Norsk-russisk splid dempet frigjøringsfeiring

Kong Harald, statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Børge Brende (H) og hans russiske kollega Sergej Lavrov deltok alle under 70-årsmarkeringen av frigjøringen av Øst-Finnmark lørdag.

Men parallelt med takksigelser over den voldsomme sovjetrussiske innsatsen for å befri Nord-Norge i 1944, fornyet Solberg sin knallharde kritikk av Russlands opptreden i Ukraina.

– Det er ikke vi som har et behov for å bedre forholdet til Russland. Det er Russland som har et behov for å bedre forholdet sitt til resten av verden og respektere internasjonal lov, sier Solberg til NTB.

Russland må «avstå fra å gi mer støtte til separatistbevegelsen og opprørerne i deler av Ukraina», slår hun fast.

Les også: Freder minner om frigjøringen av Finnmark

«Valgt å være uenige»

Heller ikke et politisk møte mellom Lavrov og Brende, det første siden Ukraina-krisen for alvor blusset opp, innebar noen form for felles forståelse om Ukraina.

– På dette punktet har vi valgt å være uenige. I dag markerer vi 70 år for Finnmarks frigjøring, sa Brende, og la til:

– Som utenriksminister Lavrov sa: Vi har hatt brede tema oppe i denne lunsjen i gode og konstruktive, åpne og ærlige meningsutvekslinger.

I mars annekterte Russland den ukrainske Krim-halvøya, og i vår startet et separatistopprør øst i Ukraina. Norge mener Russland aktivt har støttet opprøret og har innført sanksjoner mot nabolandet, som har svart med mottiltak.

– Jeg videreformidlet til Lavrov at vi mener Russland sitter med nøkkelen i Ukraina, hvor Russland kan bidra til en avvæpning av de prorussiske separatistene, sier Brende.

Les også: Her ble han far for andre gang

Vil ha samarbeid

Samtidig gir norske og russiske myndigheter uttrykk for et ønske om å fortsette samarbeidet om folk-til-folk-utveksling, atomsikkerhet, miljø og fiskeriforvaltning.

– Besøket til Lavrov i dag understreket at det er mulig å ha et forutsigbart samarbeid, men med de begrensningene som situasjonen i Ukraina legger på dette samarbeidet, sier Brende.

Men Lavrov understreket at ulike straffetiltak ikke bidrar til å fremme norsk-russisk samarbeid.

– Selvfølgelig bidrar ikke de ulike restriksjonene som innføres, til samarbeidet. Og til slutt håper vi at sunn fornuft skal vinne frem, sa Lavrov.

Les også: Cecilie lekte katt-og-mus med Den røde hær

Feiret frigjøring

Om det politiske forholdet er kjølig, var takknemligheten og respekten for Sovjetunionens krigsinnsats i nord for 70 år siden desto varmere.

Norge takker dere, sa kongen til russiske veteraner og representanter i sin tale på torget i Kirkenes.

– Det er tre enkle ord. Men det trengs ikke mer. De rommer det vi følte den gang, og det vi føler her i dag, sa han.

Kongen minnet om at nesten 13.000 sovjetiske krigsfanger døde i Norge og hviler i norsk jord.

Les også: Fortviler over lite kunnskap om Finnmarks tragedie

Brente ned landsdel

Senere lørdag gikk turen til Bjørnevatn ved Kirkenes. Der ble en bygning og deler av en gruvetunnel fredet i forbindelse med 70-årsmarkeringen.

Inntil 3.500 mennesker søkte tilflukt i tunnelen da frigjøringskampene raste. I bygningen, den såkalte Rørbua, ble det norske flagget heist etter frigjøringen og et norsk styre etablert.

Markeringen er også en påminnelse om at nazistene tvangsevakuerte titusener av mennesker og raserte en hel landsdel før retretten.

– Den tyske tilbaketrekningen var nådeløs. I oktober 1944 ble Finnmark satt i brann. I Kirkenes sto bare 28 av 1.000 hus igjen, minnet Solberg om i sin tale.