Flere spekulerer i russisk fredspris i år

President Putins brutale framferd i Ukraina og jerngrep i eget land, har ført til spekulasjoner på høygang om at fredsprisen i år går til russiske freds- og menneskerettighetsaktivister.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den Norske Nobelkomite 2012-2014

* Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år med mulighet for gjenvalg. Hvert tredje år er henholdsvis to og tre medlemmer på valg.

* Plassene fordeles i henhold til Stortingets sammensetning. Nobelkomiteens medlemmer i dag er:

– Thorbjørn Jagland (født 1950). Komiteens leder. Medlem av komiteen fra 2009. Representerer Arbeiderpartiet. Hans plass i komiteen er på valg i år.

– Kaci Kullmann Five (1951). Komiteens nestleder. Medlem av komiteen fra 2003. Representerer Høyre. Hennes plassen er på valg.

– Berit Reiss-Andersen (1954). Medlem av komiteen fra 2012. Representerer Arbeiderpartiet. Ikke på valg.

– Inger-Marie Ytterhorn (1941). Medlem av komiteen fra 2000. Representerer Fremskrittspartiet. Ikke på valg.

– Gunnar Stålsett (1935). Fast møtende varamedlem fra 2012. Representerer Senterpartiet.

* Stålsett møter for sykmeldte Ågot Valle (1945). Medlem av komiteen fra 2009, som representerer Sosialistisk Venstreparti. Plassen er på valg.

* Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad. Han er ikke selv del av komiteen. Lundestad (1945) som har hatt stillingen siden 1990 fratrer ved nyttår og vil bli etterfulgt av Olav Njølstad (1957).

Kilde: Nobelinstituttet.

Først og fremst blir den regimekritiske avisen Novaja Gazeta framhevet. Tidligere president Mikhail Gorbatsjov bidro til å stifte den i 1993 ved hjelp av prispengene som fulgte med hans egen nobelpris.

Avisen har rettet et sterkt kritisk søkelys mot president Vladimir Putins styre – både mot den restriktive innenrikspolitikken, men også det mange mener er en brutal politikk overfor nabolandene, som Tsjetsjenia og nå Ukraina.

Men det som først og fremst kjennetegner årets nobeltildeling, er at den framstår som svært uforutsigbar, ifølge seniorrådgiver Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute. Menneskerettigheter er trolig igjen viktig i vurderingene, men Hellestveit er usikker på om komiteen ønsker å velge side i en pågående konflikt eller om den velger mer «universelle» aktivister.

– Det er mange steder i verden det brenner for tiden. Spørsmålet er om Nobelkomiteen går inn i noen av disse konfliktene, eller om den ser til deler av verden som har forsvunnet litt i kaoset i Midtøsten og Ukraina, sier hun til NTB.

Les også: Snowden tror ikke fredsprisen blir hans

Få siste nytt om årets utdeling i livesenteret nederst i saken

Stor uenighet i komiteen

Novaja Gazeta blir blant annet framhevet av fredsprishistoriker Antoine Jacob overfor det franske nyhetsbyrået AFP. Her hjemme stiller Fredsforskningsinstituttets leder Kristian Berg Harpviken seg bak spekulasjonene om Novaja Gazeta som en av de heteste kandidatene i år.

Miljø- og menneskerettighetsaktivisten Ludmila Aleksejeva (86) framheves av TV 2 som et hett navn. Hun har gjennom 50 år kjempet for menneskerettigheter i Russland og har spilt en uredd rolle overfor Putin.

Til sammen 278 kandidater er nominert, og Nobelkomiteens medlemmer skal ha hatt så store vanskeligheter med å bli enige at vinneren ikke var klar før i forrige uke.

Hvem som får Nobels fredspris, blir offentliggjort av Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland klokka 11 fredag – hvis det i det hele tatt blir tildelt en fredspris i år. Hele 20 ganger i fredsprisens historie har komiteen avstått fra å kåre en vinner.

Den tunisiske våren

Hellestveits favoritter er den tunisiske fagforeningen UGTT og president Moncef Marzouki, den tidligere menneskerettighetsaktivisten som var blitt drevet ut av landet av forhenværende president Zine al-Abidine Ben Ali. Mens den arabiske våren i de fleste andre land er blitt erstattet av krig og konflikter, har både enkeltpersoner og organisasjoner i Tunisia «klart å holde hodet kaldt», mener hun.

– Spesielt i fjor da den arabiske våren var i en kritisk fase var dette avgjørende. Tunisia er det eneste landet som har klart å stå imot en slags glidning mot krig. Komiteen kan velge å premiere dette, og samtidig vise andre en vei mot det samme målet, sier hun.

Også pave Frans er en favoritt, blant annet for sin kamp mot fattigdom. Veddemålsagentene gir lave odds på at paven blir årets vinner. Den katolske kirkes overhode var også lenge PRIO-direktør Kristian Berg Harpvikens favoritt.

Malala aktuell igjen

17 år gamle Malala Yousafzai er også i år blant de øverste navnene på listen over mulige fredsprisvinnere. Den pakistanske jenta ble som 15-åring skutt i hodet av Taliban-soldater da hun var på vei til skolen. Året etter gikk hun opp på den internasjonale scenen og ble en markant stemme for barns rettigheter generelt, og jenters rettigheter spesielt.

Hun var en av de aller største favorittene i fjor, men er ikke mindre aktuell i år.

Malala er blitt en svært tydelig kritiker av islamistisk ekstremisme, noe som styrker hennes muligheter i år, da Den islamske staten (IS) herjer i Midtøsten og de religiøse og politiske motsetningene i regionen synes tøffere enn på svært lenge.

Harpviken peker også på disse kandidatene, men har en for oss i Norge så godt som helt ukjent toppkandidat: Japanese People Who Conserve Article 9, hvor det japanske folket frasier seg retten til å føre krig og til å ha militære styrker.

– Det er en urfolksgruppe som beskytter ikke-aggresjonsparagrafen i den japanske grunnloven. Nå er paragrafen truet. Statsminister Abe har tatt til orde for en nyfortolkning av den, sier Harpviken.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus