Bjørnevatn gruver og den såkaldte 1944-tunellen blir nå fredet. Foto: NTB scanpix.
Freder minner om frigjøringen av Finnmark
Riksantikvar Jørn Holme freder lørdag en bygning og 50 meter av en gruvetunnel ved Kirkenes som er blitt symboler på den sovjetrussiske frigjøringen av Finmark i 1944.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Lørdag er det nøyaktig 70 år siden Kirkenes ble erklært fritt etter fire års nazitysk okkupasjon. I den forbindelse fredes Rørbua fra 1938, som ble brukt som badehus og senere verksted, og den såkalte 1944-tunnelen, hvor inntil 3.500 personer søkte tilflukt i dagene før og under frigjøringen.
Tilfluktssted
Russiske soldater møter nordmennene som hadde søkt tilflukt i Bjørnevatn gruver i Kirkenes. Foto: NTB scanpix.
Både Rørbua og tunnelen ligger i Bjørnevatn i Sør-Varanger kommune og på området hvor Sydvaranger Gruve driver gruvedrift.
Tunnelens rolle som tilfluktssted er en viktig årsaker til fredingen, forklarer riksantikvar Jørn Holme.
– Tunnelen og de kummerlige forholdene symboliserer hva befolkningen her i Kirkenes og Sør-Varanger ble utsatt for, sier han til NTB.
Symbol på frigjøringen
26. oktober 1944 ble Rørbua et symbol på frigjøring og demokrati da det første, frie administrasjonssted i Norge etter krigen ble etablert i bygningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Sånn sett er dette først og fremst en historie om krigens brutalitet, men ikke minst om frigjøring og håp og etter hvert at Norge fikk selvstendigheten tilbake, sier Holme.
Rørbua var falleferdig da beslutningen om freding ble tatt. Den er de fire siste månedene satt i stand for 4,5 millioner kroner, et arbeid som først ble avsluttet denne uken.
Fredingen er Riksantikvaren og Finnmark fylkes bidrag til 200-årsfeiringen av Grunnloven.
Saken fortsetter under bildet
Russiske soldater poserer på kystbatteri som ble forlatt i Finnmark. Foto: NTB Scanpix.
