Håper å få bekreftet 22 år gammel Alzheimer-teori

KRYMPER: Ved Alzheimers sykdom vil nerveceller i hjernen forandres og dø. Dette fører til at hjernen gradvis mister funksjoner og blir mindre. En teori fra 1992 går ut på at opphopning av proteinplakk i hjernen er årsak til denne negative utviklingen. Foto: ADEAR / National Institute on Aging
KRYMPER: Ved Alzheimers sykdom vil nerveceller i hjernen forandres og dø. Dette fører til at hjernen gradvis mister funksjoner og blir mindre. En teori fra 1992 går ut på at opphopning av proteinplakk i hjernen er årsak til denne negative utviklingen. Foto: ADEAR / National Institute on Aging
Artikkelen fortsetter under annonsen

For et par år siden feilet en rekke lovende Alzheimer-studier. Nå forsøker legemiddelselskapene på nytt å takle plakk i pasienters hjerner. Oslo-professor er optimistisk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om Alzheimers sykdom og behandling:

Man vet per i dag ikke sikkert hva som forårsaker Alzheimers, som er den vanligste demenssykdommen, men forskere regner med at både gener, miljø og livsstil spiller inn.

Den dominerende teorien om hva som forårsaker denne formen for demens er at proteinplakk og nervecellefloker forstyrrer den ellers velordnede kommunikasjonen og samordningen mellom millioner av nerveceller. Nervecellene, eller nevroner som de gjerne kalles, bruker elektriske impulser til å lage minner, beslutninger og bevissthet. Synapser er kontaktpunkter mellom nevronene.

Det karakteristiske plakket består hovedsakelig av proteinet beta amyloid. Dette er et vanlig protein, men hos folk med Alzheimers sykdom har proteinet fått en litt feilaktig struktur og kan ikke fjernes fra hjernen på vanlig måte. I stedet blir det så mye av det at det hoper seg opp.

– Det fører til en negativ dominoeffekt med bortfall av nevroner, brist i synapser og inflammasjon, sier professor Nenad Bogdanovic.

De medisinene man har i dag er såkalte acetykolinesterasehemmere. Symptomene kan skyldes en svikt i dannelsen av stoffet acetylkolin, de medisinene som brukes i dag hemmer nedbrytingen av dette stoffet. På den måten blir mer acetylkolin tilgjengelig og funksjoner som er avhengige av stoffet kan bedres.

– Medisinene har størst effekt i begynnelsen, så avtar effekten. Men om man avslutter behandlingen kan man oppleve at de kognitive evnene hos pasienten raser, forklarer Bogdanovic.

Det finnes fire ulike acetykolinesterasehemmere på markedet i Norge i dag. Vel 17.000 pasienter brukte en av disse i fjor, ifølge Reseptregisteret.

Det foregår i dag også forskning på symptombehandlende medisiner som virker på en annen måte enn disse.

De senere årene har vi ofte kunnet lese om lovende forskning på ny Alzheimer-behandling. Likevel er det mange år siden det kom noen nye legemidler på markedet. De medisinene som finnes, ble utviklet mellom 1993 og 2002 og behandler symptomer.

Det finnes per i dag ingen behandling som kan bremse eller stoppe forandringene i hjernen, som knyttes til sykdommen.

For bare to-tre år siden var det mange lovende medisiner på trappene. Men da effekten av legemidlene skulle testes, på en større gruppe pasienter, i det som kalles fase tre av kliniske tester, skar det seg.

– Av ulike årsaker var ingen av dem vellykket, sier professor Nenad Bogdanovic ved Universitetet i Oslo (UiO) til ABC Nyheter.

Medisinene man testet, skulle på ulike måter enten minske produksjonen av eller fjerne amyloid plakk i hjernen. Dette proteinplakket er karakteristisk for Alzheimers sykdom. (Se faktaboks.)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I én studie med en medisin som skulle minske produksjon av proteinplakk i hjernen, viste det seg at 38 prosent av Alzheimer-pasientene i studien ikke hadde slikt plakk. I andre studier var andelen rundt 25 prosent, forteller professoren.

Bogdanovic som er gruppeleder for demensforskning ved Oslo universitetssykehus, understreker at studiene ikke feilet på grunn av at teorien er dårlig.

– Man får ikke testet effekten av å fjerne plakk, når en stor andel av pasientene ikke har det, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Jeg er så lei av det negative - det er positivt at befolkningen blir eldre

Håper på plakk-gjennombrudd

UiO-professoren forklarer at man igjen er i en situasjon der det er veldig mange lovende studier i fase tre.

Han har stor tro på at det å forebygge opphopning av proteinplakk eller fjerne det som har hopet seg opp, vil vise seg å være et gjennombrudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Amyloid plakk er det viktigste kjennetegnet på Alzheimers sykdom, men det er ikke bekreftet at det vil hjelpe å fjerne plakket med medisiner.

