Meny

Først om 60 år kan du få se tv-bilder fra terrorrettssaken

Først om 60 år vil det være mulig å kringkaste klipp og utdrag fra norgeshistoriens mest omtalte sak, rettssaken om 22. juli-massakren. Terroristens rett på personvern er en av grunnene. Arkivfoto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Riksarkivet ligger det nå lagret 300 timer med filmopptak fra norgeshistoriens mest omfattende rettssak. Men terroristens personvern gjør at det først om 60 år vil være lov å vise klipp.

Riksarkivet i Oslo har mottatt 300 timer med film fra terrorrettssaken etter 22. juli-massakren.

Men ingen vil få lov til å vise klipp fra rettssaken som har preget hele Norge, før om 60 år.

– Kringkastingsforbudet omhandler alt materiale og er totalt, sier Øyvind Ødegård, som er direktør for Riksarkivets publikumsavdeling, til ABC Nyheter.

Riksarkivet har nå lagt en plan for hvordan interesserte kan få se deler av filmmaterialet i et eget lokale, men ikke ta kopier.

De legger blant annet opp til å beslaglegge mobiltelefoner og annet opptaksutstyr. En minner også om at det er straffbart å kringkaste eventuelle opptak.

– Vi legger opp til et regime som skal sikre at filmene ikke kringkastes, sier Ødegård.

Vil ikke sitte å vente

Ikke alle synes det er den beste måten å håndtere det omfattende materialet på.

– Prinsipielt bør man kunne vise utdrag av dette, mener generalsekretæren i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.

– Vi har ennå ikke diskutert saken, men jeg tviler på at redaksjonene vil sitte stille i 60 år å vente, sier Jensen.

Lederen av Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli hendelsene, Trond Henry

Blattmann, mener det er bra å begrense tilgangen til å vise video av terroristen.

– Å vise klipp av massemorderen er jeg redd kan bli brukt til heltedyrkelse, noe som det vel er størst fare for i utlandet, sier Blattmann. 

– Men når det gjelder det som har vært sendt før, så synes jeg det er vanskelig å forby kringkasting, fortsetter han.

Riksarkivet legger Oslo tingretts beslutning, av 13. april 2012, til grunn for forbudet. I denne heter det: «Retten mener denne begrensningen bør gjelde i 60 år, på samme måte som hovedregelen for taushetspliktbelagte opplysninger».

Det er Domstoladministrasjonen som står som formell skaper av arkivet.

– Materialet er nå overlatt Riksarkivet. Det er de som skal avgjøre innsynskrav, eventuelt etter konsultasjon med oss om enkeltkrav, sier Erling Moe, avdelingsdirektør ved Domstoladministrasjonens enhet for informasjon og samfunnskontakt.

Tiltaltes personvern

Under rettssaken våren 2012 ble store deler av bevisføringen og annet sendt direkte på ulike tv-kanaler. Men de kommende tiårene er det hensynet til den dømte terroristen og andre vitners personvern, som gjelder.

– Man har krav på innsyn når saken er aktuell, men etter en tid er det den tiltales krav på personvern som vil regulere adgangen, sier Ødegård.

Trond Henry Blattmann som selv mistet en sønn på Utøya, mener hensynet til dem som er berørt av ugjerningene, er viktigst. 

– Massemorderens personvern er jeg ikke bekymret for. Jeg er mer opptatt av at det skal gjelde overlevende, pårørende og etterlatte, sier han. 

Den dømte massemorderens advokat, Tord Jordet, er på sin side overrasket over reglene som Riksarkivet ønsker innført.

– Jeg kjenner ikke til vedtaket, men det er litt overraskende hvis de mener hans personvern skulle begrunne dette. Min klient jo ønsket at så mye som mulig av rettssaken skulles sendes, sier advokat Jordet til ABC Nyheter.

– Og så vidt jeg vet er han heller ikke spurt om dette i ettertid, sier advokaten.

Redaktørforeningens generalsekretær understreker hvor viktig dette materialet er.

– Dette er et unikt historisk materiale, mer enn Treholt-saken hvor vi nå har fått tilgang til lydopptakene, sier Arne Jensen med henvisning til den kjente spionrettssaken på 80-tallet.

Klipp for å belyse

Riksarkivet har allerede laget en 55 siders arkivkatalog hvor de 300 timene med opptak er delt opp i en lang rekke enkelt-sekvenser.

Katalogen viser for eksempel at forsvarers bemerkning til aktors innledningsforedrag bare tok 10 minutter og 17 sekunder, og at tiltalte brukte 4 minutter og 28 sekunder på å nekte å besvare aktors spørsmål om dataspillet World of Warcraft.

Jensen sier at man skal ha respekt for at det kan være ubehagelig for overlevende og pårørende å se klipp fra rettssaken, men at han prinsipielt ønsker at det skal kunne bli vist utdrag fra rettsaken.

– Og den gangen satt det jo også overlevende og så på rettssaken direkte, minner Jensen om.

Han viser også til at rettssaken også utløste andre debatter enn det som direkte omhandler drapene på 77 uskyldige mennesker.

– Denne saken viser mange aspekter av en rettssak, og konkret vil det jo være aktuelt å bruke den til å belyse bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige, sier Jensen.

– Dette er jo også en del av en større diskusjon som handler om å gjøre opptak fra rettssaker, og hvordan det skjer. Det handler da også om rettssikkerhet, sier redaktørforeningens generalsekretær.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus