Meny

Tajik advarer mot lettvinte terror-løsninger

– LÆR AV MI6: – Man trenger mer nyansert bilde av hjemvendte fremmedkrigere. Noen vil lete etter måter å komme seg ut av miljøet på. Vi må hjelpe dem med å å komme ut av miljøet, sa Hadia Tajik (Ap), og viste til råd fra tidligere sjef for britisk etterretning,Nigel Inkster. Foto: Kristine Brunmark (ABC Nyheter)
– LÆR AV MI6: – Man trenger mer nyansert bilde av hjemvendte fremmedkrigere. Noen vil lete etter måter å komme seg ut av miljøet på. Vi må hjelpe dem med å å komme ut av miljøet, sa Hadia Tajik (Ap), og viste til råd fra tidligere sjef for britisk etterretning,Nigel Inkster. Foto: Kristine Brunmark (ABC Nyheter)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hadia Tajik (Ap) advarer sterkt mot å slå politisk mynt på terrortrusselen ved tilsynelatende å vise handlekraft. Hun mener forebygging er veien å gå – og viser til råd fra britisk etterretningssjef.

Svært mange av de såkalte fremmedkrigerne i IS (Den islamske stat) kommer fra Storbritannia: Rundt 500 briter skal ha reist til Syria og Irak for å delta i kamper. Mannen som brutalt skal ha skåret strupen over på de to amerikanske journalistene Steven Sotloff og James Foley, er angivelig fra London.

Nylig uttalte den tidligere sjefen for The British Secret Intelligence Service (SIS, tidligere kjent som MI6), Nigel Inkster, at britene i kampen mot voldelig islamisme og terror hadde for få forebyggende strategier.

– Vi må ikke begå den samme tabben som han har gjort, sa Hadia Tajik på et frokostmøte i den liberale tenkesmien Civita i dag.

Les også: Siv Jensen må beklage til Tajik, mener Clemet

Sparket mot politiske motstandere

Tajik sa at det rundt de få ekstreme røstene som er veldig synlig i det norske bildet, til enhver tid står opptil 20 personer som ikke er like synlige. De beundrer de synlige, og har dem som forbilder, men er ennå ingen fare for Norge.

– Det er vår oppgave å sørge for at de aldri blir en fare for landet vårt, sa Hadia Tajik til en fullsatt Kafé Christiania, der også statssekretær Bård Glad Pedersen (H) i Utenriksdepartementet og forskerne Anders Romarheim og Thomas Hegghammer deltok.

Lederen av justiskomiteen kom med et kraftig leggspark til politiske motstandere som tar til orde for å innføre strengere lover om å inndra statsborgerskap – som regjeringen nylig foreslo.

– Vi må stille spørsmålet: Hva er det som gjør Norge tryggere? Ikke: «Hva er det som får meg til å virke handlekraftig?» Eller: «Hva er det som viser at jeg tar dette på alvor?», sa Hadjik, og understreket at det motsatte kunne svekke rettsstaten:

– Ifølge Human Rights Watch har rundt 150 land innført lover mot terror og terrorforebygging som setter rettsstaten på spill. Land som USA og Storbritannia har fått gjentatt kritikk ifra menneskerettighetsorganisasjoner for regler de har innført, sa Tajik, og understreket:

– Dette er med andre ord et felt som egner seg særdeles dårlig for politiske markeringer. Det er ikke bare tryggheten vår som står på spill. Det er også hva slags samfunn vi ønsker å være, sa Hadia Tajik, som for øvrig skrøt av regjerings handlingsplan mot terrorisme og radikalisering.

Les også: Regjeringen presenterer 30 tiltak mot radikalisering

Gråt etter debatt

Sist uke begynte lederen av justiskomiteen å gråte etter en opphetet TV-debatt med Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari, der tema var radikal islamisme med de makabre ugjerningene til Den islamske stat (IS) i Irak og sommerens terrortrussel i Norge som bakteppe.

– Det er rart hvordan en debatt om islamisering og ISIL kommer til å dreie seg om deg og ditt ego. Alt dreier seg om henne og masse påstander fra Frp, sa Keshvari i Debatten på NRK.

Da hadde Tajik vist til at Frps medlem av justiskomiteen, Ulf Lerstein, hadde «likt» en Facebookmelding som hevdet at Ap-politikeren driver med muslimdominans og oppfordrer til halshugging og drap.

I dag omtalte hun det som «elefanten i rommet»; det åpenbare problemet ingen er villig til å diskutere:

– Den siste uken har det gått en debatt om hatytringer. Den debatten har jeg vært en del av. Enkelte har sagt at det har vært en avsporing. Det er jeg ikke enig i. Ekstremisme, fremmedgjøring og hatytringer henger tett sammen, sa Tajik, og la med tydelig adresse til Frp at et hat mot, og en mistenkeliggjøring av, motivene og lojaliteten til helt vanlige norske muslimer, bidrar til fremmedgjøring.

Advarer mot hatretorikk

Hun fortalte at hun kjenner muslimske gutter som når de skal opp til muntlig eksamen eller på  jobbintervju stiller glattbarberte, i frykt for å fremstå som muslimer.

– Et eller annet har disse gutta opplevd i løpet av sitt liv når de lever med den utryggheten. I arbeidet mot radikalisering gjør vi klokt i å alliere oss bredt, særlig med norske, vanlig muslimer. De har innpass og autoritet i miljøer som andre nordmenn ikke nødvendigvis har. De kan fange opp ungdommer i randsonen av ekstreme miljøer, de kan sparre med ungdommene om religion, om identitet og ideologi på andre måter som andre ikke kan. I kampen mot voldelig islamisme er de folkene våre viktigste alliansepartnere, sa Hadia Tajik, og understreket:

– Hatretorikk skyver vanlige, norske personer vekk i fra storsamfunnet. Det svekker den viktige forskjellen som de kan utgjøre. Når vi står midt i vår tids verdikamp, så mener jeg at vi trenger alle de allierte vi kan få, sa Tajik.

Les også: Denne rapperen er mistenkt for å ha halshugget James Foley

Vil styrke PST

Til ABC Nyheter sa hun etter debatten at man også må jobbe innenfor straffesporet, og styrke Politiets Sikkerhetstjeneste. På spørsmål om PST bør få utvidete fullmakter til å drive overvåkning av personer de mistenker kan komme til å bedrive terror, svarer hun:

– Per i dag har ikke PST bedt om den type fullmakter. Hvis de ber om det, må man vurdere det grundig. Når jeg sier i dette fora at man bør styrke sikkerhetstjenesten, handler det om at de skal ha ressursene og forutsetningene for å kunne strafferettslig forfølge personer som i dag har brutt norsk straffelov, sier Tajik til ABC Nyheter.

Hun sier Ap vil gå inn for å øke øremerke midler til forebygging av ekstremisme, og maner også til samarbeid over landegrensene.

– Jeg mener vi må dra lærdom av det andre land gjør. England og London har historisk sett mer erfaring med denne type utfordringer enn det vi har i Norge. Da mener jeg det er naturlig at vi kobler oss på kunnskapsmiljøer som finnes i disse landene. Det er ikke alle hjul vi trenger å finne opp på ny hver for oss, sier Hadia Tajik til ABC Nyheter.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus