Arbeidsløse innvandrere nesten tredoblet siden 2001

De siste tallene ble offentliggjort torsdag morgen av Statistisk sentralbyrå (SSB) som hvert kvartal publiserer oppdatert statistikk.

I absolutte tall økte antall helt ledige innvandrere med 2.350 til siste kvartal. Av disse kom 1.450 fra EU-landene i Øst-Europa, og et stort flertall av dem var menn. Antall registrerte helt ledige totalt økte med 5.400. Innvandrere sto med andre ord for 43,5 prosent av veksten i registrert ledighet fra august 2013 til august 2014, ifølge SSB.

Men økningen er ikke alarmerende, mener forskerne. Andelen av innvandrere som er bosatt i Norge, og som ikke har arbeid, har nå kommet tilbake til det nivået vi lå på i 2001; i underkant av fem prosent.

Som man kan se av grafene over, viser dette bare hvordan andelen nå har stabilisert seg, mens det er økningen av innvandring som fører til denne andelen nå er utgjør tre ganger så mange arbeidsledige.

Det fører selvsagt til tre ganger så store utgifter for velferdssamfunnet, men det viser også at det bidraget i arbeidsstyrken som innvandrerne i Norge bidrar med, også har tredoblet seg.

– Bra for bunnlinjen

I Opera Software feirer de hver gang de får en ansatt med en ny nasjonalitet.

– Vi leter etter dem som tenker litt annerledes, eller som kan hjelpe oss med å strekke oss litt lenger. Slik har det vært siden starten, og det gjør det nok lettere å begynne på Opera enn mange andre steder, sier Live Leer som er leder for internkommunikasjon hos Opera Software.

Uttalelsen kommer i en ny rapport som Norsk Folkehjelp har utbeidet om innvandrerkvinner i arbeid.

Resultatet er at Opera Software totalt sett har 1.350 ansatte fra 55 land, og at det er hele 40 nasjonaliteter blant 220 ansatte i Norge.

Opera mener at dette gjør dem mer innovative, at de når ut til flere målgrupper, får nye perspektiver og at det både er bra for arbeidsmiljøet og bunnlinjen.

«Tør du ansette meg?» heter rapporten som kommer i begynnelsen av desember.

Mishandlet ut av arbeidslivet

– Vi ønsker å bruke nye innfallsvinkler for å skape debatt om innvandrerkvinner i arbeidslivet, og på den måten være med å bidra til å løse de utfordringer som innvandrerkvinner har i dag, sier Kristian Fjellanger i Norsk Folkehjelp til ABC Nyheter.

Norsk Folkehjelp arrangerer seminarer i både Bergen og Oslo i forbindelse med lanseringen.

– Vi har snakket med de som har lykkes og de som ikke har lykkes, med politikere, forskere og arbeidsgivere. Alle trengs for å finne en løsning, mener han.

En av de sterkeste historiene er fra Hülya (33) som etter å ha vært jusstudent og brennende opptatt av likestilling, plutselig fant seg selv med en voldelig ektemann.

– Han kom til Norge, fikk jobb og tjente penger her, men han likte ikke den norske livsstilen, forteller hun i rapporten.

I mai i år ble eksmannen dømt til halvannet år i fengsel for omfattende voldsbruk over flere år.

– I dag forstår jeg at for en mann som ham, vil det være umulig å se at kona gjør det bra i studier og arbeidsliv, sier hun.

I dag er Hülya igjen i gang med studier.

– Men fortsatt fornorsker jeg etternavnet mitt for ikke å bli tatt ut av søknadbunker. Det hjelper at de tror jeg er gift med en nordmann eller er halvt norsk.

– Etter alt jeg har gjort, så mye som jeg har jobbet og så mye jeg studerer, som alenemor i en vanskelig situasjon, vil jeg på ingen måte tåle å bli diskriminert på grunn av etternavnet mitt!

Statistikken over arbeidsledige innvandrerkvinner som er bosatt i Norge, viser at forskjellene mellom ulike land er svært stor. Se oversikten under:

Ikke fornøyde

I Drammen kommune har de siden 2007 jobbet målrettet med å få de kommunalt ansatte til å speile befolkningen i kommunen, der innvandrere nå utgjør 25 prosent.

De begynte med usle syv prosent av de ansatte som hadde innvandrerbakgrunn.

– Vi satte i gang en rekke tiltak, som alle har bidratt til en økning. Fra det helt grunnleggende: Å oppfordre søkere med flerkulturell bakgrunn på stillingsutlysninger, og så innkalle minst én med slik bakgrunn som er formelt kvalifisert, til intervju. Vi har satt i gang flere utdanningsløp og alle virksomhetene våre har minst én praksisplass for de som får norskopplæring, sier HR- og utviklingsdirektør i Drammen kommune, Kirsti Aas Olsen, til ABC Nyheter.

Kommunen har så langt utdannet to kull med helsefagarbeidere (38 personer) med bakgrunn fra andre land.

– Det er så stort behov for helsearbeidere at nabokommunene også har stukket av med noen av dem, forteller hun.

Men hun mener mye handler om lederutviklingen.

– Vi har arbeidet med holdninger blant lederne og nå ses dette på som en naturlig del av rekrutteringen. Dermed løper tiltakene av seg selv, sier hun.

Kommunen hentet for eksempel inn forelesere fra Universitet i Oslo til ledersamlinger.

– Vi gikk igjennom blant annet hvordan kvinnelige ledere blir sett på i ulike kulturer, og hvordan viktigheten av å komme presis på arbeid også varierer fra kultur til kultur. Dermed blir våre ledere bedre rustet til å håndtere det som før kunne blitt problematiske situasjoner, på en bedre måte, mener Olsen.

Hver leder ble også pålagt å utarbeide egne handlingsplaner.

Kommunen har nå økt andelen av ansatte med innvandrerbakgrunn til 19 prosent.

– Vi har foretatt en evaluering av tiltakene som er iverksatt, og denne evalueringen danner grunnlag for eventuelle nye tiltak, sier Olsen.

Kommunen har en arbeidsledighet blant de bosatte innvandrerne på 6,2 prosent.

Se oversikten: