Meny

Krangler om skjebnen til 21 bortførte skjeletter

Stjal to professorer 21 skjeletter fra en skoltesamisk kirkegård i Pasvik?

GRAVHOLMEN/ SØR-VARANGER (ABC NYHETER): På mystisk vis har 21 skjeletter havnet i et monter i Oslo. Ingen kan forklare hvorfor de ikke ble lagt i en fellesgrav på Svanvik kirkegård, slik planen var i 1958.

Nå krever en prest at de avdøde blir lagt i vigslet jord.

– Det er jo en litt underlig situasjon, innrømmer Jan Gunnar Bjålie.

Han er leder for Institutt for medisinske basalfag i Oslo og står på den oppgravde kirkegården dypt inne i Pasvikdalen -  bare femti meter fra Russland.

Bjålie er på befaring på øya Gravholmen sammen med Sametinget. De forsøker å avklare skjebnen til 21 skjeletter som ble gravd opp her i 1958 og 1959, men som nå ligger i kjelleren på hans institutt i Oslo.

– En del materiale ble tatt med til Oslo, undersøkt og beholdt der, fastslår instituttleder Bjålie.

Men verken han eller noen andre kan dokumentere hvorfor og hvordan de avdødes hodeskaller og annet materiale havnet i et monter i Oslo.

Gravene ble åpnet fordi man trodde den lille holmen ville bli satt under vann. Det skjedde ikke, og utgravningsplassen kan ennå besøkes.

Før de fleste hodeskallene forsvant til Oslo ble de stilt ut i huset forskerne bodde i 1959. Foto: Hans A. Brandt/ Tromsø museumFør de fleste hodeskallene forsvant til Oslo ble de stilt ut i huset forskerne bodde i 1959. Foto: Hans A. Brandt/ Tromsø museum

All dokumentasjon tyder på at det i forkant ble avtalt at levningene skulle legges i en fellesgrav på den lokale kirkegården.

Det var Povl Simonsen, en dansk professor ved Tromsø museum, som på 50-tallet ledet utgravningen på øya.

Her hadde det i flere hundre år ligget en kirkegård for skoltesamer, øst-samer som ble ortodokst troende på 1500-tallet.

«Dette har vist seg å være en overordentlig viktig plass, hvor mest mulig bør undersøkes, før likene flyttes til Svanvik kirkegård, som befolkningen har ønsket det», skrev professoren om Gravholmen i et brev datert 26. februar 1959.

Brevet ble sendt til Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) som finansierte arbeidet.

Se film fra utgravningene nederst i denne saken.

Nær tredve forskere og studenter var involvert de to somrene i Pasvikdalen.

På russegrensa

I 1906 overvar tilfeldigvis zoologen (og hobbyarkeologen) Ørjan Olsen, som noen tiår senere ble en av Norges mest berømte vitenskapsmenn, en skoltesamisk begravelse av en fem år gammel jente på Gravholmen.

Inskripsjonen på gravhuset på Svanvik kirkegård er feil. Ikke bare finnes levninger etter 21 personer i Oslo, det var også 28 (ikke 31) som ble fjernet fra Gravholmen. Foto: Ola Karlsen/ ABC NyheterInskripsjonen på gravhuset på Svanvik kirkegård er feil. Ikke bare finnes levninger etter 21 personer i Oslo, det var også 28 (ikke 31) som ble fjernet fra Gravholmen. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

Han skrev et rørende reisebrev - som sto på trykk i Aftenposten 26. august samme år - om ulykken som rammet det lille samfunnet på 120 skolter:

«Da kisten var brakt i land og senket ned i den ikke meget dype grav derinne i bjerkeskogen, slo skoltene krets om graven og, idet de utropte den dødes navn, tørkede de seg og bøide seg gjentagne ganger til jorden under idelige beklagelser», skrev Olsen.

Professor Simonsens utgravning femti år senere ble gjort mulig fordi hele øya skulle legges under vann - hvis ingeniørene som la sine planler om å demme opp Pasvikelva regnet riktig.

Og lenge etter at skjelettdelene ble fjernet, opprettholdt professoren likevel en illusjon om at alt biologisk materiale allerede var gravlagt.

I en bok som ble publiseret ti år senere, «Fortidsminner nord for polarsirkelen» (Universitetsforlaget, 1970 og 1991), anbefalte han også folk å besøke fellesgraven:

Ørjan Olsen overvar en skoltesamisk begravelse i 1906. Senere ble han kjent, også for å ha ranet graver i Russland. Foto fra hans bok «Til Jeniseis kilder»Ørjan Olsen overvar en skoltesamisk begravelse i 1906. Senere ble han kjent, også for å ha ranet graver i Russland. Foto fra hans bok «Til Jeniseis kilder»

«Monumentet på Svanvik kirkegård står ikke bare som et gravmonument over de 42 fra Gravholmen, men også som et minnesmerke over Paccevei'sit, dalens forsvunne befolkning.»

«Neppe noe annet sted i Norge er vi henvist til å utforske en befolkning som først forsvant i begynnelsen av dette århundre ved arkeologiske metoder», skrev professor Simonsen.

Les også: Bli med til de historiske kapellene i Neiden

Roter med tallene

Han underslo samtidig at ikke alle levningene ligger under det tradisjonelle gravhuset.

Og han rotet med antallet levninger.

I den nevnte boken er antallet 42, på det ortodokse gravhuset 31, men en gjennomgang av rapportene fra utgravningene viser at det egentlig er snakk om levningene etter «bare» 28 skoltesamer.

Og det er bare syv komplette skjeletter - de fleste av dem små barn - som er helt flyttet fra Gravholmen til Svanvik kirkegård.

Materialet fra Pasvikdalen ble registrert som en del av De schreinerske samlinger den 1. september 1959.

I 1940 besøkte fotografen Elisabeth Meyer Gravholmen. Da var både ortodokse kors og gravhus inntakt. Foto: Elisabeth Meyer / Norsk FolkemuseumI 1940 besøkte fotografen Elisabeth Meyer Gravholmen. Da var både ortodokse kors og gravhus inntakt. Foto: Elisabeth Meyer / Norsk Folkemuseum

Skjelett og hodeskaller etter de 21 individene ligger fortsatt i tildekkede glassmontre i samlingenes kjeller i Oslo. Og der vil universitetet gjerne at de blir liggende.

– Vi vil synes at det er veldig beklagelig hvis skjelettene blir gjenbegravd, sier Per Holck som er daglig leder ved samlingene som omfatter hele 8000 skjeletter.

– Et skjelett kan tåle én begravelse, men ikke to, fortsetter Holck.

– De vil da raskt gå i oppløsning, og jeg er redd vi mister verdifull informasjon om den relativt homogene folkegruppen som det her er snakk om.

– Jeg tror det vil komme en tid da samene selv er interessert i å få vite mer om seg selv og sitt folk. Da tror jeg de skjeletter som står til disposisjon er et viktig materiale, sier professor emeritus Per Holck om skjelettene fra Gravholmen

– Skal selvfølgelig utleveres

De nå omstridte utgravningene ble ledet av den danske arkeologiprofessoren Povl Simonsen, som i 1951 hadde flyttet til Norge. Han døde i 2003.

I rapporten han forfattet etter den første sommeren på Gravholmen (1958), skrev han at man spurte finske skoltesamer om tillatelse, «og disse hadde intet mot en undersøkelse, forutsatt at likene etterpå ble begravd».

Problemstillingen ble derimot ikke berørt i rapporten fra året etter.

Danske Bodil Wieth-Knudsen var med på utgravningene begge somre som student.

Hun bor i dag i København, og sier at de hadde oppfattet det slik at Tromsø museum hadde innhentet tillatelse.

– Vi fikk også vite at skjelettene skulle utleveres til gjenbegravelse i Finland (nær Enaresjøen) etter undersøkelser, skriver hun i en epost.

 – Jeg tror det vil komme en tid da samene selv er interessert i å få vite mer om seg selv og sitt folk. Da tror jeg de skjeletter som står til disposisjon er et viktig materiale, sier professor emeritus Per Holck om skjelettene fra Gravholmen. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter – Jeg tror det vil komme en tid da samene selv er interessert i å få vite mer om seg selv og sitt folk. Da tror jeg de skjeletter som står til disposisjon er et viktig materiale, sier professor emeritus Per Holck om skjelettene fra Gravholmen. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

– De hodeskallene som du nevner, skal selvfølgelig også utleveres til gjenbegravelse. Det forundrer meg at det ikke er gjort, sier Wieth-Knudsen som etterpå har arbeidet ved det danske Nationalmuseet.

Brukt i flere hundre år

En annen som deltok i utgravningene, den finske etnologen Nils Storå, sier at han hadde lite med skjelettmaterialet å gjøre. At holmen derimot ikke ble slukt av vann, overrasker ham:

– Det var en stor overraskelse for meg. I alle disse årene har jeg trodd at den ble lagt under vann og alt ble spylt bort. Det var det som ble gitt oss som forklaring, sier Storå som i dag er pensjonert professor ved universitetet i Åbo.

Han kan heller ikke bidra til å opplyse noe om eventuelle tillatelser, selv om han etter utgravningene intervjuet flere skolesamer som bodde i Sevettijärvi (nær Enaresjøen).

Det var sovjetiske og norske planer om å bygge vannkraftverk i Pasvikelva som satte den lille lave Gravholmen i fare.

Arkeologene ved Tromsø museum ønsket å redde og studere gjenstander og skjeletter før elva ble demmet opp og den skoltesamiske kirkegården risikerte oversvømmelse.

De jaktet på funn fra steinalderen. Gravholmen hadde blitt brukt av halvnomadiske skoltesamer i flere hundre år. I tre lag over boplassene fant man skjeletter, de ferskeste bare 33 år gamle, ifølge en av Povl Simonsens rapporter:

«Siste begravelse fant sted i 1925 og var en liten jente.»

Sametinget bestemmer

Men lederne av den ortodokse kirken i Norge krever at hodeskallene og alt øvrig biologisk materiale begraves på nytt.

Det var altså så sent som i 1958 og 1959 at utgravningene fant sted på Gravholmen.

Da fikk en internasjonalt sammensatt gruppe frie hender på skoltesamenes ortodokse kirkegård, en kirkegård som hadde vært i brukt bare tredve år tidligere.

Men hvorfor lederen for skjelettsamlingen i Oslo, professor i anatomi, Johan Torgersen, høsten 1959 beholdt hodeskaller og skjelettmateriale ved Anatomisk institutt, kan altså verken Universitetet i Oslo eller Tromsø museum svare på.

Det finnes ingen skriftlig tillatelse til å grave opp likene. Det finnes heller ingen andre brev eller notater som kan kaste lys over hvorfor skjelettene ble liggende i Oslo.

– Vi må prøve å gjenopprette den urett som er begått, sier Sametingets Ingeborg Larssen. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter– Vi må prøve å gjenopprette den urett som er begått, sier Sametingets Ingeborg Larssen. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

Skjelettutvalget ved De forskningsetiske komiteer har allerede vurdert den ortodokse menighetens krav om gjenbegravelse. Nå er det opp til Sametinget å bestemme.

– Det er mye i denne historien som ikke har gått som det skulle, sier Sametingets Ingeborg Larssen.

– Vi må prøve å gjenopprette den urett som er begått, sier Larssen som også understreker at de er i god dialog med universitetet og at alle berørte skal få komme til orde.

– Vi har god tid og skal ikke forhaste oss, sier hun.

Bøkene forsvant under revolusjonen

Oiva G. Jarva er sentral i den ortodokse kirken i Norge. Han har vært i kontakt med finske skoltesamer og den finske ortodokse kirken i Helsinki for å sjekke påstandene om at det skal ha vært gitt noe aksept. Det har han ikke funnet.

– Jeg har også snakket med flere av de eldre. De sier at de aldri har blitt forespurt om det var greit å grave opp kirkegården. Det var jo også et alternativ å la Gravholmen bli oversvømmet, sier Jarva som etterlyser en skriftlig dokumentasjon om at det var greit å grave opp de døde.

– Dette er jo også så nært i tid at skoltesamene kunne lese og skrive, sier han med bitende sarkasme.

Oiva G. Jarva, som er starost (daglig leder) i Neidens forening for det ortodokse «St. Georgs kapell», sier at det ikke finnes noe bevis for at det ble gitt aksept til å fjerne de avdøde fra Gravholmen. Foto: Ola Karlsen/ ABC NyheterOiva G. Jarva, som er starost (daglig leder) i Neidens forening for det ortodokse «St. Georgs kapell», sier at det ikke finnes noe bevis for at det ble gitt aksept til å fjerne de avdøde fra Gravholmen. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

Han sier at de som lå begravd på Gravholmen i Pasvik var nært beslektet med skoltesamene i Neiden, men at man ikke kjenner navnene på de som ble gravd opp.

