Høyesterett følger påstanden både fra forsvarer Harald Stabell (bildet) og aktor, statsadvokat Thomas Frøberg, som i forrige uke begge prosederte på at minstetiden for Alvdal-moren måtte reduseres med to år. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)
Høyesterett setter ned minstetiden for Alvdal-moren
Alvdal-moren vant fram med sin anke i Høyesterett. Minstetiden i forvaringsdommen til den overgrepsdømte 50-åringen settes ned med to år.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Alvdal-moren:
- Den nå 50 år gamle kvinnen ble i 2011 dømt til 15 års fengsel for grove overgrep mot sine to yngste barn og to nabobarn i Alvdal.
- Måtte møte i retten igjen i 2013 tiltalt for seksuelle overgrep mot sin eldste datter mens familien bodde på Gjerdrum på 1990-tallet, det vil si før familien flyttet til Alvdal.
- I februar i år dømte Eidsivating lagmannsrett kvinnen til forvaring i 14 år og 1 måned med en minstetid på åtte år og én måned som en fellesstraff for Alvdal- og Gjerdrum-saken.
- Kvinnen har nektet straffskyld i begge saker.
- Høyesterett satte fredag ned forvaringsdommens minstetid med to år.
- Den endelige dommen fra Høyesterett – der sonet tid er fratrukket – lyder på en forvaring på 13 år og fem måneder med en minstetid på fem år og fem måneder.
Hun kan da be seg prøveløslatt om fem år og fem måneder.
– Jeg har akkurat snakket med henne på telefon, og hun er kjempefornøyd med at minstetiden nå er satt ned med to år. Hun har jo fulgt med på de andre prøveløslatelsessakene som har vært avgjort den siste tiden, og det gir en viss optimisme også for henne, sier kvinnens advokat, Harald Stabell til NTB.
Partene enige
Stabell og aktor, statsadvokat Thomas Frøberg, var enige da saken ble ført for Høyesterett i forrige uke. Begge prosederte på at minstetiden måtte reduseres med to år.
– Dommen er i samsvar både med påstanden partene la ned og den begrunnelsen som påtalemyndigheten anførte, sier statsadvokat Frøberg til NTB.
Striden om minstetiden oppsto etter at Eidsivating lagmannsrett i februar dømte kvinnen til forvaring i 14 år og én måned. Forvaringsstraffen var en fellesstraff for de to sakene hun ble dømt for; Gjerdrum-saken og Alvdal-saken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Alvdal-saken i 2011 ble kvinnen dømt for langvarige seksuelle overgrep mot sine to yngste barn og to nabobarn. I Gjerdrum-saken ble hun dømt for overgrep mot sin eldste datter.
Da dommen ble avsagt hadde kvinnen sonet tre år og 11 måneder av straffen. Dommen ble anket fordi minstetiden på åtte år og én måned da ville medført at hun først kunne søke om prøveløslatelse etter tolv år, mens maksimaltiden for forvaringsstraffer er ti år.
Justert dom
Høyesterett fastslår i sin dom at ved fastsettelse av minstetiden skal det tas utgangspunkt i ti år og så gjøres fradrag for den delen av den tidligere dommen som er sonet. Minstetiden blir derfor satt ned med to år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen50-åringen har sonet ytterligere åtte måneder etter at dommen falt i Eidsivating lagmannsrett. Den endelige dommen Høyesterett avsa fredag lyder derfor på forvaring i 13 år og fem måneder, med en minstetid på fem år og fem måneder. Dommen var enstemmig.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn forvaringsdømt kan søke om prøveløslatelse når minstetiden har gått ut. Det betyr at Alvdal-moren kan begjære seg prøveløslatt i 2020, men det er ingen automatikk i at det blir innvilget. Setter påtalemyndigheten seg imot prøveløslatelse, må saken opp i retten, som avgjør saken ved dom.
Høyesterett kom nylig til at NOKAS-dømte Kjell A. Schumann og Metkel Betew kan prøveløslates fra forvaring . Asker og Bærum tingrett kom til samme resultat for Erik Andersen, som er dømt i lommemannsaken, men det er ennå ikke klart om påtalemyndigheten anker denne avgjørelsen.