Slik unngår politikerne klimatiltak:

Politikerne drukner Norge i klima-utredninger

BOMBARDERES MED UTREDNINGER: Lars Haltbrekken med SFTs tiltakskatlog mot klimautslipp datert april 1990. Siden da har skiftende regjeringer pøst ut en stadig høyere stabel klimautredninger. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
BOMBARDERES MED UTREDNINGER: Lars Haltbrekken med SFTs tiltakskatlog mot klimautslipp datert april 1990. Siden da har skiftende regjeringer pøst ut en stadig høyere stabel klimautredninger. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Siden 1990 har regjeringene utredet snart en halv meter klimatiltak. – Klimautredningene vokser i takt med norske klimautslipp, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Norge på vei mot lavutslippssamfunnet.

Det er tittelen på den nye utredningen om hvordan Norge kan redusere sine klimautslipp, som Miljødirektoratet leverte mandag på bestilling av den blåblå regjeringen.

Den kommer bare fire år etter forrige store utredning om samme, Klimakur.

Og sånn har skiftende regjeringer bestilt klimautredning etter klimautredning siden 1990, viser en gjennomgang ABC Nyheter har gjort.

– Norsk klimapolitikk innebærer at vi utreder oss i hjel. Rapportene har blitt tykkere i takt med at utslippene har blitt større. Hadde vi brukt en brøkdel av arbeidsmengden vi har brukt på å utrede, på faktisk å kutte utslipp, hadde vi ligget bedre an.

Det sier Lars Halbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, i det ABC Nyheter presenterer ham for en nesten halv meter høy stabel med klimautredninger fra de siste 24 årene.

Skjer det noe, eller?

For se bare her:

Fire år før Klimakur, i 2006, leverte professor Jørgen Randers utredningen «Et klimavennlig Norge» på bestilling av Bondevik-regjeringen, og avlevert til den påfølgende rødgrønne regjeringen. Denne trakk så sine konklusjoner av den i sin klimamelding «Norsk klimapolitikk» i 2007.

Men det var ikke nok.

I 2008 ga en begeistret miljø- og utviklingsminister Erik Solheim marsjordre til Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro (den gang i Statens forurensningstilsyn, SFT) om å utrede klimatiltak i form av prosjektet Klimakur.

Da konfronterte ABC Nyheter ham med en 6,5 kilo tung bunke med klimatiltak som allerede var utredet og forelå.

– Det bare skjer ikke noe! utbrøt Solheim da.

– Hver regjering sin utredning

Men det skjer mye på utredningsfronten:

Så sent som i fjor la samme Miljødirektorat fram sine utredninger av hvordan Klimakur kan følges opp i praksis.

I januar ba likevel den blåblå regjeringen om sine utredninger om veien til lavutslipps-samfunnet. Den fikk de altså 13. oktober.

– Det virker som hver regjering nedsetter utredninger for ikke å gjøre noe, kommenterer Lars Haltbrekken.

Det er ikke Ellen Hambro helt enig i. Hun er direktør i Miljødirektoratet og har vært i den stillingen i forløperen SFT siden 2007.

– Ber hver regjering om nye utredninger for å vente med å iverksette vanskelige tiltak?

– Det har jeg ingen grunn til å tro. Jeg skjønner godt at dette er et område hvor det er viktig med godt kunnskapsgrunnlag. For store endringer av samfunnet er nødvendig. Jeg skønnner godt at politikerene trenger å vite hva som må gjøres, og konsekvensene, sier Hambro til ABC Nyheter.

Sundtoft trengte mer kunnskap

– Da jeg tiltrådte, ønsket jeg å skaffe meg mest mulig kunnskap om både status og muligheter for utslippsreduksjoner, skriver klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i en epost til ABC Nyheter.

– Derfor fikk Miljødirektoratet et omfattende oppdrag hvor fase 1 var å utarbeide den såkalte gaprapporten som omhandlet 2020-målet. Denne ble levert i mars, fortsetter Sundtoft.

– Fase 2 av oppdraget omhandler blant annet utslippsbaner i tråd med lavutslippsnivå i 2050 og en analyse av ulike ambisjoner for 2025 og 2030. En del av denne leveransen er rapporten «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» som jeg fikk overlevert på mandag, mens den endelige rapporten leveres i februar.

– Dette oppdraget er et viktig innspill til arbeidet med ny internasjonal utslippsforpliktelse etter 2020 og til videreutviklingen av den nasjonale klimapolitikken.

Svarene kom i 1990:

Dagens minister føyer seg inn i en lang rekke.