– En eventuell kirkebok ville også ha vært ved kirken i Boris Gleb, men er ødelagt i kjølvannet av den russiske revolusjonen eller andre verdenskrig, sier fader Johannes som er den ortodokse menigheten i Norges religiøse overhode.

«Det må antas at...»

I et brev til utvalget kan ikke instituttlederen Jan Gunnar Bjålie, opplyse noe om hvordan skjelettene havnet i De schreinerske samlinger.

«Det er ikke funnet dokumentasjon knyttet til denne overføringen, og det må antas at Torgersen har pekt ut de 21 best bevarte skjelettene og at denne overføringen har funnet sted i samråd med Tromsø museum», skriver han.

– Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at materialet fortsatt er her, sier Per Holck som arbeider nærmest skjelettsamlingen.

– Men jeg regner med at professor Torgersen, som var en veldig nøyaktig arbeidende person, har kommet til en avatale på en eller annen måte som forsvarer hvorfor materialet befinner seg her, sier Holck som kjente Torgersen personlig.

Men de samtidige skriftelige kilder er derimot entydige i at skjelettene etter planen skulle reddes fra oppdemmingen og føres tilbake i vigslet jord.

– Skjelettet er ikke avfall

Skoltesamene, eller øst-samer som de også kalles, regnes også som en religiøs minoritet i den samiske minoriteten. De ble omvendt på 1500-tallet og har beholdt sine bånd til den ortodokse kirken.

De har vandret mellom bo- og beiteplasser på russisk, finsk og norsk side av grensen.

– Forholdet til døde er viktig i ortodoks religiøsitet. Vi har en veldig konkret forståelse av det åndelige. En person er knyttet til sted og fysiske levninger. Skjelettet er ikke avfall, men noe vi hegner om med dedikasjon og kjærlighet, sier fader Johannes

– Skjelettet er ikke avfall, men noe vi hegner om med dedikasjon og kjærlighet, sier fader Johannes fra Den ortodokse kirken i Norge. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter– Skjelettet er ikke avfall, men noe vi hegner om med dedikasjon og kjærlighet, sier fader Johannes fra Den ortodokse kirken i Norge. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

– Det er ikke likegyldig om de parteres opp. Man vil ha hele skjelettet på et sted - det burde ikke trenge noen ekstra forklaring, sier han.

Det kan også ha vært grunn til bekymring for hvordan materialet ble håndtert. Da skjelettsamlingen ble flyttet til nye lokaler på Gaustad rundt 1990, ble bein og deler fra ti individer glemt i de gamle lokalene.

Først etter en ekstra gjennomgang ble vristbein, hoftebein og lårben fra blant et spebarn funnet frem. At det også kan stilles spørsmål ved arkiveringen, viser en rapport datert 18. oktober 1991: «Fraflyttet antropologisk materiale».

I denne rapporten knyttes det forglemte materialet til utgravninger i 1915 og 1929, mens de samme ti ID-numrene blir knyttet til utgravningene i 1959 i et brev fra Det medisinske fakultet til Skjelettutvalget, datert 2. september 2013.

For tre år siden ble mer enn 96 skoltesamer gjenbegravet ved det ortodokse kapellet i bygda Neiden. Disse hadde blitt gravd opp og enkelte av dem også solgt til Universitetet hundre år tidligere.

Den ortodokse menigheten har akseptert at det kan bli tatt ut noen mindre prøver som kan bevares og forskes på. Universitetet i Oslo ønsker fortsatt å beholde alle bein.

Etter at professor Torgersen anslo hvor høye de avdøde var rundt 1960, skal det ikke ha blitt forsket ytterligere på levningene fra Gravholmen.

Det er usikkert når Sametinget vil ta sin beslutning i saken.

Se filmklippene som viser utgravningene i 1958 og 1959 fra Gravholmen i videoen under. Filmklippene er utdrag av en lengre film lagd av Hans A. Brandt ved Tromsø museum.

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus