Meny

Europeisk Ungdom om EUs klimavedtak:

– EU ville presset Olje-Norge slik de gjorde med Kull-Polen i natt

EU-MEDLEMSKAP GIR KLIMAKUTT: Det mener leder Nikolai Fjågesund i Europeisk Ungdom. Bård Vegar Solhjell syns Norge burde gått langt foran EU. Foto: Europeisk Ungdom
EU-MEDLEMSKAP GIR KLIMAKUTT: Det mener leder Nikolai Fjågesund i Europeisk Ungdom. Bård Vegar Solhjell syns Norge burde gått langt foran EU. Foto: Europeisk Ungdom
– Hadde Norge vært medlem i EU, ville vi ikke fått holde på vår petroleumslinje i klimapolitikken, tror lederen av Europeisk Ungdom. Bård Vegar Solhjell (SV) vil ha Norge til å kutte mer enn EU.

Ut i morgentimene fredag ble det klart at EUs stats- og regjeringssjefer klarte å komme frem til bindende mål for EUs klimakutt frem til 2030.

Samlet forplikter EU-landene seg til å ha 40 prosent lavere utslipp i 2030 enn de hadde i 1990. Utslippene vil bli fordelt ulikt på landene avhengig av deres situasjon.

EU vil vel og merke oppnå dette ved utslippskutt innad i EU, ikke ved å  kjøpe tiltak i utlandet.

Men internt i EU kan ett land kan få oppfylle sitt mål ved å betale for tiltak i et annet EU-land.

Kanskje ny vri i 2015

I 2030 skal 27 prosent av energien som forbrukes i EU, ha fornybare kilder. Også dette skal fordeles ulikt på landene, ut fra deres brutto nasjonalprodukt og energitilfang.

Et vagere og ikke forpliktende mål er at EU-toppene ønsker at energi skal forbrukes 27 prosent mer effektivt i 2030, enn hva det ser ut til nå.

Et lite forbehold tok EU-toppmøtet. Det vedtatte målet skal vurderes på nytt i 2015. Dette tolker EU Observer som en åpning for å dempe klimaambisjonene hvis andre land ikke forplikter seg ved FNs klimatoppmøte neste år.

Les også: Tine Sundtoft hyller EUs klimavedtak

– EU binder, Norge med symbolpolitikk

– Jeg er helt overbevist over at vi ville hatt en bedre klimapolitikk hvis vi var med i EU, sier lederen i Europeisk Ungdom, Nikolai Fjågesund, til ABC Nyheter.

Han sammenlikner Norge og Polen.

– Polen har jobbet hardt for at målene som ble vedtatt i natt, ikke skulle bli det. De har 90 prosent av energi fra kullkraftverk. Så endte det likevel med at EU vedtok disse historiske målene. Med det legger de en ny standard for FNs forhandlinger i Lima og Paris det kommende året, sier Fjågesund.

– Norge som en av de største produsentene av fossilt brennstoff, ville åpenbart blitt pålagt å kutte på samme måte som Polen, mener Fjågesund.

– Da ville det ikke holdt å gi disse milliardene til Regnskogsfondet, som klima- og miljøminister Tine Sundtoft gjør. Hun og den norske regjeringen driver ren symbolpolitikk sammenliknet med de vedtakene som gjøres i EU nå. Omstillingen må tas på hjemmebane, slår Nikolai Fjågesund fast.

Les også: – Dette statsbudsjettet leverer ikke på klimamålene

– Norge kutter ute, EU hjemme

I Norge har Stortingsflertallet i sitt Klimaforlik vedtatt å redusere klimautslipp med 30 prosent fra 1990 til 2020. Partiene, alle unntatt Frp, sa i forliket at det er «realistisk» å ta to tredeler av dette kuttet innelands, resten ved å betale andre land for å gjøre jobben.

– I Klimaforliket hevder jo Stortinget at Norge skal ta kutt på hjemmebane, Nikolai Fjågesund?

– Det tror jeg ikke før jeg får se det. Nå bruker regjeringen rekordmye oljepenger. Alle ser dette ikke er en bærekraftig tilnærming. Norske politikere burde ha gjort noe for lenge siden, svarer lederen for Europeisk Ungdom.

Han får tilslutning fra daglig leder Jonas Helseth i Bellonas Brussel-kontor.

– Min bekymring rundt Norges strategi er at man vil kjøpe kvoter ute og ikke ta kuttene hjemme. I EU står det at minst 40 prosent skal tas hjemme. I tillegg er ikke det norske klimaforliket på noen måte juridisk bindende. I EU blir vedtakene fra i natt lovfestet, sier Helseth til ABC Nyheter.

Les også: Politikerne drukner Norge i klima-utredninger

Solhjell: – Norge er deprimerende

– Det er sant at den regjeringen som sitter nå, har spilt en deprimerende rolle i dette, sier forhenværende miljøvernminister, SV-nestleder Bård Vegar Solhjell, til ABC Nyheter.

– Norge har vært på den siden som har prøvd å begrense flere mål for EUs klimaforpliktelse forut for dette toppmøtet, legger han til. 

– De største kampene i EU har stått om å få vedtatt mål for fornybar energi og energieffektivitet i tillegg til mål for klimakutt. Norge var ett av landene som gikk i mot dette. De blåblå sto på gal side, sier han.

Solhjell er kritisk til at Norge ikke var frempå med et norsk klimamål for 2030 forut for EUs toppmøte.

– Vi må jo ha som ambisjon å påvirke, å ligge foran. Nå har vi bare sittet og ventet. At vi ligger sånn etter i tid i stedet for å komme foran med et ambisiøst forslag som ville påvirket EU i positiv retning, er uforståelig, mener Solhjell.

Les også: Sats videre på klimakvoter, dere!

Vil kutte enda mer enn EU

Regjeringen har varslet at den til våren vil fastsette mål for hva Norge vil forplikte seg til frem mot 2030 og 2050 i internasjonale klimaforhandlinger.

– Mitt klare syn er at Norge må vedta et klart mer ambisiøst mål enn EU. Mot 2020 har Norge vedtatt 30, mot EUs 20 prosents kutt, sier Solhjell, som altså ønsker å ligge et hestehode foran EU også i fortsettelsen.

– Norge må være mer ambisiøse fordi vi har bidratt med olje og gass og dermed har et større ansvar, føyer han til.

– 40-prosentsmålet til EU er bra, men likevel ikke nok til å nå målet om at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader. Norge bør vedta å kutte mer innenlands enn 40 prosent innen 2030, sier Bård Vegar Solhjell.

Litt ned under de rødgrønne

Klimaforliket som er vedtatt, innebærer at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Men det inkluderer kjøp av tiltak i utlandet.

– Én ting er mål. Noe annet oppfyllelse. Også under rødgrønn regjering har jo utslippene gått opp, trass i Klimaforlik og utallige klimavedtak de siste tiårene?

– Det er feil. Under den rødgrønne regjeringen gikk norske klimautslipp ned. Men det er sant at vi ligger langt etter de klimakuttene vi skulle ha gjort ifølge Klimaforliket, sier Bård Vegar Solhjell.

SSBs statstikk viser at norske klimautslipp gikk ned fra 54,3 millioner tonn i 2006, til 52,8 i 2013.

– Kan vi drømme om mer enn 40 prosents kutt hjemme?

– Jeg mener det er realistisk, men bare med en storstilt omstilling i Norge.

Les alt om klima i ABC Nyheter

Les EU-toppmøtets klimavedtak her (engelsk)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus