Forsker: – Jeg tar aldri i rå kylling med fingrene

Forsker Marianne Sunde ved Folkehelseinstituttet satt i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som for to uker siden leverte en rapport om antibiotikaresistens i Norge.

– Jeg tar aldri i kylling med fingrene, sier Sunde, som har forsket på resistente bakterier både for Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet, til Nationen.

I rapporten skriver ekspertgruppen at antibiotikaresistenssituasjonen hos produksjonsdyr i Norge er god sammenlignet med mange land.

«Det er imidlertid et unntak; fjørfeproduksjonen. Norskprodusert fjørfekjøtt (kylling og kalkun) er ofte kontaminert med E. coli som er resistent mot cefalosporiner (ESBL) og/eller fluorkinoloner. De resistentebakteriene i fjørfekjøtt er resistente mot bredspektrede antibiotika som i størst mulig utstrekning skal reserveres til behandling av alvorlige infeksjoner hos mennesker», heter det i rapporten.

– Risiko for at mennesker smittes

De skriver videre at matvarer som inneholder resistente bakterier kan være en kilde til økt forekomst av resistente mikrober hos mennesker.

«Foreløpig er det ikke påvist at de resistente E. coli-bakteriene i fjørfekjøttet gir sykdom, men de kan bli en del av menneskers mikrobeflora noe som på sikt kan øke risikoen for infeksjoner med antibiotika-resistente bakterier.»

Sunde mener norsk kylling bør håndteres som et risikoprodukt, og at emballasjen på kyllingprodukter burde merkes bedre enn den gjør i dag.

– Det må vurderes om det burde stå på pakken at kylling er et risikoprodukt og at man bør utvise nitid kjøkkenhygiene og være varsom når man behandler den, sier hun til Nationen.

Les også: – Stoff i hvitløk kan ta knekken på resistente bakterier

– Vet for lite

Animalia, som er et fagsenter for kjøtt- og eggproduksjon, sier til avisa at importørene nå stiller krav om at det ikke skal brukes antibiotika i produksjonen av kyllinger som importeres til Norge.

Fagdirektør Ola Nafstad er ikke umiddelbart enig med Sunde i at kylling bør merkes, fordi han mener man vet for lite per i dag om hvordan bakteriene overlever og hvordan man kan bli kvitt dem.

– Husk god håndhygiene

I sommer meldte Mattilsynet om funn av E. coli-bakterier i kalkunkjøtt.

– Resultatene er bekymringsfulle. Vi vet ikke hvordan disse resistente bakteriene har kommet inn i fjærfeproduksjonen i Norge, uttalte assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet da.

Tilsynet har fulgt med på resistente bakterier siden 2000. Funnene har vært stabile, men ny teknologi viser at forekomsten er langt høyere enn tidligere antatt.

Undersøkelsene viste at omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier.

Mattilsynet minner om at kalkun- og kyllingkjøtt skal gjennomstekes. Man bør vaske hendene før og etter håndtering av kjøtt, og bruke egne redskap til rått kjøtt.

Seksjonsleder for landdyr og dyrehelsepersonell i Mattilsynet, Solfrid Åmdal, sier til Nationen at det foreløpig ikke er aktuelt å slakte ned all kylling med resistente bakterier.

– Et stort tilbakeskritt for menneskeheten

Den raske utviklingen av antibiotikaresistente bakterier regnes som en av de størst truslene mot menneskers helse av både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU.

Frykten er at infeksjoner som i dag enkelt kan behandles med antibiotika, igjen vil kreve mange menneskeliv.

– Man vil gå tilbake til et førkrigsnivå i medisinen. Det vil for eksempel være umulig å gjennomføre transplantasjoner. Dette vil være et stort tilbakeskritt for menneskeheten, har overlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus tidligere uttalt til ABC Nyheter.

Les mer: – En trussel mot moderne medisin

Berild kritiserte nylig Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) for å vende det døve øret til rådene i rapporten fra ekspertutvalget.