Hvem skal ha kontroll over samfunnets data?– Forbrukerrådets avtale i strid med norsk politikk

Offentlige virksomheter samler inn, produserer og behandler store mengder data når de utfører sine oppgaver. Det kan være alt fra trafikkinformasjon fra Statens vegvesen og informasjon om strømpriser fra Konkurransetilsynet, til nordmenns forbruk av visse legemidler fra Folkehelseinstituttet.

Når disse offentlige dataene deles, ved at de gjøres tilgjengelig for hvem som helst, i formater som kan leses og tolkes av både maskin og menneske, så kalles det for åpne data.

Dette er informasjon som kan være nyttig, for eksempel for media til journalistiske prosjekter eller til bruk i næringsutvikling i privat sektor.

Et ferskt eksempel på sistnevnte er at det kommersielle nettstedet Legelisten.no forrige uke utvidet sin tjeneste med prisinformasjon om norske tannleger fra Hvakostertannlegen.no , en tjeneste som drives av Forbrukerrådet, og betales av bevilgninger over statsbudsjettet.

Dette har kommet på plass etter at Legelisten.no først fikk avslag fra Forbrukerrådet, men klaget til Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet som ga dem medhold.

– Vi ønsker ikke å kommentere prosessen i detalj, men kan bekrefte at det nok har tatt noe lenger tid enn vi hadde håpet, og at det har vært nødvendig å gå noen ekstra runder, som forhåpentligvis vil være overflødige i fremtiden, sier daglig leder i Legelisten.no Lars Håkon Søraas til ABC Nyheter.

Les også: Folk snakker pent om leger på anonymt nettsted

– Det er samfunnets data

Torgeir Waterhouse er direktør for internett og nye medier i IKT-Norge. Foto: Ikt-norge.no

Direktør for internett og nye medier i bransjeorganisasjonen IKT-Norge , Torgeir Waterhouse, mener dette er et strålende eksempel på hvordan offentlige data er tenkt brukt. Han er imidlertid svært kritisk til at Forbrukerrådet kommer med en rekke krav og betingelser for bruk av dataene, gjennom en datadelingsavtale.

– Poenget er at dataene her er felles nasjonal kunnskap som Forbrukerrådet forvalter på vegne av oss. Det er samfunnets, ikke Forbrukerrådets data. Det er logikken bak tilnærmingen, sier Waterhouse til ABC Nyheter.

– Før var man avhengig av at dataene fysisk befant seg et sted, og så måtte man få tak i dem der, nå trenger man ikke det. Dataene skal være tilgjengelig for hvem som helst, for å kunne øke verdien av dem, fortsetter han.

Blant annet krever Forbrukerrådet bruksstatistikk og tilgang til kommentarer og tilbakemeldinger fra Legelisten.nos brukere. De krever også en viss oppdateringshyppighet og fullstendig gjengivelse av dataene.

En tilsvarende datadelingsavtale gjelder for dem som ønsker å bruke data fra Forbrukerrådets tjeneste Finansportalen.no, en nettside som lar forbrukere sammenligne tilbud i markedet innen blant annet bank og forsikring.

– Forbrukerrådet stiller både krav til aktiviteter de som bruker dataene skal gjøre, og de legger begrensningen på bruken av data, sier Waterhouse.

Les også: Sjekk om du kan få dekket tannlegeregningen

– Må sikre at dataene ikke misbrukes

Hilde Uthaug er daglig leder i Hvakostertannlege.no. Foto: Kjell Håkon Larsen

Daglig leder i Hvakostertannlegen.no Hilde Uthaug mener det er helt nødvendig å bevare en viss kontroll over hvordan dataene de deler brukes.

– Forbrukerrådet tilrettelegger for deling av alle data vi samler inn. For å sikre at datasettene, som finansieres over offentlige budsjetter, ikke misbrukes, stiller vi krav om at dataene skal gjengis på en objektiv og nøytral måte, sier Uthaug til ABC Nyheter.

Hun ser det som deres ansvar å sikre at ikke forbrukere blir villedet eller at banker og tannleger får uriktige opplysninger publisert om sine produkter, på grunn av slurvete bruk av Forbrukerrådets data.

– Dette ansvaret ivaretar vi med informasjonsdelingsavtalene vi tilbyr næringsdrivende som ønsker å bruke dataene våre, sier Uthaug.

Les også: Forbrukerrådet åpner for et Norge fritt for kontanter

– I strid med norsk politikk

Waterhouse i IKT-Norge mener Forbrukerrådets avtale reduserer verdien av dataene og gjør det vanskelig å bruke dem.

– Norsk politikk er at det skal være lett å bruke offentlige data. Logikken er at du skal kunne ta dem i bruk uten å be om lov og uten å fortelle om det, sier han.

IKT-Norge-direktøren får støtte fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Direktoratet stiller seg positivt til at Legelisten.no har fått tilgang til data fra Forbrukerrådet, men ikke til avtalen som ligger til grunn.

