Meny

– Positivt at befolkningen blir eldre

KLARER SEG BRA: Mange eldre opptil 85 år har ikke problemer med å gjøre ting som å handle, ha orden på egen økonomi og rengjøre hjemmet, og mange opptil 90 år fungerer bra nok til å ta vare på seg selv, viser svenske undersøkelser. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jeg er så lei av å høre det negative. Når folk blir eldre er det fordi de har bedre helse, sier professor. Undersøkelser viser at eldre klarer seg selv lenger, og forekomsten av demens synker.
Norske selskap for aldersforskning

Norsk selskap for aldersforskning (NSA) ble stiftet i 1954. Den het da «Norsk gerontologisk selskap», og skulle være «et bindeledd mellom fagfolk som arbeidet med eldre».

NSA feirer i år 60-årsjubileum.

NSAs overordnede mål er å fremme gerontologisk kunnskap, forskning og utviklingsarbeid, samt skape interesse og engasjement for arbeid innenfor eldrefeltet.

Kilde: aldersforsk.no

 

OSLO (ABC NYHETER): Verdens befolkning blir stadig eldre. Forventet levealder er nå over 60 år i nesten hele verden. I Norge har forventet levealder økt fra 45 år i 1814 til 80 år i 2014.

Økt levealder omtales ofte i sammenheng med den truende «eldrebølgen» som kan ta knekken på velferdssamfunnet, fordi utgiftene til pleie og pensjon vil skyte i været. 

Vi må ikke glemme at denne utviklingen faktisk er positiv, mener professor Laura Fratiglioni ved Karolinska Institutet i Stockholm.

– Jeg er så lei av å høre det negative. Når folk blir eldre er det fordi de har bedre helse, var Fratiglionis budskap under 60-årsjubileet til Norsk selskap for aldersforskning i Oslo denne uka.

Professoren er leder for Aging Research Center (ARC) i Stockholm og har ansvar for Stockholm-delen av befolkningsundersøkelsen Swedish National study on Aging and Care (SNAC).

– Ja, det er utfordringer knyttet til at folk blir eldre. Mange får kroniske lidelser, en eller flere. Særlig de som har tre eller flere kroniske lidelser øker, sier hun videre og viser til data SNAC.

Det er hjerte- og karsykdom, metabolsk sykdom og hjernesykdom som er mest vanlig blant de eldste.

POSITIVT: Professor Laura Fratiglioni minner om at det er positivt at folk blir stadig eldre, og viser til ferske data fra Sverige som viser at folk klarer seg selv langt inn i alderdommen. Foto: Stefan Zimmerman (ARC)POSITIVT: Professor Laura Fratiglioni minner om at det er positivt at folk blir stadig eldre, og viser til ferske data fra Sverige som viser at folk klarer seg selv langt inn i alderdommen. Foto: Stefan Zimmerman (ARC)

– Det er dramatisk, tenker folk. Men selv om de eldre har flere kroniske sykdommer, betyr ikke det at de ikke fungerer bra.

– De ekstra årene vi får er gode

Professoren viser til nye data fra SNAC-undersøkelser gjort i området Kungsholm i Stockholm.

– Våre undersøkelser viser at opp til 85 år har en stor andel eldre ikke problemer med å gjøre ting som å handle, ha orden på egen økonomi og rengjøre hjemmet. Og opp til 90 år fungerer veldig mange bra nok til å ta vare på seg selv, på tross av at de har kroniske sykdommer, sier professoren. 

Derfor er det ikke nødvendigvis alltid behov for pleie i denne gruppen av eldre, men de trenger hjelp til å ta vare på helsen sin, til å følge opp de kroniske sykdommene, mener Fratiglioni.

– Våre data er fra Stockholm, men det er rimelig å anta at dette gjelder for bymiljøer også ellers i Europa, men ikke nødvendigvis på bygda, sier hun.

Ved å sammenligne SNAC-Kungsholm-undersøkelsen som startet i 1999, og fremdeles pågår, med en tidligere befolkningsundersøkelse gjort blant eldre i samme område, Kungsholmsprosjektet, kan forskerne se at eldre klarer seg selv lenger nå enn før.

– Så de ekstra årene vi får, er gode år funksjonsmessig, sier Fratiglioni.

Les også: – Alzheimer-pasienter husker bedre etter livsstilsendring

– Opererer 95-åringers hjerter

FRISKERE: – Det er ikke noe tvil om at dagens eldre er friskere enn før, sier professor Henrik Schirmer. Foto: Universitetet i TromsøFRISKERE: – Det er ikke noe tvil om at dagens eldre er friskere enn før, sier professor Henrik Schirmer. Foto: Universitetet i Tromsø

Det bildet som Fratiglioni tegner, av at de eldste blir stadig friskere, kan professor Henrik Schirmer ved Universitetet i Tromsø bekrefte fra egen erfaring som hjertespesialist.

