Meny

Nå er Aralsjøen snart borte

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sjokkerende satellittbilder fra NASA viser at det bare er restene igjen av det som en gang var verdens fjerde største innsjø.

Bildene av Aralsjøen øverst taler for seg selv. En gang var det enorme ferskvannsbassenget verdens fjerde største innsjø. Men på bare 40 år har sjøen mellom Kasakhstan og Usbekistan skrumpet til under ti prosent av sin opprinnelige størrelse.

Inntil nylig hadde den økologiske katastrofen delt Aralsjøen inn i tre adskilte innsjøer. Nå viser ferske satellittbilder fra NASA at det østlige bassenget av sjøen er helt borte.

– Dette er første gang i moderne tid at det østlige bassenget har tørket helt ut, forteller ekspert på Aralsjøen, Philip Micklin, ved Western Michigan University til NASA.

Se utviklingen i videoen øverst i artikkelen.

Som dommedag

Det er ikke mange tiårene siden Aralsjøen var en enorm oase som gjorde det sentrale Asia fruktbar og grønt.

Den dengang 68.000 kvadratkilometer store sjøen sørget for livsviktig arbeid og mat for innbyggerne i byene rundt.

Les også: Fem av verdens sjøer i ferd med å tørke inn

Et gammelt skip hviler på den gamle havbunnen, som et monument over den ekstreme økologiske katastrofen. Foto: Wikimedia Commons.Et gammelt skip hviler på den gamle havbunnen, som et monument over den ekstreme økologiske katastrofen. Foto: Wikimedia Commons.

I dag minner Aralsjøen mest av alt om verden etter dommedag. Økosystemet har havarert, og deler av den en gang så stolte sjøen har blitt redusert til en stinkende giftpøl hvor saltinnholdet er så høyt at fisk ikke lenger kan overleve.

På slettene ligger rustne fiskebåter spredt på det som en gang utgjorde bunnen av Aralsjøen. Støv og giftstoffer fra den gamle sjøbunnen fraktes med vinden, sykdommer som tuberkulose og andre luftveislidelser herjer blant innbyggerne.

Ifølge FN er Aralsjøen å regne som verdens største menneskeskapte katastrofe. Bare Tsjernobyl var verre.

Les også: Naturen tok byen tilbake

Menneskeskapt katastrofe

Skjebnen til den store sjøen ble forseglet i 1959, da myndighetene i Sovjet vedtok en ambisiøs og brutal plan for å gå forbi USA i bomullproduksjon.

For å kunne vanne bomullsmarker og rismarkene i dette ørkenaktige området, ble det laget kanaler ut fra de to store elvene som forsynte Aralsjøen.

Les også: Sjøen som forsvant

En av disse elvene var Amu Darya, en elv kjent helt fra Aleksander den stores tid. Elven var en gang sentralasias største. I dag når den ikke lenger fram til Aralsjøen.

Da tilførselen av ferskvannet stoppet, førte det til at sjøen begynte å krympe og at saltinnholdet i sjøen steg dramatisk til et nivå tre ganger saltere enn havet.

Sjøen delte seg

For omlag femten år siden, delte Aralsjøen seg i en mindre Aralsjø som ble liggende i Kazakhstan i nord, og en større del, som av utforming minnet om en hestesko, som ble delt av Kazakhstan og Uzbekistan.

Den hesteskolignende innsjøen begynte igjen å dele seg i en østlig og vestlig del rundt år 2000.

Det er den østlige delen som ifølge de ferske satellittbildene nå har forsvunnet helt. Så sent som i 2006 var denne delen 150 kilometer lang og 70 kilometer bred.

Prøver å redde

I nord forsøker myndighetene i Kazakhstan sammen med Verdensbanken å redde restene av den nordlige Aralsjøen ved å utbedre kanalsystemer og vannreservoarer - og dermed stabilisere vanntilførselen til sjøen.

Kok-Aral demningen ble fullført i 2005 til en pris tilsvarende 525 millioner norske kroner. Demningen skiller den nordlige delen av innsjøen fra sør.

Les også: Aralsjøen har fått fisken tilbake

Resultatet er så langt at omfanget av den nordlige sjøen har økt fra 3700 til over 5000 kvadratkilometer. Og vannstanden har steget med 30 - 42 meter.

Det er en gledelig nyhet oppi den økologiske katastrofen. Sakte men sikkert er en del av økosystemet i ferd med å vende tilbake igjen i nord. Med mer vann og mindre salt, har flere av fiskeartene kommet til hektene igjen. Det har ført til at fiskeindustri igjen har fått ben å stå på, og levevilkårene og økonomien til lokalbefolkningen har blitt forbedret.

- For ikke lenge siden kjøpte vi en ny fiskebåt, og vi var i stand til å bygge et nytt hus, uttalte den kasakhstanske fiskeren Galymzhan Zhusupov til Nationen i fjor høst.

Men selv om innsatsen til Kasakhstan er positiv, er effekten likevel begrenset ettersom mesteparten av Aralsjøen ligger i Usbekistan.

Her beskriver ekspertene sjøen som dødsdømt. Skadeomfanget er rett og slett for stort.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus