Meny

Jubel over kometlanding snudd til bekymring

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Historiens første kometlanding førte til stor jubel, men gleden ble fort snudd til bekymring. Det er uklart om romsondens fortøyning til kometen vil holde.
Sondene Rosetta og Philae:
  • Den tre tonn tunge romsonden Rosetta ble skutt opp i mars 2004, med landingssonden Philae om bord.
  • Er sendt i bane rundt en komet 400 millioner kilometer ut i rommet.
  • Rosetta har sirklet rundt Jorda og Mars fire ganger for å få stor nok fart.
  • Rosetta er oppkalt etter den berømte steinen i British Museum som hjalp forskere med å tyde hieroglyfer, de gamle egypternes skriftspråk.
  • Målet med ferden er å undersøke kometens støv og is for å finne partikler fra solsystemets dannelse.
  • Onsdag 12. november ble Philae sendt ned mot overflaten av kometen og gjorde en vellykket landing.
  • Philae er egentlig en avansert laboratorierobot med ti instrumenter om bord. Den skal ta bilder og analysere kometen.
  • Philae er rundt 100 kilo tung, kasseformet og på størrelse med et kjøleskap. Den er forankret til kometen med en harpun, og forskerne håper den vil være i drift i minst en uke. Går alt som det skal, kan den imidlertid fungere i månedsvis.

(Kilde: ESA)

Da romsonden Philae landet på kometen onsdag, 510 millioner kilometer unna jorda, var hendelsen uten sidestykke i historien.

– Hvis vi ser på hele romalderen under ett, så var ikke dette like stort som landingen på månen. Men for ubemannet utforskning av universet, er dette noe av det største som har hendt, sier romfartsekspert Erik Tandberg til NTB.

Jubelen sto i taket i hovedkvarteret til Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i den tyske byen Darmstadt, men snart kom bekymringen for om romsonden er skikkelig fortøyd.

Frykter feil

Philae skulle fortøyes til kometen med harpuner som skytes inn i kometen. Men ESA-forskerne frykter at det kan ha vært en feil på harpunene.

– Det er enkelte indikasjoner på at de kanskje ikke er blitt avfyrt, sier Stehan Ulamec fra ESA.

I så fall er ikke romsonden ankret fast i kometen som planlagt.

«Jeg er på overflaten, men harpunene mine ble ikke skutt ut. Teamet mitt jobber nå hardt for å finne ut hvorfor,» het det i en melding på Twitter-kontoen «Philea Lander» onsdag kveld.

Ifølge Ulamec er man i gang med å analysere nøyaktig hvor landingen skjedde og hvordan. Om få timer vil man vite mer, fremholder han.

Bakgrunn: Nerver foran Rosettas historiske kometlanding

– Utrolig prestasjon

Reisen har tatt ti år, fem måneder og fire dager og har kostet nesten 1,4 milliarder euro, tilsvarende over 10 milliarder kroner.

– Det var utrolig spennende. Det var ting ved landingssystemet som ikke virket som det skulle, så jeg var engstelig for at den ikke skulle få forankret seg, sa Tandberg til NTB før det ble meldt om problemer med harpunene.

BLE RØRT: Erik Tandberg ved Norsk Romsenter ble rørt da han hørte at landingen var vellykket. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)BLE RØRT: Erik Tandberg ved Norsk Romsenter ble rørt da han hørte at landingen var vellykket. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

ESA-direktør Thomas Reiter hadde tidligere på dagen anslått at det var 50 prosent sjanse for å lykkes. Natt til onsdag ble det oppdaget en feil på motoren som skulle hjelpe sonden på plass på kometoverflaten, men man valgte likevel å gjennomføre landingen.

– Stort skritt

– Dette er et stort skritt for menneskeheten, sa Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør like etter landingen.

– Jeg gjentar det jeg sier etter hver suksess: Det største problemet med suksess er at det ser lett ut. Når man legger sammen alle som har bidratt til dette, så vet man at det ikke kommer av seg selv. Det er resultatet av hardt arbeid og ekspertise, sa han.

Ekspertenes største frykt var at romsonden skulle treffe en kampestein eller et krater og gå i tusen knas idet den landet.

Les også: Klart for historisk komet-landing

Forsker på urtåken

ESA, der Norge er et av medlemslandene, godkjente prosjektet i 1993, og sondene ble sendt av gårde med en Ariane-rakett fra Fransk Guyana i 2004. I august var Rosetta fremme ved målet, en komet som ble oppdaget i 1969 av sovjetiske forskere.

Siden har Rosetta langsomt gått i bane rundt kometen, mens forskerne har valgt ut en passende landingsplass.

Sonden skal etter planen bruke avanserte instrumenter til å sende tilbake bilder og data. Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal finne ut mer om dette «urmaterialet» for å gi oss ny forståelse av solsystemets opprinnelse.E

ESA laget tidligere en søt animasjonsfilm som på enkelt vis skulle vise hva som skulle skje da landingssonden Philae landet på kometen:

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus