Kritiserer regjeringens tiltak mot overgrep

Stortingsrepresentant for SV, Kirsti Bergstø, etterlyser friske midler til regjeringens nye tiltak mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Foto: NTB Scanpix
Stortingsrepresentant for SV, Kirsti Bergstø, etterlyser friske midler til regjeringens nye tiltak mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

SV kritiserer regjeringens nye tiltaksplan mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom for å være preget av mye ord og lite penger. – For viktige tiltak til å la det bli et politisk spill, svarer FrPs statssekretær.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Vold og seksuelle overgrep i Norge.

• 8,2 % kvinner og 1,9 % menn forteller at de har

blitt utsatt for alvorlig partnervold

• 9,4 % kvinner og 1,1 % menn forteller at de har

vært utsatt for voldtekt

• 4,9 % av kvinnene og 5,1 % av mennene oppgir

at de minst en gang har blitt utsatt for alvorlig

vold fra sine foresatte (banket opp, sparket, slått

med knyttet neve)

• 27,7 % av kvinnene og 33 % av mennene oppgir

at de har blitt lugget, kløpet, ristet eller blitt

slått av sine foresatte i barndommen

• 15,4 % av kvinnene og 11,2 % av mennene

har opplevd psykologisk vold fra foresatte

i barndommen. Like mange kvinner som menn, 10 %,

har opplevd fysisk vold mellom foreldrene

i barndommen

•10,2 % av kvinnene og 3,5 % av mennene

forteller om seksuell kontakt med en minst

fem år eldre person før fylte 13 år

•4 % kvinner og 1,5 % menn oppgir seksuell

omgang før fylte 13 år. En av fire hadde aldri

fortalt om det til noen

•Voldtekt og seksuell kontakt før 13 år ble

hovedsakelig begått av personer som barna

kjenner

•Å bli utsatt for vold eller overgrep i barn-

dommen, øker sannsynligheten for å bli utsatt

for vold eller overgrep som voksen

Undersøkelsen ble foretatt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Kilde: Siri Thoresen og Ole Kristian Hjemdal (red.): Vold og voldtekt

i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv.

Rapport 1 /2014

– Her er det mange gode intensjoner, men jeg er redd de ikke vil merkes i de utsatte barnas hverdag så lenge det ikke følger med økte ressurser, sier Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant for SV, til ABC Nyheter.

Hun er skeptisk til regjeringens mål om å dekke tiltakene i den nye tiltaksplanen innenfor gjeldende budsjettrammer.

– Gjennomgående sier de at alle tiltak skal skje innen eksisterende rammer. Dette innebærer at det ikke kommer nye, friske midler til å gjennomføre tiltakene, sier hun.

Hun trekker frem eksempler som samtaler om livsmestring i skolen, et område hun ikke kan se hvordan regjeringen planlegger å finansiere.

Les også: – Føler vi ikke helt gjør jobben vår

Tiltaksplanen ved navn «En god barndom varer livet ut» ble lagt frem 20. november, den samme dagen som FNs barnekonvensjon fylte 25 år. Planen gjelder for perioden 2014-2017 og inneholder 43 tiltak utarbeidet for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge tiltaksplanen kan vi vente oss en satsing på områdene forebyggende arbeid og godt foreldreskap, de offentliges ansvar, barn og ungdoms egen deltakelse, tverrfaglig samarbeid og frivillig sektor, rett hjelp til rett tid og forskning og kompetanse.

Planen omfatter alle barn og ungdom mellom 0–18 år.

Bekymret for mindre rike kommuner

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) understreker at tiltaksplanen er forpliktende. Foto: RegjeringenStatssekretær Kai-Morten Terning (Frp) understreker at tiltaksplanen er forpliktende. Foto: Regjeringen

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bergstø frykter at kommuner med mindre god råd ville måtte prioritere andre saker. Hun mener kommunene trenger økt støtte og øremerkede midler for at tiltakene skal bli en reel satsning.

– Jeg snakket nylig med en helsesøster som hadde fått tydelig beskjed fra rådmannen i sin kommune om at det ikke var noen øremerkede midler til helsestasjoner, derfor kunne hun ikke regne med at nye midler kom i hennes retning. Det er den kommunale virkeligheten, sier hun, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: En helt normal budsjettkrise

– Politisk spill

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) er ikke enig i Bergstøs kritikk.

– Denne tiltaksplanen og problematikken rundt barn og vold er for viktig til å la det bli et politisk spill, sier han til ABC Nyheter.

Ifølge Terning brukte den forrige regjeringen samme formulering i strategien deres fra i fjor høst.

– I planen står det at tiltakene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Dessuten øremerket de heller ikke pengene til helsestasjoner, sier han.

Les også: Omsorgssvikt i barndommen kan skade barnets hjerne...

Forplikter seg til tiltakene

Terning understreker at de 43 tiltakene som presenteres er prioriterte tiltak som regjeringen forplikter seg til å prioritere innenfor de neste budsjettrammene.

– Planen skal hjelpe alle som har ansvar for barn til å se mer, høre mer og handle mer.

Han trekker frem at flere av tiltakene alt er i gang for denne budsjettperioden:

– Regjeringen styrker helsestasjons- og skolehelsetjenestene med 200 millioner kroner, og har økt bevilgningen til familievernet med 50 millioner kroner, sier han.