– Det er ikke noe tvil om at eldre er friskere enn før. Jeg er kardiolog, og vi har operert på 95-åringer som er helt oppegående og som kommer seg fint etter operasjonen. For et par tiår siden ville vi blitt saksøkt for å gjøre noe slikt, sier Schirmer.

Professoren som for tiden er basert i England, der han forsker ved University College London, holdt under jubileumsseminaret torsdag innlegg om sammenhengen mellom risikofaktor for hjerte- og karsykdom og demens. 

– Hjerte- og karsykdom gir økt risiko for Alzheimers. Her kan man forebygge, sier Schirmer.

Les også: Nobelprisvinner mener ødelagt hukommelse kan repareres

– Forebygging nytter

Når det gjelder å holde hjernen frisk, vet man at utdanning, fysisk, mental og sosial aktivitet hjelper alle, uavhengig av om man har demens i familien eller ikke.

Det er også viktig å forebygge risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som fedme og diabetes.

Om man i tillegg spiser fem om dagen, fet fisk, lite mettet fett, lite rødt kjøtt og lite salt, ikke røyker og kun drikker alkohol i moderate mengder vil man leve lenger og ha de kognitive evnene intakte lenger, er budskapet både fra Laura Fratiglioni og Henrik Schirmer.

– Dette vet vi med sikkerhet, sier professor Fratiglioni.

Les også: – Enkel test kan tidlig avsløre risiko for Alzheimers

Nedgang i demensforekomsten

Hun forteller at deres undersøkelser også antyder at det er en nedgang i nye tilfeller av demens.

Denne utviklingen er det også flere undersøkelser fra flere land som har pekt på.

– Det kom fem studier i 2013 som antyder at forekomsten av demens faller, sier Henrik Schirmer og fortsetter: 

– Vi blir ikke kvitt demens, men vi kan få opptil en halvering av forekomsten antyder forskning. De studiene som er publisert allerede, antyder at det har vært et fall på 25 prosent i forekomsten. Det tar lang tid å se resultatene, så denne utviklingen vil fortsette lenge.

Mindre hjerte- og karsykdom er viktig, mener kardiologen, men økt utdanning trekkes frem som den viktigste forklaringen på nedgangen i nye tilfeller av demens.

Les også: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

– Viktig å utfordre hjernen

Mens man tidligere trodde at mennesker ble født med et antall hjerneceller, som etter hvert døde og ikke ble erstattet, vet man i dag at det ikke stemmer.

– Hver dag kommer nye hjerneceller. Hvis du ikke gir dem oppgaver dør de, men om du utfordrer deg selv og gir hjernen nye oppgaver hver dag, går det deg bedre. Jeg tror det er svaret på hvorfor utdanning virker forebyggende, sier Schirmer.

Han mener det ikke er utdanning i seg selv, men det at hjernen får utfordringer, som er nøkkelen. Men at utdanning har gitt så stort utslag, fordi man har hatt en stor endring, fra få år til mange år på skolebenken.

– Små endringer vil ikke ha samme effekt, så jeg gjetter at utdanning vil flate ut som faktor fremover, sier professoren.

Hjernens plastisitet, eller formbarhet, og evne til å tilta seg ny kunnskap, er aller best i barndommen og avtar med alderen. En hypotese går ut på at man ved å stimulere hjernen gjennom hele livet, kan bygge seg opp en «kognitiv reserve».

– Med en slik reserve kan vi bedre tåle forandringer i hjerne uten å få demens, sier professor Fratiglioni.

– En sunnere aldring er allerede en realitet, men vi kan gjøre det enda bedre i fremtiden. Aldring foregår hele livet, fra barndommen, vi trenger å forstå prosessene bedre, sier hun.

Les også: – Mindre demens med høyere utdanning

– Trenger bedre data

Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet (FHI) viste frem en kurve over utviklingen for hvor mange som blir 100 år eller mer i Norge.

For 60 år siden var det bare 77 stykker som var 100 år eller mer, mens tilsvarende tall for 2014 er 829. 

Og ifølge en beregning fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil det være hele 12.500 som blir 100 år eller mer i 2100.

– Men jeg vet ikke om jeg er like overbevist om at de eldre har så mye bedre funksjon enn før. Vi mangler gode data, sier Strand.

Sammen med FHI-kollega seniorforsker Vegard Skirbekk etterlyser han flere objektive tester på eldres fysiske og mentale funksjon, der man måler en eller flere spesielle faktorer, i stedet for at folk selv rapporterer hvordan de har det.

Eksempler på slike tester er en enkel hukommelsestest, der deltagerne blir bedt om å huske flest mulig av ti enkle ord de får lest opp, eller fysiske tester av for eksempel gripestyrke, balanse og hurtighet.

Denne typen tester, som allerede brukes i undersøkelser i mange andre land, vil også gjøre det lettere å sammenligne utviklingen i Norge med disse landene.

– Vi håper å få inn slike tester i norske undersøkelser, for da kan man måle om de eldre faktisk blir mer funksjonsfrisk enn før, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus