Nordisk arbeiderkongress på Sørmarka:Nordiske sosialdemokrater fikk varsko om fremtiden - stoler på EUs indre marked
Norden kan gå mot mer arbeidsløshet, færre fagorganiserte og - stikk i strid med den nordiske modellen - større ulikheter i folks velstand.
NordMod2030, «Forvitring eller fornying i Norden 2014-2030» er et treårig nordisk forskningsprosjekt om utviklingen av Norden.
Samak, Samarbeidskomiteen for arbeiderbevegelsen i Norden (bestående av de sosialdemokratiske partiene og fagorganisasjoner) har bestilt rapporten sammen med Fondet for Europeiske Progressive Studier (FEPS).
Konklusjonene er ført i pennen avfire Fafo-forskere og ble presentert på Samak-konferansen på Sørmarka utenfor Oslo 11. november 2014.
SØRMARKA (ABC NYHETER): Det var beskjeden alt som kan krype og gå av sosialdemokratiske partiledere, andre partitopper, samt LO-ledelsene i de nordiske landene fikk tirsdag.
De fikk resultatet av tre års forskning om «den nordiske modellen», utredningen NorMod2030, i sitt forum Samak (Samarbeidskomiteen for arbeiderbevegelsen i Norden).
Den viser at de nordiske velferdsstatene risikerer å forvitre i tiden frem mot 2030 dersom dagens trender fortsetter.
Nordiske forskere har i samarbeid laget utredningen som ble presentert av forskere fra forskningsstiftelsen Fafo på møtet i Samak.
– Vi får ulikheter som i Italia
– Hvis ulikheten i Norden fortsetter å øke i samme takt som de siste årene, vil Norden i 2030 ha like høy ulikhet som i Frankrike. Der har de ti rikeste prosentene en tredel av verdiene, fortalte Fafo-forsker Tone Fløtten om ett av resultatene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvis ulikhetene i Norden fortsetter som i Sverige, vil Norden ha ulikheter som i Italia, der 20 prosent lever under fattigdomsgrensen. De ti prosentene mest velstående får 33,9 prosent av de samlede inntektene, fortsatte hun og spurte:
– Kan vi leve med ulikhet som i Frankrike og Italia uten å rokke ved den nordiske modellen?
Les også: – All sysselsettingsvekst i Norge går til utlendinger
Fagorganisering? Nei takk
– Vi ser fallende organisasjonsprosent for fagbevegelsen, fulgte en annen Fafo-forsker, daglig leder Jon M. Hippe, opp.
– Nedgangen er størst blant de som trenger det mest. Oppslutningen er stabil blant høytutdannede. Fagbevegelsen i Norden svekkes ikke bare, men endrer karakter som følge av dette, sa han til forsamlingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI 2012 var det 7,3 millioner fagorganiserte i de nordiske landene. Det er 420.000 færre enn i 1990 - samtidig som antall sysselsatte har økt med 1,7 millioner, går det frem av sluttrapporten til NorMod.
Artikkelen fortsetter under annonsenFortsetter trenden vil nordisk fagbevegelse ha 1,3 millioner færre medlemmer i 2030 enn i dag.
Og sysselsettingen i Norden? Den har sunket fra 78 prosent av folk i arbeidsdyktig alder i 1990, til 73,7 prosent i 2013. Fortsetter trenden, blir bare 72,2 prosent jobbe i 2030.
Les også: Undersøkelse: Utenlandske trailersjåfører tjener 5.000 kroner måneden
Glade for frie markeder
– Det har skjedd en tre-firedobling av innvandring til Norden. Det har vært en vridning fra flyktinge- og asylsøkerinnvandring, til arbeidsinnvandring, fortalte Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.
– Felles for dem er at de er overrepresentert i lavinntektsgruppen, la Dølvik til.
– Har utviklingen av EUs indre marked med fri flyt av arbeidskraft styrket eller svekket den nordiske modellen?, spurte ABC Nyheter på en pressekonferanse med de nordiske partilederne i en pause.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi er alle med i EUs indre marked. Jeg er ikke i tvil om at det har gjort oss alle mer velstående, svarte formannen i Socialdemokraterne i Danmark, statsminister Helle Thorning-Schmidt.
– Det er en arbeidsform som passer oss godt. Vi sier ja til internasjonal konkurranse, handel og globalisering. Det sterke samarbeidet i EUs indre marked gjør oss mer i stand til å ha en sterk velferdsstat, slår Thorning-Schmidt fast.
Artikkelen fortsetter under annonsenArbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre følger opp:
– EØS ble jo virkeliggjøringen av en visjon om et felles nordisk marked.
Les også: – Ta konsekvensene av EØS, LO!
Støre: – Vi må gjøre det!
– Ser du også tendenser til at den frie flyten av arbeidskraft skaper økt ulikhet gjennom sosial dumping av mobil arbeidskraft?
– Ja, men jeg mener det er en utfordring for Norge uansett. Jeg tror ikke Norge utenfor EØS ville stilt seg utenfor den normale sirkulasjonen av mennesker i Europa, sier Jonas Gahr Støre til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men før hadde man litt mer regulering av innvandringen?
– Ja, men vi følger våre internasjonale forpliktelser her, sier Støre.
Tirsdag ettermiddag diskuterte han på tomannshånd med Thorning-Schmidt det de to oppfatter som den store utfordringen:
– Hvordan vi lykkes med kvalifiseringspolitikken. Både å lære det norske språket og å forstå arbeidsmarkedet, og hvordan vi kan hindre et lavlønns-segment i innvandrer-generasjonene.
Les også: Kaster brannfakkel om privatisering av Norges fisk
– Arbeidsinnvandringen påvirker vel også lønnsnivået til innfødte arbeidstakere. For eksempel kvier norsk ungdom seg for jobber i fiskeindustrien, der det går mot «litauisk» lønnsnivå?
– Og du ser det blant fagarbeidere i byggenæringen. Ja, det er en stor utfordring. Men jeg tror altså ikke at EØS eller ikke EØS er avgjørende.
– Men får vi gjort noe med det?
– Vi er nødt til å gjøre noe med det! konkluderer Støre.
Sjekk konklusjonene i Normod-rapportene her