Meny

Utøya-skandalen i Karasjok:

Utøya-ofre krever gransking - ordføreren mener det kan spre hat

SJOKKERT UTØYA-RAMMET: – At ordføreren påstår at vi vil spre hat i terroristens ånd fordi vi ber om gransking, er helt utrolig, sier Ingeborg Larssen i Karasjok. Foto: Privat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utøya-ofra i Karasjok har ikke sett pengene kommunen påberoper seg å ha brukt på Utøya-ungdommer og ber om gransking. Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) mener gransking kan spre hat i terroristens ånd.

20. november la administrasjonen i Karasjok kommune fram en rapport om hvordan den mener et tilskudd på 2,3 millioner kroner fra staten er blitt brukt i oppfølgingen av de 12 Utøya-ungdommene som hører til.

Det skjer etter at det viste seg at de berørte slett ikke har sett noe til pengene.

– Vi har ikke sett noe til mesteparten av tiltakene som er listet opp i kommunens rapport, angivelige tiltak for hundretusener av kroner, sier en av foreldrene, Ingeborg Larssen, nå til ABC Nyheter.

Hun er kontaktperson for ni av de pårørende og seks av ungdommene som var på Utøya under terroren, som i dag sender et åpent brev til Karasjok kommunes rådmann, med et oppsiktsvekkende innhold.

Bakgrunn: Ordføreren uteble fra Utøya-møte - millionbeløp borte vekk

Plukker punkt for punkt

I ikke mindre enn 32 punkter reiser de berørte i brevet tvil om, og tilbakeviser kostnadene kommunen påberoper seg.

De krever en ekstern gransking av hvordan Karasjok kommune har brukt pengene de fikk tildelt til Utøya-oppfølging.

Torsdag trakk samtidig ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) i avisa Ságat tilbake sin beslutning om å iverksette en gransking.

Reaksjon: – Arbeiderpartiet burde selv tatt ansvaret for Utøya-ungdommen

– Gransking er å spre hat

Sp-ordføreren sier til Ságat at gransking innebærer en jakt på syndebukker som er i terroristens ånd - fordi det sprer hat i samfunnet.

– Hvorfor har du i dag trukket tilbake ønsket om en ekstern gransking av kommunens bruk av Utøya-midlene fra staten?

– Jeg har ikke tatt endelig beslutning om hva jeg vil gjøre i kommunestyret, men jeg stiller spørsmål om hva man vil oppnå med det. Det overlater jeg til kommunestyret som skal behandle saken 11. desember, sier ordfører Balto til ABC Nyheter.

– Ordet «granskning» høres veldig kriminelt ut, som om man har gjort noe ulovlig. Vi sitter igjen med mange spørsmål. Det forstår jeg mange har, men samtidig synes jeg det ensidige negative fokuset om at ingen har fått hjelp etter Utøya tragedien, og debatten rundt dette blir uriktig og er uverdig, fortsetter hun.

– Målet med å finne svar må vel være for å lære?  Men hvis gransking er for å finne syndebukker her, så er det i terroristens ånd om å spre hat i samfunnet, det er ingen tjent med. Nå ønsker vi å ha fokus framover. Vi ønsker fortsatt å hjelpe barna og deres familier.

– Jeg beskylder ikke Utøya-ofrene for å spre hat med sitt krav om gransking. Det jeg mener, er at den uverdige debatten i media, ikke gransking, er i terroristens ånd, presiserer ordfører Balto etter at artikkelen ble publisert.

– Hvilken ressursgruppe?

Ingeborg Larssen reagerer sterkt på ordførerens uttalelse om gransking som spredning av hat.

– Det er utrolig. Og trist. Er det noen som tror at det å spre hat ligger bak foreldrenes og ungdommenes ønske om en gransking? Vi vil bare vite sannheten, vi, sier hun.

«Hvordan er det mulig at man kunne brukt kr 377 000 til ressursgruppe og kontaktpersoner over 3 år, når mange av oss ikke har sett noe til kommunelegen, ressursgruppa og kontaktpersonene etter den aller første tiden etter 22. juli?», er blant spørsmålene underskriverne vil ha avklart.

I alt er det ifølge kommunens rapport over tre år brukt 596.200 til en ressursgruppe som skulle ta seg av de Utøya-rammede, inkludert drift av en kafe til beste for Utøya-ungdommene.

– Hva så dere til dette, Ingeborg Larssen?

– Kafeen varte i tre dager rett etter 22. juli. Når det gjelder ressursgruppa har de fleste av oss sett en kontaktperson én gang. Andre har hatt sett dem i noen måneder. Ingen kjenner igjen noen aktivitet over tre år, svarer hun.

Fylkesmannen på sporet

– Mange av oss har ikke sett noe til helsesøster, psykisk helse, Barnevern og NAV, som blir listet opp i kommunens rapport, fortsetter Larsson.

– Oppfølginga vi har fått, er gjennom SANKS, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter for Psykisk Helsevern. De er under helseforetaket og belaster ikke kommunen, sier Ingeborg Larssen.

– Ingen har spurt etter vår versjon. Nå vil vi si hva vi mener! sier hun.

Nå sender brevskriverne en klage til Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmann Gunnar Kjønnøy var tirsdag med sin stab i Karasjok for å møte kommuneledelsen i sakens anledning.

De berørte har ikke fått informasjon om hva som kom ut av møtet.

Les hele Karasjok kommunes rapport

Les de Utøya-rammedes åpne brev

Artikkelen er oppdatert med presisering fra ordfører Balto

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus