Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Følgen av propagandaen er at enda flere russere nå enn tidligere ser på aktivistene som femtekolonister og Vestens forlengede arm, ifølge rettighetsforkjempere NTB møter i Oslo. De forteller at dette har gjort deres arbeidshverdag enda vanskeligere.
– Patriotismen man snakker om, har ikke noe med kjærlighet til landet å gjøre. Den er kunstig dyrket fram og blir blåst opp, sier Julia Sereda.
Hun er redaktør for webportalen Human Rights in Russia og styremedlem i den anerkjente menneskerettsgruppen Memorial.
– Dessverre vil jeg også tilføye at de som støttet oss før, har falt som ofre for denne statlige propagandaen om at vi er femtekolonister, landets fiender og lever for utenlandske penger. Dessverre har denne propagandaen virket, konstaterer hun.
Les også: Russland reagerer på NATO-tabbe
Russiske medier har i stor grad beskrevet de nye makthaverne i Ukraina som vestligstøttede fascister og nasjonalister. De prorussiske separatistenes krigføring øst i Ukraina, som Russland skal ha støttet, forsvares med et behov for å beskytte utsatte mennesker i Ukraina som trues av de nye makthaverne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen sterk ensretting i mediene har skapt harde fronter i Russland, noe som går utover de få som tør stille spørsmål ved myndighetenes offisielle linje.
– Det å komme med alternativ info om konflikten i og med Ukraina er en risikosport, det er det ingen tvil om, sier assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan føyer Ukraina-spørsmålet til listen over russiske tabuområder, en liste hvor Tsjetsjenia, Nord-Kaukasus og kamp mot korrupsjon allerede står.
Les også: Putin beskylder Oabama for fiendtlig innstilling
Natalia Brikker, som er direktør for Memorial i byen Rjazan, er ikke i tvil om at det er blitt vanskeligere å jobbe som frivillig organisasjon det siste drøye halvåret.
– Det er ikke bare våre tilhengere som er splittet. Hele samfunnet er splittet, og mange av dem som støttet oss tidligere, støtter nå det som skjer i Ukraina, forklarer hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen statlige, propagandistiske fremstillingen av Ukraina-krisen i russiske medier tar folks oppmerksomhet bort fra Russlands omfattende problemer, fremholder Brikker.
– Jeg mener grunnlaget for denne oppblomstringen av patriotisme ligger i den veldig dårlige sosioøkonomiske situasjonen i Russland, sier hun.
Les også: Putin har skaffet seg finsk strandeiendom
I mars demonstrerte rundt 50.000 mennesker i Moskva mot Russlands militære inngripen i nabolandet. Samtidig viser målinger at involveringen i Ukraina har gjort president Vladimir Putin stadig mer populær i befolkningen.
– Den statlige propagandaen gjør at vi ikke kan snakke «menneskerettsspråk» med mange, fordi de ikke er klare til å høre om menneskerettigheter, fremholder Brikker.
Putin har solid støtte i befolkningen for annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya. Krim ble gitt til Ukraina av sovjetlederen Nikita Khrusjtsjov, men mange russere mener halvøya i realiteten alltid har vært russisk.
Les mer:
