Bryter stillheten om USAs dronekrig

– Verden lytter til Norges stemme, det er ofte en fornuftens stemme, sier Heyns, som rapporterer til FN om utenomrettslige og vilkårlige henrettelser.

Han mener Norge bør ta saken opp i FNs menneskerettsråd og i hovedforsamlingen.

Spørsmålet om USAs dronekrig var tema på et seminar i Stortinget torsdag. Det er SVs utenrikspolitiske talsperson Bård Vegar Solhjell som vil reise debatten.

– Dette er kanskje det største og farligste utviklingstrekket i krigføring i verden i dag, men det har vekket lite politisk debatt, sier han.

Droner gjør det enklere og billigere å gå til angrep, men uten å sette egne soldaters liv i fare, påpeker han.

Les også: Norge sparte 40 millioner på krigføringen i Libya

Dronepiloter forteller

Den nye norske dokumentarfilmen «Drone», regissert av Tonje H. Schei, har norgespremiere på filmfestivalen i Bergen fredag, men en førpremiere ble vist på Stortinget torsdag.

Her forteller to dronepiloter, Brandon Bryant og Michael Haas, fra innsiden av det amerikanske droneprogrammet, der det å drepe minner sterkt om å spille dataspill.

Mens USA hevder dronene brukes i presise, målrettede angrep mot terrorister som utgjør en trussel mot amerikanere, hevder menneskerettsadvokater at mange av de drepte er uskyldige sivile. De drepte får dessuten aldri noen sjans til å forsvare seg mot anklagene som kostet dem livet.

Les også: Libyske krigsfanger tortureres fortsatt

Usikre mål?

Bryant har tatt livet av 13 mennesker, men fortalte at han ikke kan være sikker på hvem det var han rammet. Det første angrepet han utførte, rammet en gruppe som gikk langs en vei bevæpnet med rifler. En annen gang var det elektroniske signaler som skulle tyde på at en mistenkt befant seg i huset som ble angrepet. En gruppe mennesker som befant seg på et gitt sted på et tidspunkt da etterretningen hadde fått tips om at noen ville krysse grensen med våpen, ble også et mål.

Det var jakten på amerikaneren Anwar al-Awlaki, en mistenkt al-Qaida-leder, i Jemen som fikk ham til å stille spørsmål ved framgangsmåten. Han ble konfrontert med spørsmålet om henrettelsen av Awlaki var i tråd med grunnloven.

– For å være ærlig visste jeg ikke hva grunnloven var, selv om jeg hadde avlagt ed på den. Jeg dro hjem og leste den og forsto at vi brøt rettighetene til en amerikansk statsborger, sier Bryant til NTB.

Han sier han hadde håpet at andre dronepiloter skulle komme etter da han sto fram i amerikanske medier for to år siden. I stedet ble han kalt sviker og mottok trusler, mens venner vendte ham ryggen.

– Reglene er gode nok

FN-rapportøren Heyns mener folkeretten, både reglene for krigføring og menneskerettighetene, er god nok i dag. Man trenger ikke nye regler, selv om våpenet er nytt.

– Det er bruddene som er problemet, konstaterer han.

Men han etterlyser oppmerksomhet og åpenhet om prosessen.

– Du kan bare påpeke bruddene på folkeretten om du kjenner fakta. Det er forståelig at det er land som ikke vil ha denne saken på bordet, men det er viktig at land som Norge sier: Vi må diskutere dette, sier han.

At USA har gitt etterretningstjenesten CIA, ikke luftforsvaret, ansvaret for dronekrigen, gjør det mulig med mer hemmelighold, ifølge amerikansk lovgiving. Men det har ingenting å si for det folkerettslige ansvaret, ifølge Heyns og den norske folkerettseksperten Cecilie Hellestveit.

Solhjell mener bruken av væpnede droner utfordrer det han kaller de største suksessene i moderne tid: Folkeretten og menneskerettighetene.

– Hva hvis Russland og Kina i framtiden bruker droner slik USA gjør i dag, innad i andre land der det er noen de ønsker å bekjempe? Hva hvis grupper som ISIL (Den islamske staten, red.anm.) får bevæpnede droner? Vi må ta høyde for at det kan skje, sier han.