Frp med på støtte til samiske rettigheter:Urfolks-jubel etter vellykket FN-toppmøte
Den norske regjeringen var blant pådriverne da FNs urfolkstoppmøte i all stillhet mandag påla medlemsstatene nye forpliktelser overfor urfolk.
Et vellykket FN-toppmøte.
Det var den sjeldne begivenheten som fant sted i FN-hovedkvarteret i går, i skyggen av klimadebatter og konflikt i Midtøsten.
FNs konferanse om urfolks rettigheter endte da med en enstemmig slutterklæring som ble hyllet med stående applaus ved møteslutt - av representanter for både regjeringer og urfolk.
– Vi er godt fornøyd med sluttdokumentet. Blant annet har statene nå forpliktet seg til å lage konkrete handlingsplaner for hvordan de skal gjennomføre FNs urfolkerklæring fra 2007.
Det sier Sametingets president Aili Keskitalo, som hadde en fremtredende rolle på det globale FN-toppmøtet, til ABC Nyheter.
At det gikk som det gikk, var ingen selvfølge. Så sent som i vår vurderte urfolksgruppene å boikotte hele FN-toppmøtet om urfolk.
Norge må lage ny plan for samer
Keskitalo understreker at Norge mangler en slik handlingsplan for gjennomføring av samiske rettigheter i Norge, og er dermed forpliktet til å lage en.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det ble også vedtatt at FN skal opprette et nytt overvåkingsorgan for å se til at urfolkserklæringen blir fulgt, legger hun til på telefon.
– Dette er første gang at urfolk har fått en så sterk rolle på et FN-møte, der det vanlgivis bare er regjeringene som opptrer, sier Keskitalo.
I 2007 vedok FN etter 20 års forhandlinger en erklæring som anerkjenner urfolks selvbestemmelse.
Urfolk verden rundt har vært misfornøyd med den praktiske oppfølgingen, og arrangerte i fjor et stort møte i Alta for å forberede FN-toppmøtet om urfolks rettigheter, WCIP2014, som ble avholdt i går.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Tror urfolksmøte i Alta kan rippe opp i norsk strid om land
Brende: – Fortsatt mye å lære
– Urfolksspørsmål har fått en sentral plass på FNs dagsorden. Likevel lever mange urfolk fortsatt under svært vanskelige forhold. Diskriminering og marginalisering i det politiske og økonomiske liv er vanlig, og de kommer dårligere ut enn andre grupper på mange levekårsindikatorer, kommenterer utenriksminister Børge Brende til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ser du for deg noen praktisk betydning for samer i Norge og urfolk i andre land, av dette FN-toppmøtet om urfolks rettigheter?
– Det er viktig for urfolk i alle land at disse spørsmålene tas opp i FN. Selv om vi på mange måter har kommet langt i Norge, har vi fortsatt mye å lære av erfaringer fra andre, svarer Brende.
– Motsetning til Frp i Norge
– Hva betyr vedtaket av forandringer for samiske rettigheter?
– Det gjenstår å se. Jeg tror at det er mye opp til oss samer sjøl hvordan vi makter å bruke det verktøyet sluttdokumentet forplikter statene til, sier Aili Keskitalo.
– Hvordan har norske myndigheter opptrådt på FN-toppmøtet om urfolk?
– Vi har hatt et godt samarbeid med norske myndigheter her. Det skaper forhåpninger om et stort engasjement fremover fra regjeringens side, svarer sametingspresidenten.
– Er det sammenheng mellom Frps krav om å fjerne samiske særrettigheter og Sametinget på hjemmebane, og det regjeringen står for i FN på urfolkstoppmøtet?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Min oppfatning er at det er en motsetning mellom regjeringens holdning i FN, og det Frp står for i norsk politikk. Men det som har skjedd her, bekrefter det regjeringen har sagt, at Norges urfolkspolitikk ligger fast, sier Aili Keskitalo.
Les også: Frp vil kutte alle offentlig tilskudd til samiske formål
Les også: Aili Keskitalos tale til FN