på Nei til EUs landsmøte

Interne overtramp i Nei til EU

Foran landsmøtet melder Nei til EUs Kontrollkomité om surt debattklima innad.

«I diskusjoner rundt en strategi for å erstatte EØS med en handelsavtale, har det, etter Kontrollkomiteens syn, skjedd overtramp.», heter det i rapporten.

– Hva er problemet i nei-leiren?

– Det springer ut av at mange hos oss har vært med hele veien og er oppgitt og frustrert over det som oppleves som manglende respekt for folkets votum fra 1994. De opplever at ledelsen opptrer mer realpolitisk og nøkternt, enn de ønsker, svarer Olaussen.

– I den taktiske vurderingen av hva som er mulig, har noen av de mest utålmodige vært sinna på ledelsen.

– Så her er det en organisasjon hvor de gamle står hardest på krava?

– Ja! De gamle har vært ute en vinterdag før og syns ledelsen er litt for pinglete. Mens ungdommen er mer på den realpolitiske linja.

Les også: Norsk nei-sjef lekser opp for EU

Opp på målinger, ned på medlemstall

Årsmeldingen viser at Nei til EU har 1600 færre medlemmer i dag enn for ett år siden, og har fått redusert medlemstallet hvert år i fem år.

– Er det suksessen på meningsmålingene som gjør at EU-motstandere ikke ser behovet for å organisere seg?

– Jeg tror det. Vi har et vakuum i etterfyll. Vi har hatt mange flotte veteraner med oss og lykkes ikke like godt med å etterrekruttere unge mennesker, sier Heming Olaussen.

– Derfor er jeg glad for at vi nå velger unge folk inn i ledelsen, og flere kvinner. Selv om jeg ikke føler meg som en gammel mann, tror jeg det er klokt utad å framstå med yngre ansikter og fremfor alt kvinner, bemerker han.

Les også: Heming Olaussen fikk internasjonal treskopris

Ble æreskjelt - koser seg

Selv har Heming Olaussen vært med siden han satt i styret for Folkebevegelsen mot EF på Universitetet i Oslo i 1972.

– EU-kampen har fulgt meg hele livet, sier den avtroppende veteranen.

– Hva er den morsomste opplevelsen i dine ti år som leder i Nei til EU?

– Den politisk morsomste har vært å klare å blokkere forslag i Stortinget i to omganger om å endre Grunnloven for å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU. Det førte blant annet til at vi ble æreskjelt fra Stortingets talerstol.

Les: Massiv motstand mot grunnlovsendring

Varsko her, SV!

SVEVER VIDERE: Heming Olaussen gir seg på nei-toppen, svever inn i SV. Foto: Thomas Vermes.SVEVER VIDERE: Heming Olaussen gir seg på nei-toppen, svever inn i SV. Foto: Thomas Vermes.

– Jeg har vært land og strand rundt, også i Europa. Det å være med tusener og demonstrere i Athen mot EUs kuttpolitikk, er også en god opplevelse. Da føler du at du har praktisert solidaritet, fortsetter Olaussen.

– Ellers er jeg stolt av å ha bidratt til Norges første veto i EØS, mot Postdirektivet. Det var ikke primært vår fortjeneste, men også vår fortjeneste.

– Hva skal du bruke dagene til nå?

– Jeg skal nullstille meg og bruke mer tid på familie og venner. Men jeg kommer til å være aktivt samfunnsengasjert, forteller Olaussen, som er kommunestyremedlem for SV i Re i Vestfold.

– Jeg kommer til å bruke mer tid i partiet, ikke minst i å forsterke forståelsen av EU- og EØS i SV, varsler han.

Les også: SV holder på EØS og kapitalisme kommende stortingsperiode

Kathrine: – Det aller viktigste

Går valgkomiteens innstilling gjennom, blir Senterpartiets Kathrine Kleveland, også kjent fra lederjobben hun gjorde i Bygdekvinnelaget, for skolemataksjon og kampen mot GMO-mat, Heming Olaussens etterfølger som leder i Nei til EU.

– Hva er ditt råd til Kathrine Kleveland?

– Det definitivt viktigste er å videreføre og forsterke alliansearbeidet mot fagbevegelsen, landbruket og partiorganisasjoner. Nei til EU er bare sterke i den grad vi står sammen med andre, mener Heming Olaussen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus