MÅ PRIORITERE: Onsdag får helseminister Bent Høie overlevert anbefalinger om hvordan prioriteringer skal gjøres i helsevesenet i årene fremover. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Prioriteringsutvalget vil prioritere unges helse
Hvor mange gode leveår man tjener på behandling og hvor mange gode leveår man taper med en alvorlig sykdom, bør være viktige spørsmål i helsevesenet, mener prioriteringsutvalget.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Prioritering i helsevesenet:
Norheimutvalget er det tredje offentlige prioriteringsutvalget.
De to tidligere, i 1987 og 1997, ble begge ledet av Inge Lønning.
Prioriteringskriteriene som ligger til grunn for prioriteringer i den norske helsetjenesten baserer seg på anbefalingene fra det såkalte Lønning II-utvalget:
1) Tilstandens alvorlighet, 2) Nytten av tiltaket og 3) Kravet om kostnadseffektivitet.
Dokumentasjonens kvalitet ble også trukket fram, dvs. at tiltak med svak dokumentasjon skal gi lav prioritet.
Norheimutvalget har blant annet vurdert om kriteriene fra Lønning II tilfredsstiller dagens prioriteringsutfordringer.
Siden sommeren 2013 har det såkalte prioriteringsutvalget, ledet av professor Ole Frithjof Norheim ved Universitetet i Bergen, jobbet med en utredning om prioriteringer i helsevesenet.
Onsdag ettermiddag overleveres resultatet av arbeidet til helseminister Bent Høie.
Utvalget er det tredje offentlige prioriteringsutvalget. De to tidligere ble begge ledet av Inge Lønning, i 1987 og 1997.
– Prioriteringer gjøres hver dag av dem som jobber i helsevesenet. Utvalget er opptatt av at prioriteringene må settes bedre i system. Målet: Flest mulig leveår for alle, rettferdig fordelt, sa Norheim til NRK onsdag morgen.
– Alder ikke et kriterium i seg selv
Utvalget foreslår tre hovedkriterier:
Helsegevinst: Hvor mange gode leveår tjener man på behandlingen?
Ressursbruk
Helsetap: Hvor mange gode leveår taper man med en alvorlig sykdom?
Norheim understreker at alder ikke er et kriterium i seg selv, men blir et indirekte kriterium.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Et kaldere samfunn
Ifølge Dagsavisen vil utvalgets forslag blant annet gå ut på at livsforlengende behandling for syke eldre skal nedprioriteres.
I tillegg skal man i større grad gi avslag til enkeltgrupper som ønsker seg nye dyre medisiner, som forlenger levetiden med noen måneder.
Professor Erik Wist, som er leder i Norsk Bryst Cancer Gruppe, har tidligere kjempet for å få bruke den dyre, livsforlengende medisinen Perjeta på pasienter med uhelbredelig kreft i Norge.
– Hvis man i større grad skal hindre at de får livsforlengende behandling, er vi på vei inn i et mye kaldere samfunn, synes jeg. Når man velger å ofre de svakeste, er ikke det et samfunn jeg ønsker meg, sier Wist til Dagsavisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Mulig å sammenligne diagnosegrupper
Utvalget har tatt som utgangspunkt at en norsk kvinne eller mann i gjennomsnitt lever 80 år, og statistisk sett regnes 67 av disse årene som forventede gode leveår, skriver Aftenposten.
Artikkelen fortsetter under annonsenUtvalgets leder mener definisjonen av helsetap gjør det mulig å beregne og sammenligne diagnosegrupper med ulik prognose for livsløpet med dagens behandling.
– De som lever lenge, har hatt mange gode leveår bak seg. Mens de som blir alvorlig syke i ung alder, kan få færre gode leveår over hele livsløpet, sier Norheim til Aftenposten.
Norheim understreker at det likevel ikke alltid skal være slik at unge mennesker skal prioriteres framfor eldre.
