Raftopris-vinner fra Russland svært takknemlig

Pavel Tsjikov, leder av den russiske enneskerettighetsorganisasjonen Agora, kan ikke ta imot prispengene som følger Raftoprisen. Han og organisasjonen risikerer da å bli dømt som «utenlandske agenter» i hjemlandet. Foto: Den norske Helsingforskomite (NTB scanpix)
Pavel Tsjikov, leder av den russiske enneskerettighetsorganisasjonen Agora, kan ikke ta imot prispengene som følger Raftoprisen. Han og organisasjonen risikerer da å bli dømt som «utenlandske agenter» i hjemlandet. Foto: Den norske Helsingforskomite (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir stadig tøffere for russiske menneskerettighetsorganisasjoner å overleve. Leder Pavel Tsjikov i Agora er innstilt på videre kamp og håper Raftoprisen vil hjelpe dem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mottakere av Thorolf Raftos Minnepris:
  • 2014: Den interregionale sammenslutningen av menneskerettsorganisasjoner Agora, Russland
  • 2013: Bahrain Centre for Human Rights (BCHR), Bahrain
  • 2012: Nnimmo Bassey, Nigeria
  • 2011: Sexual Minorities Uganda (SMUG) – Frank Mugisha, Uganda
  • 2010: José Raúl Vera López, Mexico
  • 2009: Malahat Nasibova, Aserbajdsjan
  • 2008: Bulambo Lembelembe Josué, Kongo
  • 2007: The National Campaign on Dalit Human Rights (NCDHR), India
  • 2006: Thich Quang Do, Vietnam
  • 2005: Lidija Jusupova, Tsjetsjenia/Russland
  • 2004: Rebiya Kadeer, Xinjiang/Kina
  • 2003: Paulos Tesfagiorgis, Eritrea
  • 2002: Sidi Mohammed Daddach, Vest-Sahara
  • 2001: Shirin Ebadi, Iran
  • 2000: Kim Dae-jung, Sør-Korea
  • 1999: Gennadij Grusjevoj, Hviterussland
  • 1998: ECPAT (End Child Prostitution, Child Pornography And the Trafficking of Children for Sexual Purposes), Thailand
  • 1997: Sigøynerne/Romanifolket
  • 1996: Palermo Anno Uno (anti-mafia-organisasjon), Italia
  • 1995: Soldatmødrene i Russland, med deltakelse fra tsjetsjenske kvinner. Russland/Tsjetsjenia
  • 1994: Leyla Zana, Kurdistan/Tyrkia
  • 1993: Folket på Øst-Timor
  • 1992: Preah Maha Ghosananda, Kambodsja
  • 1991: Jelena Bonner, Russland
  • 1990: Aung San Suu Kyi, Myanmar
  • 1989 Doina Cornea, Romania
  • 1989: Fidesz (politisk ungdomsorganisasjon), Ungarn
  • 1988: Trivimi Velliste, Estland
  • 1987: Jiri Hajek og «Charta 77», Tsjekkoslovakia

(Kilde: Raftostiftelsen)

Priskomiteen kunngjorde torsdag at Agora og Tsjikov er årets vinnere av Raftoprisen. Agora er en sammenslutning av menneskerettighetsorganisasjoner i tre russiske byer. Den består av 35 jurister som fører saker knyttet til myndighetenes overgrep i de fleste av Russlands regioner.

– Dette er den første internasjonale prisen vi får, så det er en veldig viktig milepæl. Den forsterker følelsen av at det vi gjør er det rette, sier Tsjikov til NTB.

Han beskriver situasjonen i Russland som stadig mer komplisert:

– Det blir bare vanskeligere og verre for oss å jobbe under det økende presset fra myndighetene. Men vi skal fortsette, vi skal komme til Norge og motta prisen. Med det skal vi vise at vi ikke lar oss kneble.

Må si fra seg penger

Prisen består i et diplom og en sjekk på 20.000 amerikanske dollar, men Agora kan ikke ta imot prisbeløpet. I juli ga det russiske justisdepartementet dem merkelappen «utenlandsk agent». Loven om «utenlandske agenter» innebærer økte krav til rapportering om økonomi og virksomhet. Å motta støtte fra utlandet kan da oppfattes som forræderi og føre til at organisasjonen tvangsoppløses.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Agora assosieres med Vesten, og all mulig støtte derfra vil kunne bli oppfattet som at de er agenter for utlandet. De siste årene, og særlig med situasjonen i Ukraina, er det russiske regimet nærmest paranoid når det gjelder å avverge at paroler med «demokrati» og «menneskerettigheter» synes i gatene, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uredd og målrettet

En av de viktigste aktivitetene til Agora er forsvar av aktivister, bloggere, journalister og ikke-statlige organisasjoner. Agora jobber gratis, men juristene får betalt gjennom donasjoner til organisasjonen.

– Agora får prisen fordi de jobber så målrettet og profesjonelt for å sikre rettssikkerheten til russere som har blitt utsatt for overgrep fra landets myndigheter, sier Martin Pausen, leder for Raftostifelsens Priskomité.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wilhelmsen i NUPI kaller prisen betimelig:

– Jeg har truffet Tsjikov flere ganger. Mitt inntrykk er at Agora er blant de mer moderne miljøene: De arbeider svært profesjonelt, gjerne med sosiale medier og moderne redskaper. En annen forskjell mellom Agora og noen av de eldre organisasjonene er at Agora er veldig prinsippfaste og regimekritiske, men ikke så regimekritiske at de ikke får til å jobbe innenfor det Russland som har vært.

Forverring

Wilhelmsen registrerer at klimaet i Russland er i ferd med å bli tøffere:

– Selv om Agora frasier seg pengene er det slett ikke sikkert de er trygge. Det foregår en klappjakt på denne typen organisasjoner. I flere tilfeller blir de dratt inn for domstolen og felt, uten at de faktisk har brutt loven om «utenlandske agenter».

– Paradokset med denne prisen er at Agora er avhengige av støtten og oppmerksomheten, mens det på den annen side innebærer en risiko fordi det assosierer dem sterkere til Vesten, sier Wilhelmsen.

Raftoprisen skal etter planen deles ut søndag 2. november på Den Nationale Scene (DNS) i Bergen, og Tsjikov kommer til Oslo og Bergen en uke i den forbindelse.

– Vi vil ikke la oss påvirke av press fra myndighetene, og jeg håper og tror at prisen ikke skal gjøre noe vanskeligere enn det er, sier han.

Raftoprisen:

  • Thorolf Raftos Minnepris – Raftoprisen – er delt ut årlig siden 1987.
  • Selve prisoverrekkelsen finner sted på Den Nationale Scene i Bergen 2. november.
  • Raftostiftelsen deler ut prisen. Den ble opprettet for å hedre minnet om professor Thorolf Raftos innsats for menneskerettighetene.
  • Prisen gis til personer og organisasjoner som kjemper for menneskerettighetene. Prisen skal bidra til å synliggjøre arbeidet som utføres.


Vinnere av både Raftoprisen og fredsprisen:

  • Aung San Suu Kyi (Myanmar) – Raftoprisen i 1990, Nobels fredspris 1991.
  • José Ramos-Horta (Øst-Timor) – Raftoprisen 1993, fredsprisen 1996.
  • Kim Dae-jung (Sør-Korea) – Raftoprisen og Nobels fredspris 2000.
  • Shirin Ebadi (Iran) – Raftoprisen 2001, fredsprisen 2003.