– Det er en 22 år gammel teori, som beklageligvis ikke enda er bekreftet, sier professoren.

Han forklarer at legemiddelprodusentene som mislyktes i forrige runde, fordi de hadde så stor andel pasienter uten plakk i hjernen, nå forsøker seg igjen. Denne gangen med riktig pasientgruppe.

– Det har kommet nye metoder som kan vise om en pasient har amyloid plakk i hjernen. Amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) krever nå at det er påvist plakk hos pasientene som deltar i undersøkelsene.

Han sier det er to hovedtilnærminger: En er å stimulere produksjon av antistoffer mot amyloid plakk. En annen er å bryte ned og fjerne plakk ved hjelp av enzymer.

– Det er to aktuelle enzymer. Ett ble testet og mislyktes for et par år siden. Nå fokuserer man på det andre enzymet. Det er blant annet en norsk studie på dette, der Oslo universitetssykehus og Ahus er involvert, sier Bogdanovic.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forklarer at det også foregår forskning på symptombehandlende legemidler som skal være mer effektive enn dem man har i dag (se faktaboks).

– Kanskje blir fremtidens behandling en kombinasjon av legemidler mot plakk og nye symptomlindrende medisiner, sier han.

– Tidligere diagnose kan åpne for ny behandling

Alzheimers sykdom utvikler seg langsomt til å begynne med og påvirker mennesker på ulike måter.

De første symptomene man merker er gjerne irritasjon, problemer med hukommelsen og depresjon. Men når symptomene først opptrer, har sykdommen allerede utviklet seg gjennom mange år, forklarer Bogdanovic.

– I dag får pasientene gjerne diagnose når de har 8-12 år igjen av livet. Men da har denne utviklingen i hjernen kanskje pågått i 10-20 år allerede.

– Om vi klarer å flytte tidspunktet for diagnostisering frem, kanskje vi også kan finne ny behandling, håper professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere diagnose vil også være viktig for å kunne teste effekten av ny behandling. Og den dagen man har effektive medisiner, vil tidlig diagnose være viktig for å kunne starte behandlingen på et så tidlig stadium som mulig.

Les også: – Enkel test kan tidlig avsløre risiko for Alzheimers

Lovende Alzheimer-blodprøver?

Tidligere diagnose er derfor et viktig område innen Alzheimer-forskning.

Forskere ved Universitetet i Oslo har nylig utviklet en ny metode for å analysere MR-bilder av hjernen med sikte på å avsløre tidlige tegn på Alzheimers sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og forrige uke ble en ny lovende studie presentert under en konferanse i USA, der forskere ved National Institute on Aging mener å ha identifisert ett enkeltprotein som ikke fungerer som det skal hos pasienter med sykdommen, melder The Telegraph.

En blodprøve basert på dette funnet, har så langt med 100 prosent treffsikkerhet klart å skille mellom Alzheimer-pasienter og friske eldre, også i blodprøver tatt inntil ti år før symptomene opptrådte. Testen er fremdeles i tidlig fase av utviklingen, og er bare testet på 174 personer. Den må testes mye grundigere før den eventuelt blir tilgjengelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er en av flere blodprøve-studier som så langt har spennende resultater. Men geriatriprofessor og overlege ved Ahus Börje Bjelke er ikke veldig entusiastisk.

Han forklarer at det er en lang liste over genetiske koblinger til Alzheimers sykdom, og at det dermed ikke er så overraskende at man gjør funn i blodet som kan knyttes til sykdommen.

– Det er derfor ofte slik at disse testene ikke holder mål når de testes på større grupper. Det er gjort mange studier på blodprøveanalyser for Alzheimers sykdom, men ingen har kommet i mål, dessverre, sier Bjelke til ABC Nyheter.

Les mer: Ny norsk metode kan bidra til å oppdage Alzheimer tidligere

– Alzheimers er mange ulike sykdommer

Overlegen forklarer at det brede spekteret av ulike Alzheimer-profiler blir tydelig også når de jobber med pasienter i det daglige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Pasientene er ikke like hverandre og har veldig variable skadeprofiler i hjernen. Alzheimer er et uheldig begrep sånn sett, jeg bruker det aldri på mine pasienter, jeg sier heller at de har en Alzheimer-lignende profil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man kan sammenligne det med om man skulle samle hjertesvikt, leverkreft og beinbrudd og så forsøke å finne en behandling for alt dette. Det er ikke sånn at det er én sykdom, det er en mengde sykdomforløp som havner inn under Alzheimer-begrepet.

Han tror man derfor må finne mange ulike behandlinger om man skal kunnen hjelpe alle som får diagnosen Alzheimers sykdom.

