Meny

Store forskjeller i reisetid til legevakten i Norge

STORE FORSKJELLER: De som bor lengst unna nærmeste legevakt, må kjøre i hele 130 minutter for å få akutt helsehjelp. – Det blir et problem hvis de som bor langt unna, ikke tar kontakt selv i alvorlige tilfeller, sier forsker Guttorm Raknes. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen må kjøre over to timer for å få tilgang til akutthjelp på legevakten. Jo lenger avstanden er, jo mindre brukes legevakten, viser ny norsk forskning.
Mer om saken:

Studiene bruker data fra 2011. Trenden i dag er at flere kommuner slår sammen legevakttilbudet.

– En analyse gjort i dag ville blitt litt annerledes, men vår undersøkelse gir i grove trekk et godt bilde av avstand til og bruk av legevakt i Norge, sier forsker Guttorm Raknes.

Undersøkelsen som ser på avstand og reisetid, viser at de fleste av oss i snitt 22 har minutters reisetid til legevakt. Men noen må kjøre i hele 130 minutter for å få akutt helsehjelp. To av ti kommuner har mer enn 40 minutters gjennomsnittlig reisetid. Kommunene i Helse Midt-Norge hadde lengst median reisetid til legevakten, mens kommunene i Helse Nord hadde kortest.

Studien som tar for seg sammenhengen mellom avstand og bruk, viser at antall legekonsultasjoner og sykebesøk per innbygger falt henholdsvis 48 prosent og 55 prosent ved en økning i gjennomsnittlig reisevei fra 0 til 50 kilometer.

I studien som tar for seg reisetid og avstand til legevakt, har forskerne gjort beregninger for 417 av 430 norske kommuner i 2011. Studien som undersøker sammenhengen mellom avstand til og bruk av legevakt, inkluderer 315 av 430 kommuner. Disse ble inkludert fordi de hadde fast legevaktlokale, og utgjorde 73 prosent av kommunene og 70 prosent av befolkningen i 2011.

Undersøkelsen viste også kommuner tilknyttet flerkommunelegevakt hadde lavere konsultasjonsrate enn kommuner med egen legevakttjeneste, når forskerne justerte for avstand.

Undersøkelsen fant ikke økt bruk av telefonkonsultasjoner, med økende avstand til legevakt, slik tidligere studier har vist.

Undersøkelsene:

Reiseavstand og bruk av legevakt

Reisetid og avstand til norske legevakter

Stadig flere kommuner velger å slå sammen legevakttilbudet, noe som betyr at flere får lengre reisevei til legevakten.

To ferske studier som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, har sett på reisetid og avstand til norske legevakter , og sammenhengen mellom reiseavstand og bruk av legevakt.

– Et hovedfunn er at folk flest har veldig kort vei til legevakten, halvparten av de kommunene med ett fast legevaktlokale har 16 minutter eller mindre reisetid. For et fåtall tar det mye lengre tid å komme til legevakten, sier Guttorm Raknes ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, som står bak studien, til ABC Nyheter.

Store forskjeller i reisetid

Forskjellene i reisetid er store: Mens noen altså har legevakten som nærmeste nabo, må andre må reise i over to timer for å få akutthjelp.

Undersøkelsen viste blant annet:

  • De fleste av oss har i snitt 22 minutters reisetid til legevakt.
  • Noen må kjøre i hele 130 minutter for å få akutt helsehjelp.
  • Undersøkelsen viste at 97 kommuner har mer enn 40 minutter reisevei til legevakt. Det utgjør 23 prosent av kommunene, men bare 5 prosent av innbyggerne.
  • Andelen innbyggere som har mer enn 60 minutter reisevei er 2 prosent.
  • Kommunene i Helse Midt-Norge hadde lengst median reisetid til legevakten, mens kommunene i Helse Nord hadde kortest.

Les også: – Positivt at befolkningen blir eldre

– Lang reisevei gir mindre bruk

Forskerne fant også en klar sammenheng mellom økende avstand til legevakt og mindre bruk av legevakttjenester.

– Vår undersøkelse viser at jo lenger avstand til legevakt, jo mindre bruker man tjenesten. Våre undersøkelser gir et inntrykk av hvor mange som bor så langt unna legevakt at det begynner å bli et problem.

57 prosent av kommunene og 21 prosent av befolkningen har mer enn 15 minutter reisevei.

– Det er grensen for når det begynner å bli en relevant nedgang i bruken av legevakten, forklarer Raknes.  

