Meny

Våpenhvile og fredsplan for Ukraina klar

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Partene i konflikten i Øst-Ukraina har underskrevet en foreløpig fredsplan der våpenhvile inngår som ett punkt.

Ukrainas president Petro Porosjenko, pro-russiske opprørsledere og OSSE bekreftet fredag ettermiddag at en avtale var undertegnet i Hviterusslands hovedstad Minsk.

Utgangspunktet for overenskomsten er fredsplanen til Russlands president Vladimir Putin, hvor våpenhvile er et sentralt punkt.

Porosjenko møtte fredag statsminister Erna Solberg (H) på NATOs toppmøte i Newport i Wales.

– Jeg har akkurat fått vite at kontaktgruppen har undertegnet den foreløpige protokollen, sa Porosjenko, som senere ga ordre om stans i kampene fra klokken 16.

– Det er fantastiske nyheter, var reaksjonen fra Solberg etter Porosjenkos uttalelse.

Les også: Solberg avviser ukrainsk NATO-medlemskap

Stiller krav

Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk understreker at fredsplanen må oppfylle tre sentrale krav: Våpenhvile, tilbaketrekking av «russiske styrker og russiske banditter og terrorister» og gjenopprettelse av Ukrainas grense til Russland.

Samtidig fremholder lederen for de pro-russiske styrkene som har kontroll i byen Luhansk, at de fremdeles søker løsrivelse fra Ukraina, melder nyhetsbyrået Reuters.

Krisen i Ukraina har overskygget alle andre tema på NATOs toppmøte.

Putin kunngjorde denne uken en fredsplan som i utgangspunktet ble møtt med bred skepsis i vestlige land. Hvis våpenhvilen trer i kraft som planlagt fredag ettermiddag, vil det skje omtrent samtidig med at NATO avslutter sitt møte.

Les også: NATO vil utvide mer østover

– Føler sterk støtte

NATO sa torsdag at Russland hadde tusenvis av soldater og flere hundre stridsvogner og pansrede kjøretøyer i Ukraina for å støtte opprøret. Alliansen har lenge krevd full russisk tilbaketrekning fra Ukraina, og norske ledere sier de forventer handling, ikke bare ord fra Putin.

Porosjenko har de siste to dagene møtt en rekke NATO-ledere. Budskapet fra alliansen har vært at NATO fordømmer Russlands annektering av Krim-halvøya og landets involvering i Øst-Ukraina.

– Vi føler sterk støtte. Vi regner med Norge, sa presidenten på NTBs spørsmål om hva han forventer av Norge.

Leder fond

Torsdag ble det klart at Norge skal lede og bidra med penger til ett av fire NATO-fond for Ukraina.

– Fondet dreier seg om omskolering av militært personell, og vi vil bidra med halvparten av fondet på om lag 3,3 millioner kroner, sier Solberg.

Hun understreker at det er viktig at verdenssamfunnet viser solidaritet med Ukraina og yter bistand på områder der Kiev ber om hjelp.

Utenriksministrene i NATO vedtok i juni å opprette fire støttefond som skal bistå med reform i Ukrainas forsvarssektor. Fondene skal også bidra innen logistikk, kommando og kontroll, kommunikasjon og cyberforsvar.

Norge har tidligere bevilget 150 millioner kroner i langsiktig utviklingsbistand til Ukraina, som i flere måneder har vært rammet av en blodig krig. Den har kostet over 2.600 mennesker livet og drevet 1 million på flukt, ifølge FN.

Pro-vestlige krefter tok i februar makten i Ukraina og tvang den pro-russiske presidenten Viktor Janukovitsj til å gå av. Årsaken til folkeopprøret var stor misnøye med at Janukovitsj ikke ville undertegne en samarbeidsavtale med EU.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus