Meny

Sauene er mer radioaktive enn noen gang

Sauer på utmarksbeite i Valdres (her Østre Slidre) har aldri tidligere vært så radioaktive. Et godt soppår får skylden. Foto: NTB scanpix
Sauer på utmarksbeite i Valdres (her Østre Slidre) har aldri tidligere vært så radioaktive. Et godt soppår får skylden. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske sauer merker fortsatt Tsjernobyl-ulykken. Årets lam har et høyere bequerel-nivå enn noen gang tidligere.

Nesten 30 år etter Europas verste atomulykke, merker norske sauer og bønder fortsatt virkningene.

Etter at landbruksmyndighetene startet å måle innholdet av radioaktivt cesium i august 1991, har innholdet aldri vært høyere, viser en rapport fra Statens strålevern.

Og det er særlig en besetning i Vestre Slidre i Oppland, som er rammet hardt.

– Etter at vi ble gjort oppmerksomme på dette, har vi skyndet oss å ta dyrene ned fra stølen, sier bonden, Knut Hande, til ABC Nyheter.

Det er i hans 42 dyr på utmarksbeite innholdet er faretruende høyt, viser en statusrapport pr 22. august.

Tidligere år har det vært en økning av mengden radioaktive stoffer, og nok en rapport fra Strålevernet vil komme senere i høst.

Sopp har skylden

Nå er Handes dyr hentet ned fra fjellet og må gå og beite et annet sted noen uker slik at bequerel-innholdet (måleenheten for radioaktiv forurensing) reduseres nok til at de kan leveres til slakt.

– Det er synd at de må hentes ned. For kvaliteten på kjøttet er bedre når lammene kan leveres rett fra fjellet. Det er der de beste og fineste er, sier Hande.

Les også: Giverland lover 550 millioner euro til Tsjernobyl

Både han og Statens strålevern legger skylden på årets fine sommer etterfulgt av regn, noe som har gitt et enormt godt soppår.

«Strålevernet har fått informasjon om at det er mye sopp i Valdres-området og flere steder i Gudbrandsdalen. For eksempel meldes det om stedvis kolossalt med sopp i Otta-området, blant annet av rimsopp som er kjent for å ta opp mye raduioaktivt cesium»

«Den radioaktive forurensningen øker raskt i dyr som spiser disse soppene», konkluderer Strålevernet i sin overvåkningsrapport for sommeren 2014.

Norge var blant de landene utenfor Sovjetunionen som ble særlig hardt rammet av radioaktiv forurensning etter ulykken ved det ukrainske atomkraftverket i 1986.

Oppland verst i år

Deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og de sørlige delene av Nordland fikk mest radioaktivt nedfall, blant annet cesium-134 og -137.

Det første har en halveringstid på bare to år og er dermed borte, mens cesium-137 halveres på ca tredve år og derfor fortsatt bidrar til forurensning av norske landområder.

Besetningene i Nord-Trøndelag og Nordland har et moderat eller lavt nivå. Dyrene i Stor-Elvdal har et høyere nivå enn i fjor, mens det i Alvdal ligger lavere. For Buskerud og Sogn og Fjordane foreligger det derimot bare få måleresultater.

Strålevernet slår fast i sin rapport at «husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensende beitevekster og dette fører til forurensning av kjøtt og melk».

En beregning i 2008 slo fast at Tsjernobyl-ulykken da hadde kostet Norge mer enn 350 millioner kroner , et beløp som nesten var doblet året etter.

– Trodde det skulle være verre

For at kjøtt og melk skal kunne omsettes, må det være under fastsatte grenseverdier. Hvis man kommer over disse, må dyrene gjennom en nedfôringsperiode.

– Vi var redd det skulle være verre, sier sauebonden Knut Hande.

– Det har jo vært en veldig spesiell sommer. I tillegg til at sauene har spist sopp, har det også vært så tørt at de har spist annet gress enn det de vanligvis gjør.

– Det er jo bare å håpe på at det blir lenge til neste gang. Men på den annen side håper vi jo på flere slike sommere, for det skal jo være godt å være menneske også, sier Hande.

PS: Det skal inntas store mengder radioaktiv sopp over lang tid før det får noen effekt på mennesker, og dyrene sjekkes før de slaktes og blir til fårikål-kjøtt og annet.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus