Klart for historisk komet-landing

Det er første gang menneskeheten forsøker å lande en romsonde på en komet. Rosetta-sonden tok igjen kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko i august, etter en ti år lang klappjakt gjennom kosmos.

– Det er ganske kompliserte beregninger som skal til for å klare å treffe et objekt som beveger seg 55 ganger raskere enn en geværkule, 55.000 kilometer i timen. Rosetta har måttet bevege seg raskere enn dette for å jakte kometen ned og ta den igjen, sier seniorrådgiver ved Norsk romsenter, Pål Brekke, til ABC Nyheter.

– I august måtte den bremse ned igjen for å gå inn i bane. Det har vært en spektakulær ferd så langt, og det mest spektakulære - landingen - gjenstår.

Forskere ved Astrofysisk institutt på Universitetet i Oslo har vært med på å beregne banen Rosetta måtte ta, samt gjennomført beregninger rundt den forestående landingen. Norsk industri ved Kongsberg Defence & Aerospace har levert deler til dreiningsmotorene som roterer solcellepanelene på romsonden.

– Sonden har fått navn etter Rosetta-steinen som ga svar på hieroglyfenes gåte, fordi den forhåpentligvis vil bidra til oppklaringen av kometenes gåte, sier Brekke.

Les også: Kan bli historisk

Uhyre vanskelig landing

Mandag i forrige uke offentliggjorde ESA hvor på kometen landingen skal gjennomføres. Punktet, som har fått kodenavnet «J» gir de beste mulighetene for å lande trygt, samtidig som man klarer å oppnå de vitenskapelige målene som er satt for ferden. Landingen regnes som uhyre vanskelig, blant annet på grunn av kometens form.

ESA-foto offentliggjort tidligere i høst viser kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Foto: Scanpix/AFP.

– Landingen er ingen enkel sak, det er ekstremt lav gravitasjon og svært vanskelig å lande på et såpass lite himmelobjekt, sier Brekke.

Hvis alt går etter planen skal Rosetta allerede 12. november i år sende ned et robotlaboratorium ved navn Philae. Dette skal gjennomføre eksperimenter forskerne håper vil bidra til kunnskapen om de merkelige, frosne objektene som ble født samtidig med solsystemet.

Det 100 kilo tunge laboratoriet sendes ned fra en høyde på ti kilometer, og vil bruke harpuner til å forankre seg, og siden driver skruer inn i overflaten for å få bedre feste. Blant eksperimentene er boringen av et 30 centimeter dypt hull ned i kometen for å få tak i materiale til kjemisk analyse.

Les også: Rosetta er fremme ved kometen

– Solsystemets spøkelser

Kometer går i bane omkring solen, og de ytre lagene slipes ned av solens varme mens de nærmer seg, og etterlater en hale av støv og iskrystaller som reflekterer sollys.

– Kometer er solsystemets spøkelser. De er isklumper som går i veldig elliptiske baner og blir synlige når de nærmer seg solen og får en hale. Mesteparten av tiden tilbringer de langt ut i solsystemet, der de ikke er synlige for oss, sier Brekke.

Astrofysikken forklarer at kometer er klumper av urgammel is og støv som ble til overs etter at solsystemet ble til for omkring 4,6 milliarder år siden. Disse kosmiske levningene er nærmest for en tidskapsel å regne. De er de eldste, mest uberørte delene av vårt nabolag i rommet. Forståelsen av kometene kan styrke vår forståelse av hvordan jorden ble til, og hvordan liv kunne oppstå her.

– Kometene inneholder urstoffene til solsystemet. Hvis vi forstår dem vil vi forstå mer om hvordan solsystemet ble til og kanskje om hvordan vann kom til jorden. Kometer er en nøkkel til å forstå vårt eget solsystemet i større detalj, sier Brekke.

– På sett og vis er kometen en nedfrosset tidskapsel som har vært uforstyrret siden solsystemet ble til.

Ifølge en teori førte vann og molekyler fra kometer som traff jorden i dens barndom til at liv kunne oppstå her. Rosetta-farkosten, som nå går i bane 30 kilometer over kometen, er utstyrt med 11 kameraer og sensorer som allerede har gitt forskerne mye å grunne over.

Men ekspertene håper noen av de største oppdagelsene vil bli gjort av de ti instrumentene om bord på robotlaboratoriet Philae. Den 4,5 kilometer lange kometen går i bane omkring solen på 6,5 år.

Rosetta innhentet kometen etter en seks milliarder kilometer lang reise som forutsatte fire sveip forbi jorden og Mars, der disse planetenes gravitasjon ble brukt som en «slynge» for å øke farten.

Les også: Snart lander vi på en komet for første gang

Syder og koker

Kometen og Rosetta vil være nærmest solen 13. august 2015, 185 millioner kilometer unna.

– Philea skal sitte på kometen når den nærmer seg solen og det virkelig begynner å syde og koke. Rosetta skal fortsette å gå i bane, og det blir spennende å se hvor lenge de overlever. Her håper man på spennende målinger av hva som skjer mens kometen utvikler sin karakteristiske hale, sier Brekke.

Menneskeheten har aldri tidligere gjennomført en landing med en romsonde på en komet. Nasa-sonden Deep Impact nærmest «bombet» kometen Tempel 1 i juli 2005, og studerte siden støvet som ble virvlet opp. Tidligere prosjekter, som Giotto og Stardust, var forbiflyvninger for å samle prøver og ta bilder.

(Øvrige kilder: AFP)