Flere spekulerer i russisk fredspris i år

Først og fremst blir den regimekritiske avisen Novaja Gazeta framhevet. Tidligere president Mikhail Gorbatsjov bidro til å stifte den i 1993 ved hjelp av prispengene som fulgte med hans egen nobelpris.

Avisen har rettet et sterkt kritisk søkelys mot president Vladimir Putins styre – både mot den restriktive innenrikspolitikken, men også det mange mener er en brutal politikk overfor nabolandene, som Tsjetsjenia og nå Ukraina.

Men det som først og fremst kjennetegner årets nobeltildeling, er at den framstår som svært uforutsigbar, ifølge seniorrådgiver Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute. Menneskerettigheter er trolig igjen viktig i vurderingene, men Hellestveit er usikker på om komiteen ønsker å velge side i en pågående konflikt eller om den velger mer «universelle» aktivister.

– Det er mange steder i verden det brenner for tiden. Spørsmålet er om Nobelkomiteen går inn i noen av disse konfliktene, eller om den ser til deler av verden som har forsvunnet litt i kaoset i Midtøsten og Ukraina, sier hun til NTB.

Les også: Snowden tror ikke fredsprisen blir hans

Få siste nytt om årets utdeling i livesenteret nederst i saken

Stor uenighet i komiteen

Novaja Gazeta blir blant annet framhevet av fredsprishistoriker Antoine Jacob overfor det franske nyhetsbyrået AFP. Her hjemme stiller Fredsforskningsinstituttets leder Kristian Berg Harpviken seg bak spekulasjonene om Novaja Gazeta som en av de heteste kandidatene i år.

Miljø- og menneskerettighetsaktivisten Ludmila Aleksejeva (86) framheves av TV 2 som et hett navn. Hun har gjennom 50 år kjempet for menneskerettigheter i Russland og har spilt en uredd rolle overfor Putin.

Til sammen 278 kandidater er nominert, og Nobelkomiteens medlemmer skal ha hatt så store vanskeligheter med å bli enige at vinneren ikke var klar før i forrige uke.

Hvem som får Nobels fredspris, blir offentliggjort av Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland klokka 11 fredag – hvis det i det hele tatt blir tildelt en fredspris i år. Hele 20 ganger i fredsprisens historie har komiteen avstått fra å kåre en vinner.

Den tunisiske våren

Hellestveits favoritter er den tunisiske fagforeningen UGTT og president Moncef Marzouki, den tidligere menneskerettighetsaktivisten som var blitt drevet ut av landet av forhenværende president Zine al-Abidine Ben Ali. Mens den arabiske våren i de fleste andre land er blitt erstattet av krig og konflikter, har både enkeltpersoner og organisasjoner i Tunisia «klart å holde hodet kaldt», mener hun.

– Spesielt i fjor da den arabiske våren var i en kritisk fase var dette avgjørende. Tunisia er det eneste landet som har klart å stå imot en slags glidning mot krig. Komiteen kan velge å premiere dette, og samtidig vise andre en vei mot det samme målet, sier hun.

Også pave Frans er en favoritt, blant annet for sin kamp mot fattigdom. Veddemålsagentene gir lave odds på at paven blir årets vinner. Den katolske kirkes overhode var også lenge PRIO-direktør Kristian Berg Harpvikens favoritt.

Malala aktuell igjen

17 år gamle Malala Yousafzai er også i år blant de øverste navnene på listen over mulige fredsprisvinnere. Den pakistanske jenta ble som 15-åring skutt i hodet av Taliban-soldater da hun var på vei til skolen. Året etter gikk hun opp på den internasjonale scenen og ble en markant stemme for barns rettigheter generelt, og jenters rettigheter spesielt.

Hun var en av de aller største favorittene i fjor, men er ikke mindre aktuell i år.

Malala er blitt en svært tydelig kritiker av islamistisk ekstremisme, noe som styrker hennes muligheter i år, da Den islamske staten (IS) herjer i Midtøsten og de religiøse og politiske motsetningene i regionen synes tøffere enn på svært lenge.

Harpviken peker også på disse kandidatene, men har en for oss i Norge så godt som helt ukjent toppkandidat: Japanese People Who Conserve Article 9, hvor det japanske folket frasier seg retten til å føre krig og til å ha militære styrker.

– Det er en urfolksgruppe som beskytter ikke-aggresjonsparagrafen i den japanske grunnloven. Nå er paragrafen truet. Statsminister Abe har tatt til orde for en nyfortolkning av den, sier Harpviken.