Meny

Hver dag dør 1200 barn under fem år av malaria:

– Barna møter helt apatiske, men blir fort bedre med medisinen

DET NYTTER: Mange dør fremdeles av malaria, men dødeligheten har sunket med en tredjedel siden 2000. – Uten innsatsen som er gjort, ville ytterligere 1,1 millioner liv vært tapt til malaria i løpet av den perioden, sier Kim Gabrielli i UNICEF Norge. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Malaria kan både forebygges og behandles. Likevel dør 600.000 hvert år av sykdommen, de fleste små barn. – Det kan gå veldig fort fra de er litt dårlige til de dør, forteller sykepleier Dina Hovland.

Malaria smitter rundt 200 millioner mennesker og tar livet av mer enn 600.000 hvert år.  

De aller fleste som dør av malaria, er under fem år.  

– Rundt 1200 barn under fem år dør hver dag av malaria, det gjør sykdommen til den femte viktigste årsaken til barnedødelighet, sier politisk rådgiver Kim Noguera Gabrielli i UNICEF Norge til ABC Nyheter.

Han viser til ferske tall fra FNs barnedødelighetsrapport, som ble offentliggjort denne uken. 

Men malaria kan både forebygges, ved bruk av impregnerte myggnett, og behandles med medisiner. Tidlig diagnose og behandling redder liv. 

– Malaria smitter via mygg og gir symptomer som feber, leddsmerter, oppkast, muskelkramper og koma. Alvorlig malaria er som oftest forårsaket av parasitten Plasmodium falciparum, og fører til dødelig organsvikt dersom den ikke behandles, sier sykepleier Dina Hovland i Leger Uten Grenser til ABC Nyheter.

– Det kan gå veldig fort fra pasientene er litt dårlige til de dør, forklarer hun og legger til at små barn mangler immunitet og derfor er ekstra sårbare. 

– Veldig effektiv medisin

Hovland har siden 2006 jobbet i Somalia, Sør-Sudan, Sierra Leone, Mosambik, Uganda og Etiopia, blant annet med malariabekjempelse. 

– I de landene jeg har jobbet er malaria et stort og utbredt problem. Det rammer ofte små barn under fem år. De jeg har jobbet med har gjerne underernæring i tillegg. Ofte møter de helt apatiske, med høy feber og så ser man at hvis man får gitt medisin, og de ikke kaster den opp, så blir de fort mye bedre. Det er veldig effektiv medisin, som gis som en tredagerskur, forklarer hun.

Sykepleieren forteller at barn de behandler for underernæring alltid testes for malaria, og at testen ofte er positiv: 

Malaria rammer ekstra sterkt når immunforsvaret er nedbrutt. Jeg har tatt barn med tilbake til sykehus med kramper, der sirkulasjonssystem og nervesystem blir affisert. De trenger svært intensiv behandling og det er stor fare for å dø.

Les også: – Klimaendringene gir bedre levekår for insekter og dyr som bærer på sykdom

I 97 land

I 2013 var det malariasmitte i 97 land i verden, og rundt halve verdens befolkning lever i områder der de risikerer å smittes av sykdommen. 1,2 milliarder mennesker lever i områder med høy risiko, ifølge WHOs World Malaria Report.

– I fjor var det noen større utbrudd av malaria i Tsjad, Niger, Kamerun og DR Kongo - og UNICEF ledet og koordinerte arbeidet der, sier politisk rådgiver Gabrielli i organisasjonen.

Han forklarer at noen land er overrepresentert når det gjelder malariadødsfall:

– 90 prosent av dem som dør, bor i Afrika sør for Sahara. DR Kongo og Nigeria har til sammen 40 prosent av det totale antallet som dør av malaria.

Faren størst under regntiden

Det er under regntiden at malariafaren er størst. Når på året det er regntid varierer fra land til land, men akkurat nå er det regntid i Nigeria.

– I Nigeria har regntid nummer to nettopp startet, og da øker malariafaren veldig, forklarer informasjonssjef Synne Rønning i SOS Barnebyer til ABC Nyheter.

Hvert år dør rundt 300.000 av malaria i Nigeria, forteller hun. 

– I Nigeria har de regntid to ganger i året. Det er få områder i landet som ikke har malariafare. De har ekstra store utfordringer nå under regntiden, sier Rønning.

Les også: Vaksiner for framtida

Under myggnett om nettene

Både UNICEF, Leger Uten Grenser og SOS Barnebyer understreker viktigheten av å dele ut malarianett og gi opplæring i bruk av disse, i kampen mot malariasmitte.

– Myggnett beskytter mot stikk om natten, da myggen er mest aktiv, og reduserer risikoen for smitte med minst 50 prosent, sier Rønning i SOS Barnebyer.

– Men myggnettene må skiftes ut eller impregneres på nytt, så et myggnett er et tiltak som varer i noen år, forklarer hun.

Forebygger med medisiner

Sykepleier Dina Hovland forteller at Leger Uten Grenser i 2012 for første gang brukte malariamedisin til å forebygge malariasmitte.

– Under malariasesongen i Tsjad og Mali, ga vi en gang i måneden malariamedisiner til barn under fem år.

Siden den gang har metoden blitt brukt i flere områder. Resultatene har vært oppløftende, forteller hun.  

– Leger Uten Grenser har sett en nedgang på over 60 prosent av malariatilfeller i disse områdene etter behandlingsrundene.

Metoden er ment å komme i tillegg til de andre tiltakene, og er spesielt gunstig i områder der tilgangen til malariabehandling er begrenset, ifølge sykepleieren.

– Men den beskytter ikke mot absolutt alle malariatilfeller. Det er fortsatt viktig at har tilgang til tidlig diagnose og behandling, sier Hovland i Leger Uten Grenser.

– Dødeligheten redusert med en tredjedel

Selv om altfor mange fremdeles dør av malaria, så har innsatsen for å bekjempe sykdommen hatt en tydelig effekt.

– Hvis man sammenligner dødeligheten i dag med dødeligheten i 2000, så er den redusert med en tredjedel.

– Uten innsatsen som er gjort, ville ytterligere 1,1 millioner liv vært tapt til malaria i løpet av den perioden, sier Gabrielli i UNICEF Norge til ABC Nyheter.

Med jevne mellomrom kommer det optimistiske meldinger om at en malaria-vaksine er på trappene, men enda er man ikke i mål med det arbeidet. 

Les mer: Sykdommen vi ikke blir kvitt

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus