Forsvaret krever In Amenas-soldater for 4177 kroner i lønn

Ett år etter at norske soldater sto klare til å rykke inn under gisselsaksjonen i In Amenas, krever Forsvaret at 12-13 av dem skal betale tilbake deler av lønna.

Det er her snakk om kompensjon og ulike tillegg for oppdrag i utlandet.

Det var i januar 2013 at norske soldater kort varsel måtte reise for å bistå etter at terrorgruppen «Den maskerte brigade», under ledelse av Mokhtar Belmokhtar, hadde tatt kontroll over om lag 800 ansatte ved delvis Statoil-eide gassanlegget i Algerie.

To dager etter at terroristene slo til sendte Forsvaret en Hercules med blant annet spesialsoldater om bord, for å bistå algeriske myndigheter.

Tidligere denne uken kunne Statoil melde at ordinær drift var startet opp igjen ved anlegget. Det var 18 måneder etter overfallet.

– En katastrofe

At Forsvaret samtidig krever tilbake lønn for soldatene som også var i Algerie eller på Sigonella-basen på den italienske øya Sicilia, vekker bestyrtelse i offisersorganisasjonene.

– Omdømmemessig galskap, mener Egil André Aas, som leder Norges offisersforbund (NOF), om Forsvarets opptreden i saken.

Even Mølmshaug i Befalets fellesorganisasjon (BFO) er klar i sin anbefalning overfor Forsvaret:

– Frafall kravet uten tap av tid!

Syv av medlemmene i NFO har fått krav om å betale tilbake mellom 4177 kroner og 9548 kroner etter «oppdrag i Algerie». Et lignenede krav er også sendt til fem-seks medlemmer av BFO.

Les også: Mintes ofrene for terroren i In Aménas

Minst 23 gisler, deriblant fem nordmenn, ble drept under overfallet. Og under den påfølgende frigjøringsaksjonen skal 32 av gisseltakere ha blitt drept.

– Hadde de kommet inn på kontoret, hadde det vært vårt siste sekund, fortalte senere Thure Ingebrigtsen, en av tre norske overlevende om sine opplevelser.

Kravet er «ufravikelig»

Det er i et brev til NOF (datert 2. juli) at Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) krever tilbake det de mener er «feilutbetaling» av kompensasjon ved oppdrag i utlandet.

NOF omtaler det som «registreringer av arbeidstid for ad hoc-oppdrag hvor det var korte tidsfrister».

FLA henviser også kort til § 13 i Statens personellhåndbok og konkluderer tørt at «her fastslås det at ufravikelighetsprinsipp er fastslått». De åpner ikke for noen unntak, men sier at berørte kan få betale tilbake i flere rater hvis «medlemmenes øknomiske situasjon tilsier» det.

NOF anser på sin side kravet som «urimelig» og motsetter seg det. De har bedt om et møte om saken i siste halvdel av september.

– Forsvarssjefen må ta tak i dette og få ryddet opp, mener Eigil Jespersen som er NFOs forhandlingsleder, og som ikke ønsker å kritisere FLA som håndhever regelverket.

Les også: Stephen så kjøretøy med gisler bli sprengt i luften

Hos Befalets fellesorganisasjon (BFO) har fem-seks medlemmer også fått sammenfallende krav. Også her er beløpene under 10.000 kroner, noe deres forhandlingsleder Even Mølmshaug bekrefter.

Han mener Forsvaret opptrer «smålig» i denne saken.

– Her røsker man mennesker ut fra familiene og til et oppdrag hvor risikoen er så stor at Forsvaret må benyttes. Her var det ikke snakk om noe alminnelig transportoppdrag, sier Mølmshaug.

Hele gruppen skal også - etter det ABC Nyheter erfarer - ha ført opp sin lønnskrav etter aksjonen slik de har blitt anbefalt av ledelsen.

– Ikke hvile

At Forsvaret så etter ett års tid mener at dette har vært gjort feil, bør ikke ramme de som var villige til å gjøre en potensielt livsfarlig innsats i Algerie:

– De var på jobb og hadde beskjed om å møte på ti minutters varsel. At man da finner et sted å sove noen minutter i hangaren nær flyet, det kan man ikke kalle hvile, mener Mølmshaug.

Han ønsker ikke å kommentere om noen av soldatene var inne i Algerie eller om de har status som spesialsoldater.