Seksjonssjef Bjørn Holstad i Difi. Foto: Difi.no

– Vi fraråder denne typen særavtaler og oppfordrer Forbrukerrådet til å vurdere anerkjente åpne lisenser som Norsk lisens for offentlige data (NLOD), sier Bjørn Holstad, seksjonssjef i Difi, til ABC Nyheter.

Han mener det er unødvendig med en særavtale for å beskytte mot villedende bruk av Forbrukerrådets data, fordi dette allerede er dekket av NLOD.

– Særavtaler av denne typen er etter vårt syn også i strid med norsk politikk på området, sier Holstad og viser blant annet til Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge.

– Hvorfor er det viktig at offentlige data gjøres tilgjengelig på denne måten?

– Et sentralt poeng med åpne offentlige data er å stimulere til næringsutvikling i privat sektor. Bruk av åpne lisenser sikrer en enhetlig praksis for hvilke rettigheter viderebrukere har. Dette gjør det enkelt og forutsigbart for potensielle brukere å vite hvilke vilkår de må forholde seg til. Særavtaler kan også gjøre det svært vanskelig å kombinere data fra flere kilder i nye innovative tjenester, svarer Holstad.

– Tar ikke nok hensyn til forbrukerne

Elisabeth Realfsen er redaktør og daglig leder for Finansportalen.no. Foto Kjell Håkon Larsen

Ved å følge NLOD fraskriver lisensgiver, i dette tilfellet Forbrukerrådet, seg ethvert ansvar for informasjonens kvalitet og hva informasjonen brukes til (se faktaboks). Men i Forbrukerrådet er de ikke innstilt på å fraskrive seg dette ansvaret.

– Vi har en plikt til å sikre oss så godt vi kan mot at forbrukere velger banktjenester og tannlegetjenester ut fra ikke oppdaterte data, eller på andre måter et feil bilde av markedet, sier redaktør og daglig leder for Finansportalen.no Elisabeth Realfsen til ABC Nyheter.

– Forbrukerrådet mener at regimet som Difi bygger opp, er laget ut fra næringspolitiske hensyn, og ikke tar nok hensyn til forbrukernes rett til riktige og fullstendige data. NLOD bygger på ansvarsfraskrivelsesprinsippet. Hvis prinsippet anvendes på deling av våre pris- og produktdata vil det kunne skade forbrukerne, fortsetter hun.

Realfsen forklarer at de lar næringsdrivende, per i dag cirka 40 medier, bruke Forbrukerrådets data gratis, og at de gjør dem enkelt tilgjengelige for disse aktørene.

– Slik oppfyller vi de næringspolitiske målene for regjeringens og stortingets IKT-politikk, mener hun.

– Kan fort bli kronglete

Lars Haakon Søraas daglig leder i Legelisten.no. Foto: Legelisten.no

Daglig leder Lars Håkon Søraas i Legelisten.no er godt fornøyd med at de nå kan presentere prisdata fra Hvakostertannlegen.no.

– Vi er veldig fornøyde med det grensesnittet Hvakostertannlegen.no har utviklet. Det fungerer veldig godt og sørger for en effektiv deling av data, sier Søraas.

Men han legger ikke skjul på at de heller kunne ønske seg et enklere avtaleverk enn det de har signert med Forbrukerrådet.

– Hvis vi må forholde oss til mange dataleverandører og alle har egne særkrav knyttet til delingen av data, så blir det fort kronglete og kan være et hinder for effektiv viderebruk av offentlige data, mener han.

– Norge ligger dårlig an

Torgeir Waterhouse i IKT-Norge står fast på at offentlige data skal deles og tilgjengeliggjøres helt, uten begrensninger og krav til dem som vil ta i bruk og skape merverdi av dataene. I så måte er det store bildet at Norge ligger dårlig an, mener han.

– Det er for mange som ikke gjør dataene tilgjengelig nok, men det er noen gode eksempler på at deling av offentlige data har lykkes, sier han og viser til Difis register over åpne datasett i Norge.

– Mange av dem som forvalter data, har ikke snudd sin innstilling til at de må få dataene ut, de er for opptatt av seg selv. Grunnen til at Forbrukerrådet har dataene er at de skal være tilgjengelige for deg og meg, så i stedet for å begrense bruken bør de være opptatt av å få dem ut mange steder. Jo flere steder vi finner dem, til dess større grad oppfylles intensjonen. Offentlige etater er opptatt av seg selv, og gjør det vanskelig å få tilgang, mener Waterhouse.

– Er du enig med Waterhouse i at Forbrukerrådet forvalter samfunnets data på vegne av oss, Elisabeth Realfsen?

– Ja, og derfor kan vi ikke bare ta hensyn til næringslivets behov for vekst. Vi må også sikre oss så godt vi kan mot av forbrukerne villedes til feil kjøp, svarer redaktør og daglig leder for Finansportalen.no.