I en leder i Tidsskriftet skriver seniorforsker ved Legforskningsinstituttet professor Olaf Gjerløw Aasland at reiseveien i over halvparten av kommunene vil være «så lang at det kan true pasientsikkerheten»

– Vi sier ikke om det er forsvarlig eller ikke, men vi kan se at bruken går ned jo lenger bort man kommer fra legevakten. I sentrale strøk har folk god tilgjengelighet, men da blir man gjerne sittende lenge og vente før man får treffe legen, kommenterer Guttorm Raknes.

Les også: Håper å få bekreftet 22 år gammel Alzheimer-teori

– Mindre unødvendig bruk

Tidligere undersøkelser har vist at en betydelig andel av henvendelsene til legevaktene gjelder tilstander som ikke haster, og dermed kan håndteres av fastlege på dagtid.

«Det er derfor grunn til å tro at forbruket av legevakttjenester er noe høyere enn det rent medisinske forhold tilsier», skriver Raknes og kollegene i Tidsskriftet.

– Lengre reisevei gir mindre bruk. Vil det også bety at den «unødvendige» bruken reduseres?  

– Det er naturlig å tenke seg at det er det som skjer. Vi kan ikke si det direkte ut fra våre tall, men det er rimelig å anta at nærhet gir stort overforbruk og lang avstand gir lavt overforbruk.

– Det blir et problem hvis de som bor langt unna, ikke tar kontakt selv i alvorlige tilfeller, svarer Raknes.

I motsetning til tidligere studier, fant ikke forskerne en sammenheng mellom økt avstand til legevakten og økning i antall telefonkonsultasjoner.

Les også: – Reduserer risikoen for alvorlig skade og død med 90 prosent

Færre konsultasjoner der kommuner samarbeider

Undersøkelsen viser også at det er lavere bruk av legevakttjenester der flere kommuner samarbeider om legevakttilbudet, sammenlignet med kommuner som driver sin egen legevakt.

– Det er 35 prosent flere legevaktkonsultasjoner per tusen innbyggere hvis man sammenligner enkommune-legevakt med interkommunale legevakter, uavhengig av avstand til legevakten, forklarer forskeren.

– En tolkning er at forskjellen skyldes at det er mindre overforbruk, fordi tjenesten blir drevet mer profesjonelt, fortsetter Raknes.

– Er mulig redusert overforbruk et godt argument for sammenslåing av legevakttilbud mellom kommuner?

– Sammenslåing kan være en faktor hvis man vil ha ned bruken av legevakttjenester, svarer Raknes. 

– Vi i Nasjonal kompetansesenter for legevaktmedisin anbefaler at legevaktene slår seg sammen, fordi det gir mulighet for flere leger på vakt, kanskje flere sykepleiere til å ta i mot pasientene, og gjør legevaktene i stand til å prioritere på en mer profesjonell måte og kanalisere inn hjelpen der den trengs mest.

Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt

– Bakvakt-anbefaling bør endres

For å ta høyde for befolkningen som bor i utkanten, har Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin tidligere anbefalt at man alltid bør ha en bakvaktordning i visse områder. «Bakvakt» i denne sammenhengen er lege som på grunn av lang avstand til legevaktlokalet, er i beredskap i utkanten av legevaktdistriktet.

Ifølge anbefalingen fra 2009 bør bakvakt finnes i områder med 8000-10.000 innbyggere med en reiseavstand på mer enn 40 minutter kjøretid, eller 60 minutter kjøretid for områder med 4000-5000 innbyggere. 

De ferske studiene fra Raknes og kollegene viser at denne anbefalingen er lite hensiktsmessig.

– Anbefalingen om bakvakt slik den står i dag, er ikke så relevant fordi den gjelder nesten ingen, i alle fall dersom man analyserer kommune for kommune. Bare åtte kommuner møter begge kriteriene, om avstand og innbyggertall. Det kan være bedre å se mer på avstand og mindre på folketall. Men dette må sees i sammenheng med andre ting, for eksempel ambulansedekning, sier Raknes til ABC Nyheter.

Alene på jobb

En rapport som kom tidligere i år, som TV 2 omtalte, viste at kvaliteten på norsk legevakttjeneste ikke har blitt bedre som følge av flere sammenslåinger, snarere tvert imot. I rapporten fra Nasjonalt legevaktregister kom det blant annet frem at åtte av ti legevakter i Norge har kun én lege på vakt kveld, natt og helg. 

En annen undersøkelse fra i høst, viste at hver tredje ansatte ved landets kommunale

legevakter er blitt utsatt for vold fra pasienter og besøkende på jobben. Til tross for at så mange utsettes for vold, er mange legevaktansatte fortsatt alene på jobb, skrev Dagsavisen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus