– Catherine Samba-Panza er president uten makt

– UTEN MAKT: Catherine Samba-Panza er ikke nødvendigvis noe dårlig valg som midlertidig president i Den sentralafrikanske republikk, mener NUPI-forsker Morten Bøås. – Men hun har ikke noen hær og ikke noe politi, heller ikke et statsapparat som fungerer. Hun kan si at militsen skal avvæpnes, men hun har ikke noe makt bak kravene. Foto: AP Photo/Yves Logghe / NTB scanpix

Forretningskvinnen ble interimpresident i borgerkrigsherjede Den sentralafrikanske republikk i januar. – Hun kan stille krav, men ingen trenger å høre på henne, sier NUPI-forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den sentralafrikanske republikk
  • Landet er en tidligere fransk koloni som ble selvstendig i 1960.
  • Statsoverhode: Catherine Samba-Panza (fungerende president)
  • Statsminister: Mahamat Kamoun (leder overgangsregjering frem til endelige fredsforhandlinger er fullført)
  • Landet er nesten dobbelt så stor i areal som Norge.
  • Befolkningen var i 2013 på cirka fem millioner innbyggere (2013).
  • Hovedstad er Bangui.
  • Religioner: Protestantisk og katolsk kristendom, lokale religioner, islam
  • Landet er et av Afrikas fattigste og minst utviklede.
  • Mer enn 40 prosent av befolkningen er i alderen 0-14 år. Forventet levealder ved fødsel er 52,2 år for kvinner og 46,4 år for menn (2013).
  • 50 prosent av befolkningen er kristne mens islam praktiseres av 15 prosent av befolkningen. 35 prosent av befolkningen dyrker tradisjonelle lokale religioner.
  • Presidenten velges i allmenne valg for 5 år med mulighet for ett gjenvalg. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen. Kupp har imidlertid vært den vanligste form for maktoverføring.
  • Cirka 80 prosent av befolkningen lever av jordbruk som for det meste går til lokalt konsum.
  • Det er store mineralforekomster med hovedvekt på

    diamanter særlig i vest og sørvest; diamanter er landets viktigste eksportprodukt og står for 40-55 prosent av eksportinntektene. Det utvinnes også gull, uran, jernmalm, kobber og tinn.

  • Det er gratis og obligatorisk skolegang i aldersgruppen 6–14 år, men på grunn av borgerkrigen har skolene vært stengt det siste året.

  • 49 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter.

Kilde: SNL.no

Den sentralafrikanske republikk ble kastet ut i voldsom konflikt etter at opprørsalliansen Séléka styrtet den sittende presidenten og satte inn sin egen leder Michel Djotodia i mars 2013.

Séléka, en allianse bestående hovedsakelig av muslimer, gikk deretter amok og begikk omfattende grusomheter, særlig mot landets kristne. De plyndret og drepte sivile. Kristne dannet sin egen væpnede gruppe - Anti-balaka - som siden har begått brutale overgrep mot landets muslimer. Det har vært frykt for folkemord og anklager om etnisk rensning.

Catherine Samba-Panza ble innsatt som midlertidig statsoverhode det borgerkrigsherjede landet i januar, da Michel Djotodia ble tvunget til å gå av etter bare måneder ved makten.

60-åringen ble plukket ut som kandidat til jobben, fordi hun ble ansett som nøytral nok.

– De måtte finne en overgangspresident som ikke hadde for mye forbindelser til den tidligere makteliten eller til militsgruppene. Da falt valget på henne, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til ABC Nyheter.

Samba-Panza er en suksessrik forretningskvinne fra hovedstaden Bangui. Moren hennes var sentralafrikaner, mens faren var fra nabolandet Kamerun. Samba-Panza har utdannelse innen juss, og tilhører ikke noe politisk parti.

– Hun har helt klart hatt en del politiske kontakter fordi hun var vellykket, men hun er ikke en man finner mye grums på, sier Bøås.

Les også: 20.000-30.000 mennesker bor ved rullebanen i Bangui

Kupp etter kupp

Den sentralafrikanske republikks problemer startet lenge før dagens krise. Landet har en lang problemfylt historie. Det har vært en politisk ustabil og svak stat siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960.

Landets første leder, president David Dacko, ble avsatt av sin hærsjef Jean-Bedel Bokassa i et kupp i 1966.

Bokassa styrte landet som en ondskapsfull og oppmerksomhetssyk diktator i 13 år. Han torturerte og drepte, og ble sågar anklaget for kannibalisme. I ett av verdens fattigste land, kronet han seg selv i 1977 til keiser over Sentral-Afrika, med en kroningsseremoni som skal ha kostet over 20 millioner dollar.

Da han i 1979 fikk hundrevis av skoleelever arrestert, og noen henrettet, fordi de ikke ville gå med skoleuniformer fra hans egen fabrikk, hadde han gått for langt. Frankrike og Vesten vendte seg mot ham.

Bokassas fall var begynnelsen på en lang periode av ustabilitet som har ledet opp til dagens krise, mener Bøås.

DIKTATOR: I 13 år styrte Jean-Bedel Bokassa Den sentralafrikanske republikk med hard hånd. Her er han avbildet sammen med kona Catherine i det han i 1977 kronet seg selv til keiser over Sentral-Afrika, i en seremoni som kostet over 20 millioner dollar. Foto: AP Photo / NTB scanpixDIKTATOR: I 13 år styrte Jean-Bedel Bokassa Den sentralafrikanske republikk med hard hånd. Her er han avbildet sammen med kona Catherine i det han i 1977 kronet seg selv til keiser over Sentral-Afrika, i en seremoni som kostet over 20 millioner dollar. Foto: AP Photo / NTB scanpix

Kupp har vært den vanligste formen for maktovertagelse. Den sentralafrikanske republikk er et av verdens minst utviklede land, og havnet denne uken helt nederst på en rangering som Norge toppet.

– Det har i all hovedsak ikke vært noe utvikling av infrastruktur siden Bokassa styrte landet, sier NUPI-forskeren.

Les mer: – Den sentralafrikanske republikk er vanskeligst å leve i

– Ikke noe makt bak kravene

Da Samba-Panza i januar ble valgt blant åtte kandidater til jobben som midlertidig president, sa hun at hun skulle være president for alle sentralafrikanere.

– Jeg ber alle mine barn, særlig Anti-balaka, om å legge ned våpnene og stoppe slåssingen. Det samme gjelder eks-Séléka – de trenger ikke ha frykt. Jeg vil ikke høre mer snakk om drap. Fra og med i dag er jeg president for alle sentralafrikanere, uten unntak, sa Samba-Panza ifølge nyhetsbyrået AP.

NUPI-forsker Morten Bøås mener det er svært vanskelig både for president Catherine Samba-Panza og FN-styrken å få roet konflikten i Den sentralafrikanske republikk. NUPI-forsker Morten Bøås mener det er svært vanskelig både for president Catherine Samba-Panza og FN-styrken å få roet konflikten i Den sentralafrikanske republikk.

Men hun har utrettet lite i løpet av året. Man kan heller ikke forvente så mye, mener NUPI-forskeren:

– Samba-Panza er ikke nødvendigvis noe dårlig valg, men hun har ikke noen hær og ikke noe politi, heller ikke et statsapparat som fungerer, sier Bøås og fortsetter:

– Hun kan si at militsen skal avvæpnes, men hun har ikke noe makt bak kravene. Hun har ikke klart å få i gang politiske prosesser, men det er ikke lett slik som situasjonen er.

– Veldig vanskelig oppgave

En våpenhvile ble inngått i sommer, men volden har fortsatt. Det har vært mye uroligheter i resten av landet, og den senere tiden har volden også blusset opp i hovedstaden Bangui.

I midten av september var en fredsbevarende FN-styrke på plass i landet. De tok over ansvaret for fredsoperasjonen fra en internasjonal styrke med soldater fra Den afrikanske union (AU) og Frankrike.

FN-styrken MINUSCA skulle egentlig ha rundt 12.000 soldater, men består i dag av 7600 soldater. De skal beskytte sivilbefolkningen i landet, som har dobbelt så stort landareal som Norge.

Det er en svært vanskelig oppgave, ifølge seniorforskeren.

FN-styrken er mye mindre enn måltallet som opprinnelig ble satt. Den består ikke av flere soldater enn den tidligere styrken fra AU og Frankrike, sier Bøås.

I tillegg gjør mangelen på infrastruktur og logistikkutstyr oppgaven vanskeligere:

– Det ser kanskje ut på kartet som om det er veier i landet, men i den grad de noen gang har eksistert, så er de ødelagte nå. Og det å skaffe kontroll over områder der det ikke finnes noen lokal makt som det går an å jobbe med, er veldig vanskelig.

Bakgrunn: Frykter folkemord i Den sentralafrikanske republikk

– Må få dempet volden

Bøås sier håpet nå er at en kombinasjon av FN-styrkens tilstedeværelse og krigstretthet blant militsgruppene vil føre til at konfliktnivået dempes noe, og at det åpner opp et politisk rom for å diskutere landets fremtid.

– Det er ikke mulig for Samba-Panza å gjøre så mye mer før noen klarer å få tatt tilbake kontrollen og få dempet volden. Om ikke man klarer å avvæpne militsen, så må man i hvert fall få dem til å holde seg i ro. Når FN-styrken og AU-styrken før dem ikke makter dette, så sitter hun der i Bangui og kan si hva hun vil og stille alle mulige slags krav, men de trenger ikke å høre på henne.

– Hun er i en veldig vanskelig situasjon, rommet for selvstendig manøvrering er veldig lite. Men kan selvfølgelig diskutere om hun burde gjøre ting annerledes, men handlingsrommet er i realiteten meget lite, sier seniorforsker Morten Bøås ved NUPI til ABC Nyheter.

Etter planen skal det gjennomføres valg i Den sentralafrikanske republikk neste år. Om dette gjennomføres vil avhenge av situasjonen i landet.

ABC Nyheter ble med nylig med UNICEF Norge til flyktningleiren som ligger like ved den internasjonale flyplassen M´Poko i hovedstaden Bangui.

Les om det her: 20.000-30.000 mennesker bor ved rullebanen i Bangui

Video: Dette er flyktningleiren ved flyplassen M'Poko

Les flere artikler fra turen:

– Den sentralafrikanske republikk er verdens vanskeligste land å leve i

– De sloss for ressurser, ikke for religion

Personvernpolicy