– Det er ulike mekanismer som ligger bak, men med noen lignende symptomer.

Denne lærdommen har man også fått gjennom de mislykkede legemiddelforsøkene, mener professor Nenad Bogdanovic.

– Man forstår at Alzheimer ikke er en enkel sykdom, det er et syndrom som kan forårsakes av ulike prosesser. Både amyloid og andre proteiner kan være involvert, men amyloid er den største risikofaktoren for Alzheimer, sier han.

– Klarte å reparere ødelagt hukommelse

Den dominerende Alzheimer-teorien går ut på at proteinplakk lagres i hjernen og at dette starter en negativ dominoeffekt, med større og større skade på hjernen. (Se faktaboks.)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det meste av forskningen på ny behandling har derfor siktet seg inn på enten å forebygge opphopningen av plakk eller å redusere mengden av det.

Men to relativt nye studier har gått andre veier for å se på mekanismer knyttet til hukommelse og andre kognitive evner i den aldrende hjernen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en studie fra i fjor klarte amerikanske nevroforskere, med nobelprisvinner Eric Kandel i spissen, å reversere varig hukommelsestap hos gamle mus ved å tilføre et spesielt protein.

Forskerne identifisert proteinet som kalles «RbAp48» i hjernens hukommelsessenter, hippocampus. De viste at i hjerner der hukommelsen var svekket som følge av aldring, var det lavere mengder av dette proteinet enn i velfungerende hjerner. Deretter klarte de å gjenopprette aldersrelatert hukommelsestap hos gamle mus.

– Dyrene fikk den tapte hukommelsen tilbake etter at proteinet ble sprøytet inn i hippocampus, sier Bogdanovic.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forklarer at denne studien viser at hukommelsestap ved aldring er knyttet til underskudd av et bestemt protein i en bestemt del av hippocampus.

– Men hukommelsestap hos aldrende er ikke det samme som ved Alzheimers sykdom, og sannsynligvis drevet av forskjellige mekanismer, mener professoren.

– Kandells teori er et fremtidsprosjekt og det er en veldig interessant idé. Men det vil gå lang tid før man eventuelt setter i gang utvikling av legemidler basert på dette, fortsetter han.

Les mer: Nobelprisvinner mener ødelagt hukommelse kan repareres

– Viktig med nye teorier

Overlege og geriatriprofessor Börje Bjelke ved Ahus mener det er et viktig steg i riktig retning at forskere tester andre teorier enn plakkteorien:

– Kandel bruker funn fra menneskehjernen, tar det til dyrestudier og gir en ekstra mengde av dette proteinet til dyrene direkte inn i hippocampus og ser at minnet forbedres. Det har ingen ting med plakk å gjøre, det er et protein som det produseres for lite av i hjernen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I andre undersøkelser har man ved obduksjon, sett at hjerner som har vært friske og har fungert bra et helt liv, kan være fulle av Alzheimer-plakk.

– Det er kanskje ikke hele sannheten at man lagrer plakk og at dette er årsaken til problemene hos Alzheimer-pasienter.

I en studie som ble publisert tidligere i år, identifiserte amerikanske forskere ledet av Harvard-professor Bruce Yankner et protein, REST, som virker som en bryter i hjernen i alderdommen. Deres forskning viste at dette mangler hos pasienter med demens og er aktivt hos dem som lever lenge med velfungerende hjerner.

– Begge disse studiene bruker en helt annen fremgangsmåte enn det som har vært vanlig i Alzheimer-forskning.

– Både Kandels funn og Yankners funn peker på at det kan være andre former for proteinproblematikk som påvirker hukommelsen. Kanskje minnet ikke har så mye med proteinopphopningsmekanismen som man har trodd, kanskje er det andre mekanismer som spiller inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

– Styres av finansiering

Geriatriprofessoren ønsker seg mer satsning på andre teorier enn plakk-teorien. Han er ikke like optimistisk som Bogdanovic med tanke på studiene som når er i fase tre.

– Jeg er redd det blir mange mislykkede studier denne gangen også, sier Bjelke.

– Er det slik at fagfeltet er delt på hvorvidt dette plakket er avgjørende eller ikke?

– Dessverre er det ikke så delte meninger, man følger stort sett «mainstream»-hypotesen om plakk, mens Kandel og Yankner har gått andre veier.

Bjelke mener dette i stor grad styres av finansiering:

– Selv om man egentlig vil kaste seg over de nye teoriene, så finnes det ikke økonomiske midler til det.

– Det er derfor det er så viktig å ha et godt samarbeid i alle ledd, mellom forskere, klinikkene, fastlegene og legemiddelindustrien. Vi behøver hverandre i alle ledd, sier han til ABC Nyheter.