Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Norheimutvalget er det tredje offentlige prioriteringsutvalget.
De to tidligere, i 1987 og 1997, ble begge ledet av Inge Lønning.
Prioriteringskriteriene som ligger til grunn for prioriteringer i den norske helsetjenesten baserer seg på anbefalingene fra det såkalte Lønning II-utvalget:
1) Tilstandens alvorlighet, 2) Nytten av tiltaket og 3) Kravet om kostnadseffektivitet.
Dokumentasjonens kvalitet ble også trukket fram, dvs. at tiltak med svak dokumentasjon skal gi lav prioritet.
Norheimutvalget har blant annet vurdert om kriteriene fra Lønning II tilfredsstiller dagens prioriteringsutfordringer.
I mandatet heter det også: «Økonomiske virkemidler i form av egenandeler og egenbetaling er i liten grad tatt i bruk for å understøtte vedtatte prioriteringer i Norge. Utvalget skal drøfte bruk av egenandeler som virkemiddel for å understøtte prioriteringer.»
Siden sommeren 2013 har det såkalte prioriteringsutvalget, ledet av professor Ole Frithjof Norheim ved Universitetet i Bergen, jobbet med en utredning om prioriteringer i helsevesenet.
Et av punktene Norheimutvalget ble bedt om å vurdere, var om det kan være riktig å bruke gradert egenbetaling som et virkemiddel for prioritering i helsetjenesten.
De foreslår tre hovedkriterier som skal vurderes når prioriteringer skal gjøres i og for helsevesenet: helsegevinst, ressursbruk og helsetap. Disse bør også legges til grunn når man vurderer økt eller redusert egenbetaling, mener utvalget.
«For å begrense bruk av lavt prioriterte tjenester, kan det være riktig i noen tilfeller å øke bruken av egenbetaling», heter det i utredningen.
Samtidig bør egenbetaling reduseres eller fjernes for tiltak som forventes å gi store helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med store helsetap, mener utvalget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI utredningen som onsdag ble overlevert til helseminister Bent Høie, trekker prioriteringsutvalget frem noen utredninger og behandlinger som kan bli dyrere for pasientene fordi helsegevinsten ikke er stor i forhold til ressursbruken - eller helsetapet av lidelsen ikke er stort.
Bakgrunn: Prioriteringsutvalget vil prioritere unges helse
Det gis i dag gratis fysioterapibehandling til 36 sykdomsgrupper med til sammen om lag 100 sykdommer eller diagnoser. Dermed gis om lag 60 prosent av all fysioterapi i dag uten egenbetaling.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDenne listen bør også revurderes med tanke på de tre hovedkriteriene for prioritering: helsegevinst, ressursbruk og helsetap, mener utvalget.
– Det er ikke nødvendigvis slik at pasientene skal måtte betale hele kostnaden for fysioterapibehandlingen. Men det finnes i dag en diagnoseliste over tilstander der man får full dekning. Det skilles i liten grad mellom om man får god eller dårlig helsegevinst av behandlingen. Vi anbefaler en gjennomgang av listen, sa Norheim under pressekonferansen onsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenUtvalget foreslår at egenbetaling reduseres eller vurderes fjernet for tiltak som forventes å gi store helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med store helsetap. Som eksempler nevner de:
Fjerning av egenbetaling for rusavhengige.
Medikamentell primærforebygging av hjerte-karsykdommer for risikogrupper med «høy prioritet».
Medisinsk indiserte MR-undersøkelser av pasienter med multippel sklerose.
Medikamentell primærforebygging av komplikasjoner ved diabetes type I og II, inkludert ett til to besøk hos fastlege uten egenbetaling per år.
Andre forebyggende tiltak som røykavvenningskurs og intervensjoner for økt fysisk aktivitet.
– Vi har som utvalg ikke hatt mandat for å gå inn i enkeltsaker. Vi har ønsket å formidle de overordnede målene og kriteriene for beslutninger, sa Norheim under pressekonferansen.
– Det er to grupper som skiller seg ut når det gjelder sykdomsbyrde: Hjerte-karsykdom og kreft tar mange gode leveår. Men ser man på sykdomsbildet når det gjelder mentale lidelser og rus så kommer disse like høyt ut når man snakker om sykdomsbyrde. Ut fra våre kriterier vil man legge større vekt på disse når det gjelder ressursbruk, fortsatte han.
