Skotske separatister starter spurten

Engasjementet går høyt i Sauchiehall Street før skottene torsdag skal avgjøre sin unionsframtid. I Glasgows travle handlegate kjekler John McLeary og Mary Stewart humørfylt høylytt om hva som vil være best: selvstendighet eller status quo.

– Jeg synes det er betryggende å forbli i Storbritannia. Jeg frykter for finansene våre hvis vi blir stående alene, sier Stewart og har tenkt å stemme nei 18. september.

– Nei, vet du hva! kvitterer ja-mannen McLeary.

Ja- og nei-siden står steilt mot hverandre foran det som tegner til å bli en spennende avstemming.

Les også: Britiske kjendiser hiver seg inn i debatten

Spennende

Nei-siden leder fortsatt, men med knapp margin. Ifølge en måling i The Guardian sier 51 prosent nei og 49 prosent ja blant dem som har bestemt seg. Men det er fortsatt 17 prosent som sitter på gjerdet, og innspurten på valgkampen blir intens.

– Ja-velgerne er sånne som ikke har noe å tape. Og undergrunnsbevegelsen er mye større enn mainstream-mediene vil ha deg til å tro, mener studenten Allan Walker.

– Dette koker ned til en kulturell greie: Heretter vil vi ha anledning til å ta våre egne beslutninger overalt, legger han bestemt til.

Les også: Shreks stemme stemmer mot skotsk uavhengighet

Nedarvet nasjonalisme

Litt forenklet oppsummerer diskusjonen i Sauchiehall den nasjonale diskursen. Den handler om økonomi, og den handler om graden av uavhengighet fra et Westminster som har trukket i trådene siden 1707.

– Skotsk nasjonalisme er en slags arving av indisk og irsk nasjonalisme, sier Richard Drayton, professor i imperiehistorie ved King's College-universitetet.

– Pådriveren er en politisk bevegelse som oppfatter det dit hen at London tømmer distriktene for ressurser, og at de verken får igjen i form av tilstrekkelig utbytte eller kontroll.

Særlig oljerikdommen er et betent tema for mange av de 5,3 millioner innbyggerne.

– Mange skotter anser olja som noe England har tilrøvet seg. Dette føltes ekstra irriterende i Thatchers regjeringstid. Resultatet var at nasjonalismen spiste på seg utover 80-tallet, sier Drayton.

À la Quebec

Drayton spår en knepen seier til nei-siden. Konsekvensen tror han blir at forholdet mellom Skottland og nabolandene vil ligne det mellom det fransktalende Quebec og resten av Canada.

– Vi vil se en separatistbevegelse som er sterk nok til å vinne et lokalt mandat, men ikke sterk nok til å få gjennomslag for en genuin separatistpolitikk, erklærer han.

– Dette vil skape en kontekst hvor man er i stand til å forhandle fram forskjellige typer fordeler. Altså er det et veldig spennende politisk landskap som åpner seg etter folkeavstemmingen, enten ja vinner eller ei.

Pundspørsmålet

IT-arbeideren Celeste Crawford uroer seg for pundets status etter en eventuell sorti. Det er det ingen grunn til, ifølge professor Drayton.

– Selv om det finnes både gode og dårlige argumenter for skotsk devolusjon, er pundspørsmålet temmelig irrelevant, mener han.

– Ingen sørbritiske virksomheter vil nemlig ha noe å vinne på ikke å utvide pundet til Skottland, fordi de vil fortsette å drive forretning på flytende og transparent vis. Hvis euroen kommer inn i bildet, hvilket er alternativ to, vil Skottland få en økonomi som er mye mer utsatt for konkurranse fra Tyskland og Nederland. '

Stillingskrig

Tilbake på Sauchiehall Street er stillingskrigen uforandret enn så lenge.

– Jeg er bekymret for hva vi skal sitte igjen med som selvstendig nasjon, gjentar Stewart.

– Ikke hør på henne, sier McLeary når han får høre at hans nye venninne er 77 år gammel.

– Selv er jeg 85, så hun er jo bare jentungen!