Meny

Lanserer EU-kampenes historie

Dag Seierstad: – Dere vil bli sjokkert over hva ja-siden sa

PRESENTERTE NY HISTORIE: Cathrine Sandnes, forfatter Dag Seierstad og professor Bernt Aardal diskuterte historien om norsk EU-kamp, som nå har havnet mellom to permer. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dag Seierstad er den norske nei-sidens levende kunnskapsbank siden 1960. Tirsdag lanserte han historien om EU-kampene som har ridd landet.
Den første historieboka om EU-kampene:

FORFATTEREN: Dag Seierstad (f. 1936) er forfatter, samfunnsdebattant og politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe om EU- og EØS-spørsmål. Han har vært utredningsleder i organisasjonen Nei til EU og landsstyremedlem i SV. Seierstad har gitt ut titalls skrifter om EU- og EØS-spørsmål og regnes for å være en av de fremste ekspertene på temaet.

BOKA: Historieboka «Folket sa NEI» er laget på oppdrag av Nei til EU for å markere 20-årsjubileet for flertall mot norsk EU-medlemskap ved folkeavstemningen 28. november 1994. Men den strekker seg helt tilbake til kampene for og mot norsk medlemskap i det som den gang het EEC i 1962, via den første folkeavstemningen i 1972 og fram til 1994. Forfatter Seierstad understreker at svært mange har bidratt med innhold og bilder.

EKSTRAORDINÆRT: Nei til EUs leder Heming Olaussen påpeker at ingen historikere har villet skrive historien om norsk EU-debatt, og at neisiden derfor har tatt initiativ til å skrive den sett fra sin side. Ved siden av Nei til EU har Norsk Landbrukssamvirke og andre landbruksorganisasjoner vært med å finansiere verket.

– Dere vil bli sjokkert når dere leser hva ja-siden sa de siste ukene før EU-avstemningen i 1994.

Det sa Seierstad da forlaget Samlaget tirsdag samlet pressefolk og mange av dem som har skapt historien om EU-kampene, til lanseringen av til Nei til EUs jubileumsbok.

Utgivelsen av den 320 sider lange historien «Folket sa NEI» sammenfaller med 20-årsdagen for folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap 28. november 1994, der neisiden altså vant.

Men boka bringer kjente og ukjente historier og mange upubliserte bilder fra norsk EEC-, EF- og EU-debatt helt tilbake til marsjen mot Stortinget tirsdag 6. mars 1962.

Brundtland. Jagland. Knudsen. Haagensen.

VETERANER: Stein Ørnhøi (SV), Hallvard Bakke (Ap) og Nei til EUs avtroppende leder Heming Olaussen i diskusjon om den nye boka om norsk EU-debatt. Foto: Thomas Vermes.VETERANER: Stein Ørnhøi (SV), Hallvard Bakke (Ap) og Nei til EUs avtroppende leder Heming Olaussen i diskusjon om den nye boka om norsk EU-debatt. Foto: Thomas Vermes.

Dette var fire Ap- og LO-politikere Dag Seierstad navnga som de fremste til å fremme usannheter, i EU-kampen fram mot 1994.

– Ja-siden sto fram med ting som de måtte vite var usant. De brukte det som kynisk argumentasjon – i desperasjon. Desperasjon fordi nei-siden hadde et forsprang i måned etter måned på meeningsmålingene, sa Seierstad under presentasjonen.

I boka kommer han med en rekke sitater, blant annet fra daværende statsminister Gro Harlem Brundtland som kunne fortelle Stortinget at ingen bedriftseiere hadde planer om å investere mer hvis det ble nei i folkeavtemningen.

NHO-sjef Karl Glad blir heller ikke glemt. Boka oppsummerer hans uttalelser om at sykelønnene måtte reduseres, støtte til landbruk, familier og kommuner kuttes dersom Norge ikke ble medlem av EU.

De siste ukene før folkeavstemningen kjørte NHO en kampanje med beskjed om at 100.000 arbeidsplasser i fastlandsindustrien ville gå tapt hvis det ble nei-flertall.

Les også: Dortmund by ville hinde sosial dumping - tapte i EU-domstolen

– Ja-siden var mennesker også

– De har makten, media og millionene. Vi har menneskene, siterte daglig leder i forlaget Manifest, Cahtrine Sandnes, fra nei-bevegelsens leder Kristen Nygaard i 1994.

Sandnes, som kunne fortelle at hun selv stemte ja i 1994, ledet en samtale med Dag Seierstad og professor i statsvitenskap, Bernt Aardal om historieverket.

– Det var mennesker på andre sida også. Men de hadde mer penger, mer hjelp og mer brutal argumentasjon, repliserte Seierstad.

Han var beveget over tanken på den enorme innsatsen som ble gjort av vanlige folk over hele landet, for å klare et neiflertall trass i elitenes og medias press for ja.

– Da jeg fikk tilgang til informasjon om hva som foregikk nesten hver dag, i alle kommuner og fylker, ble jeg overveldet. Jeg føler meg ydmyk når jeg setter tittelen «Folket sa NEI», sa forfatteren.

Les også: Dag Seierstad advarte mot import av dyresykdommer

Honnør for å fylle hull

Bernt Aardal bekrefter at både establishment og media var for EU-medlemskap.

– Det er interessant at i kampen mellom periferi og sentrum, så vant periferien den gangen, oppsummerte han.

Ifølge Aardal hadde Nei til EU i 1994 flere medlemmer enn Ap og Høyre til sammen.

– Nei til EU fortjener honnør for å fylle et hull i vår politiske historie, sa han.

– De kjørte hardt på, ja

I salen satt blant annet Arbeiderpartiets forhenværende statsråd på 80-tallet, Hallvard Bakke. Han var sentral i å lede nei-siden innad i Ap, blant annet som leder for nettverket SME (Sosialdemokrater mot EU).

– Hva sier du til Dag Seierstad harde kritikk av ledelsen i Ap den gang, som løgnere?

– De kjørte veldig hardt på ja. Men den andre siden var at det i 1994 var full toleranse for oss som sa nei, til en viss grad i motsetning av det som ble sagt i 1972, sier Bakke til ABC Nyheter.

Han minner også om at Ap-finansminister på 70-tallet, Per Kleppe, var sterkt imot euroen som dagens EU-tilhengere ønsker å slutte seg til.

– Per Kleppe skrev like før folkeavstemningen at vi må gå inn for å stoppe euroen. Han trodde Norge kunne stoppe EUs pengeunion! sier Bakke.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus