Meny

Dette forutsatte LO for å si ja til EØS-avtalen:

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LO støttet i et brev 9. april 1992 til Utenriksdepartementet at Norge skulle inngå EØS-avtalen med EU. Men satte følgende krav for å si ja:

Her er sjekklista for diskusjonen om LOs krav til EØS-avtalen er oppfylt, slik de fremgår av Landsorganisasjonens brev til myndighetene i 1992:

Landsorganisasjonen mente at følgende må gjøres og gjennomføres i forbindelse med EØS-avtalen:

  • nasjonal lovgivning som sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår
  • styrking av konsesjonslovene
  • nasjonal lovgivning som sikrer retten til konsernfaglig samarbeid
  • arbeide for at direktivforslaget om grenseoverskridende arbeid endres slik at vertslandets lønns- og avtalevilkår gjøres gjeldende uten tidsavgrensning
  • økte ressurser til skattekontroll
  • øktre ressurser til deltakelse i EFs forsknings-, utvikling og utdanningsprogrammer
  • økte ressurser til tolking og oversettelse
  • aktiv medvirkning for representasjon fra fagbevegelsen i komiteer, arbeidsgrupper og utvalg
  • arbeide for adgang til den britiske offshoresektor
  • arbeide for full markedsadgang for fisk og fiskeprodukter
  • nasjonale regler som pålegger hovedentreprenør rettslig ansvar for underentreprenører
  • opplæring av offentlige ansatte i forbindelse med offentlige innkjøp
  • innføring av statlig forkjøpsrett ved eventuelle salg av kommunelae eller fylkeskommunale kraftverk
  • økte ressurser til nasjonal kontroll innen helse, miljø og sikkerhet, inklusive produktkontroll
  • økte ressurser til det europeiske standardiseringsarbeidet for å styrke deltakelsen både fra myndighetene og arbeidslivets parter.

Dette skrev Brundtland-regjeringen:

I Stortingsproposisjon 100 (1991-1992) som Stortinget fattet beslutning om EØS-avtalen på grunnlag av, står blant annet følgende:

«I EF er arbeidsmarkedspolitikk det enkelte medlemslands ansvarsområde».

«I EØS vil et firma som utfører tjenester i et annet land, ha anledning til å bringe med seg sine egne arbeidstakere. Betydningen av dette begrenses imidlertid av at alle EØS-land kan gjøre sin lovgivning om arbeidsvilkår og avtaler om lønns- og arbeidsforhold gjeldende for all form for lønnet arbeid i sitt land, uavhengig av arbeidstakerens nasjonalitet».

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus