– Mayday, Mayday Silja Europa. Estonia

Det er den verste ferjekatastrofen i Europa etter andre verdenskrig. 852 mennesker omkom, bare 137 ble reddet.

Bilferja Estonia var på vei fra Tallin til Stockholm da nødanropene kom inn ved 01-tiden natt til 28. september i 1994.

Store mengder vann hadde strømmet inn på bildekket etter at baugporten falt av og destabilisert skipet.

I løpet av en halvtime sank skipet.

Hør lydloggen med fortvilte nødrop fra skipet

– Trodde ikke vannet fosset inn

Teijo Seppelin, som den gang jobbet som styrmann på ferja Silja Europa, var mannen som tok imot nødanropet fra det synkende skipet.

I et eksklusivt intervju med den svenske avisen Vasabladet forteller han om dramaet som utspant seg på sjøen og om sitt første møte med vrakstedet.

– Det var en urolig situasjon. Vi var sikre på at det handlet om en lastforsyvning. Vi hadde ikke en tanke om at forporten skulle være åpen og rampen borte og at vannet hadde tatt seg inn på bildekk, sier han.

Klokka 01.49, snart en time etter nødsamtalen, kunne man fortsatt se Estonia på radaren. Ett minutt senere forsvinner Estonia fra skipsradaren til Silja Europa.

Hør nødsamtalen nederst i saken

– Kropper overalt i vannet

Etter å ha mottatt nødmeldingen satt Seppelin kurs mot vrakstedet.

– Vrakdeler overalt. Redningsbåter. Det var ... kropper overalt i vannet og på flåter, og vi visste ikke hvem som var i live. Men det var ingenting vi kunne gjøre uten å risikere våre egne liv, sier han og forteller at man i begynnelse var forsiktige med å nærme seg vraktet i frykt for å kollidere med den synkende ferja.

– Vi hadde vært i problemer hvis vi hadde kjørt på henne, og vi hadde aldri sett henne i mørket, sier Seppelin.

Ingen stilt for retten

Myndigheter, rederier og tilsynsansvarlige var raskt ute med løfter om at årsakene til ulykken skulle finnes og at de ansvarlige ville bli stilt for retten. I tillegg skulle skipet heves, slik at ofrene for tragedien kunne bli gjenforent med sine nærmeste og bli begravet på land.

Den svenske regjeringen gikk senere bort fra løftene om å heve skipet og hente ut de omkomne.

Ingen ansvarlige ble heller stilt for retten etter det som skjedde.

Senere foreslo regjeringen at vraket skulle tildekkes. Men etter hvert ble det klart at heller ikke det var mulig.

Feil i rutinene

Den direkte årsaken til forliset var svikt i låsene og festene på baugporten, ifølge granskningen fra 1998. Da baugporten brakk løs, ble rampen inn til bildekket dratt med, og vannet strømmet inn.

Svært raskt fikk fartøyet 30-40 graders slagside. Det gjorde det nærmest umulig å bevege seg om bord i skipet, og dører og korridorer ble dødsfeller.

Ulykken avdekket et enormt antall feil i rutinene for redning av mennesker under og etter havari av en stor passasjerferge.

Det førte til en kraftig innskjerping av regelverk angående passasjerlister, nødutganger, redningsutstyr og begrensning av åpne flater på bildekk.