Meny

Listhaug tror robot er framtiden

Statsminister Erna Solberg og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) er på besøk på Rustad gård i Nes på Romerike. Listhaug sier hun er den første landbruksministeren på åtte år som har fått med seg en statsminister på gårdsbesøk. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I framtiden vil roboter ha tatt over melkingen på alle norske melkebruk, mener landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp)

– På lengre sikt blir det det. Det er ganske sikkert, sier Listhaug når hun får spørsmål om det bare blir roboter i norske fjøs framover.

– Og så blir det noen økologiske bønder som kommer til å velge å gjøre det på naturmetoden, forter statsminister Erna Solberg (H) seg å skyte inn.

Ordvekslingen fant sted ved melkeroboten til Bjørn H. Westby på Rustad gård, som ligger i Nes i Akershus.

Westby var så fornøyd med regjeringsskiftet at første kalv født etter valget i fjor ble hetende Erna. Et snaut år etter har det vært nok en fødsel i fjøset.

Den noen timer unge kalven har knapt kommet seg på beina før fjøset invaderes av statsråder og pressekorps tirsdag formiddag. Solberg gir ham navnet Torbjørn, etter sin partifelle og kunnskapsminister.

De er kommet for å se en gårdsdrift som nok er etter Listhaugs hjerte. 

Listhaug skrøt for øvrig av at hun er den første landbruksministeren på åtte år som har fått med seg en statsminister på gårdsbesøk.

– Et vanlig liv

Og Solberg er enig i at satsing på større bruk er viktig både for å øke matproduksjonen i Norge og for å sikre framtiden i landbruket.

– Skal du få neste generasjon til å ta over, må de både ha mulighet til å leve et normalt liv ved siden av og de må ha inntekter nok til å anse det som lønnsomt, sier Solberg.

Samtidig mener hun at man ikke trenger å satse like stort som Westby for å overleve som bonde i Norge.

– Det vil være ulike bruk, du trenger ikke å være stor for å være lønnsomme i Norge, sier hun, og viser til at støtten til gårdsbruk vil variere blant annet med hvor i landet brukene ligger.

– Lov å satse

Westby legger ikke skjul på at han har mer til overs for regjeringens politikk enn landbruksorganisasjonenes. Han er ikke medlem i noen av dem.

Den nye melkeroboten, som det kostet 1,5 millioner kroner å få på plass, kom da han så en ny regjering komme.

– Da skjønte jeg at det var lov å satse på melkeproduksjon i Norge, sier han.

Han forteller at med økningen av melkekvotene kan han slutte med det han kaller «fiktiv samdrift», der han også gjorde bruk av kvotene til nabogården. Nå ser han fram til mindre papirarbeid. Og melkeroboten gjør at han kan øke produksjonen av melk, uten å måtte jobbe mer. Melkeroboten går kontinuerlig og kuene lager mer melk når de melkes oftere. Westby har fem ansatte og en pensjonert mor som medhjelper på gården. Han er ikke bekymret for økonomien, og har tegningene klare for å bygge enda et fjøs, med nok en melkerobot, om han får lov til å øke kvoten enda mer.

De økte melkekvotene er ikke blitt like godt mottatt i hele landbruksnæringen. 

Bondeorganisasjonene frykter at mange småbønder vil synes investeringene som må til er for store, med fraflytting og gjengroing av distriktene som resultat.

Forgjeldet?

I Danmark, der satsingen på store, effektive bruk har kommet mye lenger i Norge, er det nå bekymring for at gjelda i bransjen er så stor at økonomien ikke er bærekraftig.

Men verken Listhaug eller Solberg frykter for en slik utvikling i Norge.

– Når du skal investere og gjøre det større vil det bli færre bruk og større gjeldsandel, men det vil også bli mer lønnsomt, sier Solberg.

– Jeg har tro på at den enkelte bonde gjør fornuftige investeringer og at de foretar de regnestykkene som er nødvendig når du investerer, sier Listhaug. Hun anslår at Westby kan tjene en halv million mer i året på melkeroboten sin.

– Det er en fornuftig investering vil jeg si. Det er slik bønder tenker, legger hun til

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus