Lønnspress i EØS:Dortmund by ville hindre sosial dumping - tapte i EU-domstolen

HER BLE EU-REGEL OM FRI FLYT BRUTT: Rådhuset i Dortmund. Foto: Stefanie Kleemann, Dortmund-Agentur.
HER BLE EU-REGEL OM FRI FLYT BRUTT: Rådhuset i Dortmund. Foto: Stefanie Kleemann, Dortmund-Agentur.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dortmund kommune krevde en minstelønn hos leverandører som deltok i en anbudskonkurranse. Det er ulovlig i EU hvis tjenesten leveres fra et lavkostland, slår EU-domstolen fast.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Delstaten Nordrhein-Westfalen har innført en lov om at ingen leverandører av tjenester til offentlige innkjøp skal lønne sine ansatte under 8,62 euro timen.

Begrunnelsen er at man skal unngå sosial dumping.

Men det å sette en slik grense, i dette tilfellet på 72 kroner timen, hvis tjenester leveres fra andre land, bryter med EU-traktatens bestemmelse om fri flyt av tjenester.

Det slår EU-domstolen fast i en sak mot byen Dortmund.

Det er LO-kontoret i Brussel som varsler om dommen.

Polen må få ha lavere lønn

Dortmund satte ut på anbud jobben med å digitalisere dokumenter for byens plan- og bygningskontor. Byen stilte slik delstatsloven krever, en betingelse om minstelønnen på 72 kroner.

Men firmaet som skulle utføre jobben, hadde en underleverandør i Polen. At et polsk firma skulle pålegges å betale arbeidere så mye som 72 kroner timen, ble en sak for EU-domstolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Domstolen kom fram til at et slikt krav om garantilønn til arbeidstakere i et annet land, innebærer en begrensning i den frie flyten av tjenester. For - hvis en slik minstelønn blir innført, innebærer det en ekstrakostnad for leverandøren i dette andre landet i EU.

Dommen, som dermed kan presse lønnsnivået ned i EUs indre marked, vil gjelde også i Norge som følge av EØS-avtalen.

Les også: Betaler i EU - må redusere hjemme

Brundtlands løgn

Da LOs representantskap i 1992 sa ja til EØS-avtalen, satte LO som uttrykkelig forutsetning at Norge nedla veto mot det EU-direktivet som ifølge ESA forbyr de norske kravene til offentlige leveranser.

Da partilederne lørdagen før EU-avstemningen i 1994 hadde partilederdebatt på NRK, beskyldte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) Senterpartiets leder og nei-dronning, Anne Enger Lahnstein, for løgn.

Ifølge Brundtland var det direkte løgn å hevde at et EU-medlemskap ville påvirke norsk arbeidsliv.

Nå fastlegges mye av regelverket for norsk arbeidsliv i Brussel som følge av en løsere tilknytning til EU enn medlemskap, nemlig EØS-avtalen.

Les også: Transportarbeiderforbundet vil ha Norge ut av EØS