Helt siden 1990, da Miljødirektoratets forløper SFT la fram sin «Tiltakskatalog for reduksjon av klimagasser i Norge», har skiftende regjeringer bestilt og spydd ut tonnevis med oppskrifter på hvordan norske klimautslipp kan kuttes.

Flesteparten av svarene kunne de ha funnet i SFTs tiltakskatalog av 1990. Der kunne de fått tips om:

Avgasskrav vil redusere nitrogenutslippene med 40.000 tonn i reduserte klimautslipp i 2010, med 230.000 tonn fra varebiler og 270.000 tonn fra tunge kjøretøy.

  • 8 eller 18 prosent av bussene skal gå på naturgass innen 2010.
  • 10 eller 30 prosent av alle personbiler skal være elektrisk drevne innen 2010.
  • Ved å få trafikk over fra personbil til sykkel, gange og kollektivtrafikk, å få flyreisende over på jernbane og økt kameratkjøring, og gods fra vei til bane og båt, kan utslippene reduseres med 1,9 millioner tonn ved samme transportmengde.
  • Innenriks sjøfart: Energieffektivisering skal redusere drivstoffbruken med 20-40 prosent innen 2005. Motortekniske tiltak og gassdrift skal redusere utslippene med 508.000 tonn innen 2005.

Tøffere tiltak, høyere utslipp

– Alle disse rapportene har egentlig vært marsjordre til regjeringene. Men ingenting har skjedd, sier Lars Haltbrekken.

– Noe har da blitt bedre?

– Ja, noe. Vi har fått elbil. Men vi vet det samme nå som i 1990: Vi må få mer satsing på kollektivtrafikk, mindre på privatbilisme, tøffere tiltak mot flytrafikken og tøffere tiltak ikke minst mot olje- og gassindustrien.

– Det har da blitt innført tøffere klimatiltak siden den gang?

– Ja, vi har fått CO2-avgiften. Men utslippene har jo økt fra 1990, svarer Haltbrekken..

Hambro: Trengs et taktskifte

– Det er ingen tvil om at utslippene er lavere enn de ville vært uten tiltak, sier Hambro og lister opp CO₂-avgift og stadig flere elbiler som eksempler.

– Til tross for det, utslippene i Norge har vokst, legger hun til.

Den høye stabelen av klimatiltak som er utredet til tross - norske utslipp vokste med 4,8 prosent fra 1990 til 2013.

I SFTs tiltakskatalog anno 1990 ble det lagt opp til at andelen elbiler burde ligge på 10-30 prosent i 2010.

– Har det gått fort nok?

– Ting tar tid. Men det er helt klart at det må et taktskifte i Norge og hele verden hvis man skal klare 2-gradersmålet, sier Ellen Hambro.

KrF med mindre hastverk

At det ikke går fort nok, har også regjeringens støttepartier Venstre og KrF ment.

Da Erik Solheim, daværende klimaminister, fikk rapporten Klimakur i 2010, fikk han refs for tidsbruken av KrFs Line Henriette Hjemdal:

– At regjeringen nå velger å bruke enda et år på å tenke og diskutere internt før beslutninger skal fattes, har ikke klimaet tid til, sa Hjemdal til ABC Nyheter den gang.

Etter at KrF ble støtteparti for den blåblå regjeringen, har hastverket blitt mindre. I juni i år stemte partiet ned et forslag i Stortinget om å trekke Oljefondets investeringer ut av kullselskaper.

KrF og Venstre støttet heller regjeringen som først vil utrede også dette.

Les: - Pokker heller, president. Jeg vil pælme kull ut av Oljefondet!

Grønne skatter i det blå

– Det er symptomatisk at ingenting av Miljødirektoratets anbefalinger fra tidligere ble fulgt opp i statsbudsjettet, anklager Naturvernforbundets Lars Haltbrekken.

– Og nå har de jammen satt ned en grønn skattekommisjon igjen. Den skal komme til jul neste år. Det bruker regjeringen som unnskyldning for ikke å øke miljøavgiftene, sier han og trekker fram enda en rapport fra ABC Nyheters bunke:

Den 394 sider tykke utredningen om «Grønne skatter - en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting».

Les også: Grønne skatter i det blå

– Det viktigste har vi visst siden 1996 da Grønn Skattekommisjon la fram denne utredningen, er at det må bli dyrere å forurense, sukker Haltbrekken.

– Det har det vel blitt?

– Litt dyrere. Men de siste årene har man bare prisjustert avgiftene. Og klimakvotesystemet har jo havarert helt. Det er så billig å forurense at ingen gidder å bry seg om det, sier Lars Haltbrekken.

Regjeringen bekreftet nylig overfor EU at Norge fortsatt ser EUs klimakvotesystem som landets viktigste klimatiltak. Og snart er det 2020.

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus